Severin (Søren) Mortensen Seehuusen de Svanenhielm

Severin de Svanenhielm (Seehuusen) født 1664, død 1726 var stiftsamtsskriver i Bergen i 1711 og hadde dette embetet også i Stavanger og Nord-Norge. Han tilhørte en rik borgerfamilie i Stavanger. Han eide blant annet eiendommen Damsgaard på Laksevåg, der lystgården Damsgård hovedgård ligger og Arnegård i Stavanger. Han skal også ha bygget de eldste delene av denne. Han ble adlet i 1720 under navnet Svanenhielm, som han hadde antatt da han kjøpte Svanøy-godset i 1719.

Våpenskjold

Før adlingen brukte Severin Seehusen et segl med våpenskjold med et kranium lagt på to krysslagte knokler og under en arm fra en sky. Hjelmtegnet er en stående svane med løftede vinger.

I sitt adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en sølv svane (såkalt «talende våpen» for navnet). Det viser trolig til Svanøy. 2. felt gull med et rødt hus. Det kan være et rødmalt hus eller det kan være et murhus. Det kan vise til Damsgård, men kan også være et "talende våpen" for navnet Seehusen. Om det er en avtegning av et virkelig hus vet vi ikke. 3. felt er likt 2. felt, men her er det et sølvhus. 4. felt er likt 1. felt. På hjelmen er hjelmtegnet en sølv svane. Om halsen på hjelmen henger et gull halssmykke festet i et blått bånd.

Kilder

• Norsk Wikipedia: Severin Seehusen Svanenhielm
• munthe.net: Severin Seehusen

Note

Severin Seehusen (født 1664, død 1726) var stiftsamtsskriver i Bergen i 1711 og hadde dette embetet også i Stavanger og Nord-Norge. Han tilhørte en rik borgerfamilie i Stavanger. Han eide blant annet eiendommen Damsgaard på Laksevåg, der lystgården Damsgård hovedgård ligger og Arnegård i Stavanger. Han skal også ha bygget de eldste delene av denne. Han ble adlet i 1720 under navnet Svanenhjelm, som han hadde tatt da han kjøpte Svanøy-godset i 1719.

(By Irene Røyneberg)

Adlet 'de Svanenhielm' 1720. Eide Svanøy Hovedgods fra 1720
Var vellykket handelsmann i 1702. Severin ble adlet 20 Des 1720 etter at han tok over Svanøy Hovedgods, etter å ha ervervet Damsgaard Hovedgods like før. Han kom i få år etterpå i en bunnløs kassamangel på over 100 000 riksdaler, og Kongen overtok godset.