Salve Gunnarson Roland

https://www.genealogi.no/folk-pa-agder-1500-til-1560/

Salve Gunnarsson. Salue Gunnarsson hadde engang før 16/8-1539 bygslet gården Foss i Sør-Audnedal av Bergulf på Dolholt i Landvik etter samtykke av Bergulfs sønn Bjørn. Betingelsen var at Salve måtte flytte fra gården dersom Bergulf eller Bjørn siden ønsket å bruke den selv. Avtalen ble på nevnte dato bevitnet av Jens Persson og Peder Tollaksson (DN VI nr. 739, Øyslebø). Salffwee Gwnnarsson ble 8/3-1544 tilkjent retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart i Foss i Sør-Audnedal, som han hadde fått med sin kone Åse Toresdotter. Etter lagmann Nils Klaussons avgjørelse, og etter samtykke fra hans (sviger)-brødre (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal). Salue gunderszen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitneutsagn om retten til Ytre Ågedal i Bjelland (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Salue Gunnarsson oc hans hustru Osse Tores dotter tok 8/1-1555 imot Åse Jonsdotter, Jon Tjelts og Ingeborg Gunnsteinsdotter kjødelige datter, i sitt hus. De lovet da å behandle hennes som sin egen datter mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal). Solue Gunarsson avga 12/4-1556 forklaring om en samtale han noen år tidligere hadde hatt med Torkild Torsteinsson på Rødberg, angående den brune hesten som Gunnar på Årnes fikk for ødegården Saudland (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). Salue Gunnarson tilkjente 24/9-1557, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, Tjodgeir Gunnarsson retten til innløsning av ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Salue Gunarsson kunngjorde 22/3-1559, som nr. 1 av 3 menn, vitnesbyrd av Villum Jakopsson angående noe gods, samt et brev som var blitt brannskadd på Sveige (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

       DE SÅ OG HØRTE UNDERJORDISKE.

Gunnar smed på Foss i Sør-Audnedal flyttet til Sauekroa på Haga. Han bodde alen der. Men det var så fullt av underjordiske folk på Haga i den tiden. Når de spurte han om han ikke var redd, svarte han: "Å, nei. dæ æ så gjille folk. Når æ he lagt mæ om kvellan, så sønge de så inderlig vænt inne i den andra stova."

Side 83 i ATTERLJOM 2 av Tore Bergstøl.

---

Ref. Greipstad Bygdsbok - s. 154 Eiere og brukere af Birkenes. 1516 fikk en Oluf Nielsen stadfestelsesbrev på sitt odelsgods i Birkenes av sin farfar Osmund Guttormsen. Oluf Nielsens far, Nils Osmundsden var i mellomtiden død uden stadfestelsesbrev. Oluf Nielsen fikk en datter, som blev gift med Bjørn Torgeirsen, Rauberg fra Sør Audnedal. Denne datter arvet godset i Birkenes og førte det videre til sønnen Oluf Bjørnsen Spilling, død 1625. Han var gift med Tore Knudsdatter

Vigmostad Bygdsbook, Spilling gård nr. 65 side 321 ff. Han ha,dde ein son som heitte BJØRN TORGEIRSON, (BK2130) født først i 1500 talet. Son hans att var OLA BJØRNSON, (BK2128) som blei g. m. Tore (Tora) Knudsdotter Spilling. Far til Tora, KNUD SALVESON, var son til Salve Gunnarson Foss, g. m. Ase Toresdotter Foss, så derifrå går det og ei ættegrein til Spilling.

Sør-Audnedal bygdebok II:Gard og ætt, side 268

Agder Historielags Arsskrift no.41 (1962/63): Per Seland - Gamle Audnedals-slekter