Sigurd Guttormson Galte på Torsnes, d.e.

Sigurd Guttormsen den eldre på Torsnes

Bruker og eier på Torsnes fra ca 1300 til ca 1330

• ca 1270 Sigurd var sønn av Guttorm Kalvsson, moren er ukjent
• Sigurd var gift med Sigrid Guttormsdatter fra Nesheim, de hadde sønnen Guttorm
• 1306 Sigurd Guttormsen nevnes første gang i skifte etter svigerfaren, storbonden Guttorm Ivarsen på Norheim, Kvam. Sønnen Ivar skifter farsarven sin mellom seg og sine to svogere. Peter og Sigurd på vegne av sine hustruer.
• 1312 Sigurd på Torsnes utsteder vitnemål om "delesgang" mellom Kalvanes og Dritvik på vegne av sin bror Nikolas, Sigurd på Øystese, på egne vegne, og 5 andre menn. Grensene angis.
• 1314 Sigurd er til stede på Øvre Bø i Fjellberg i gravølet etter Askjell, Ingegjerd fra Agas mann. Her er han sammen med Ivar på Norheim, Peter på Sandvin, Torgaut på Aga, Ingegjerds far, og flere andre stormenn.
• 1317 Sigurd på Torsnes nevnes den 28. februar 1317 i den velkjente prosessen om naust tomtene på Sandvin.

Mange nye opplysninger om slektene på Torsnes og Sandven er funnet i København. Førstearkivar (senere professor) Lars Hamre har skrevet en viktig artikkel i NST 1950. I et av brevene finnes Sigurd på Torsnes' segl. Dette viser 3 liljer i hjørnene av skjoldet. Under et skinnbrev i Bergens Museum (DN.III,153.) finnes også hans segl. Det er interessant at våpenet i dag er brukt som modell for Ullensvangs kommunevåpen.

1409, den 18. april på Talgje i Ryfylke er det utstedt et diplom, der står det at Torsnes er en gård i Jondal sogn som i over hundre år har hatt adelige privilegier og vært bebodd av Galtunger. Deres etterkommere bor der nå, men de kalles nesten bønder.

I diplomet kunngjør seks lagrettemenn at folket på Torsnes har eid en skogteig i Knarrevik mellom Årvik og Årsand. Her blir slekta til Bård og Sigurd Guttormsønner ramsa opp i seks tidligere generasjoner: 1. Viking, 2. Inga hans datter 3. Guttorm Kalvson, hennes sønn, 4. Sigurd Guttormson, 5. Guttorm Sigurdson, 6. Sigurd Guttormson og 7. Bård og Sigurd Guttormsøner. Den den gamle Torsnesætta kan føres tilbake til ca 1200. Merk at generasjon nr. 1, 2, 3, 5 og (kanskje) 6 ovenfor ikke er kjent fra andre kilder. Presentert av Lars Hamre i en artikkel i «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift»

Kilde:

1. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Dato: 20 Februar 1306. Sted: Norheim
2. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Dato: 18. april 1409.1 Sted: Talgje2 (i Ry-fylke)
3. http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Sigurd%20Gutto...

--------------------------------

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Skifte etter Ivar Guttormssön skifter Fædrenearven med sine Svogre Peter og Sigurd, der paa sine Hustruers Vegne erholde forskjellige Gaarde i Hardanger imod Gaarden Norheim m. m., som Ivar fik uskiftet. Dato: 20 Februar 1306. Sted: Norheim [i Vikör.]

2 menn (i Hardanger) utsteder vitnemål om delesgang mellom Kalvanes og Dritvik foretatt av Sigurd på Torsnes, på vegne av sin bror Nikolas, Sigurd på Øystese, på egne vegne, og 5 andre menn. Grensene angis.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Diplom 10. august 1311-9. august 1312.

I et Diplom fra 1409, merkelig nok (?) utstedt på Talgje i Ryfylke, er datert den 18. april 1409 og lyder i oversettelse slik:

«Alle menn som ser eller hører dette brev sender Viking Eirikson, Aslak Torkelson, Ketil Erlandson, Viking Gudleikson, Gunnar Askjellson og Tore Sigurdson, lagrettesmenn Guds og sin hilsen, idet de gjør kjent at vi vet det for sant det som fedrene våre sa oss og likeledes de eldste menn som bodde i Varaldsøy skiprede og Jondal sogn, og ikke annet har hørt gjete, enn det at Torsnesmennene, den ene etter den andre som her blir nevnt: Viking og Inga, hans datter, Guttorm Kalvson (hennes sønn) og Sigurd Guttormson, Guttorm Sigurdson, Sigurd Guttormson, Bård og Guttorm Sigurdsønner, eier og har eid Knarreviksskogen ut til gjelet ved Årsand og inn til Årvik ... mellom fjell og fjord som evindelig eiendom, den ene etter den andre som vi før har nevnt. Vi førnevnte lagrettesmenn har aldri hørt gjete eller nevnt at Torsnesmennene gav («guldo») eller solgte til noen, men at hver, den ene etter den andre, har arvet fornevnte skog Knarrevik, som ligger i Ænes sogn og Varaldsøy skiprede i Sunnhordland, og til sant vidnesbyrd om dette satte vi våre segl på dette brevet som var satt opp torsdag første sommerdagen i det 20de styringsåret til vår herre Eirik med Guds nåde Norges konge».

Velde har følgende kommentar til dokumentet:

«Dette interessante diplom viser 7 generasjoner som må ha eid og bodd på Torsnes. Diplomet synes å være utstedt for å bevise odelen til Knarrevik skog. Ved en lagmannsdom i 1411 ble da også Torsnes-mennenes krav på skogteigen godkjent. Den første vi får rede på av ætta, er Viking. Han må rimeligvis være født omkring 1180-1200. Viking har datteren Inga gift med en mann som het Kalv. De hadde sønnen Guttorm Kalvson. Vi vet ikke mer om noen av disse enn at de må ha eid Torsnes. Guttorm Kalvson har den ovenfor nevnte sønn Sigurd Guttormson som bruker det nevnte våpen. De må ha tilhørt ei stormannsætt som synes å ha forbindelse med storætter i Ryfylke siden det nevnte brev er utstedt på Talgje. Sigurd Guttormson nevnes første gang i 1306 i skifte etter storbonden Guttorm Ivarson på Norheim, Kvam».

Guttorm Norheim hadde sønnen Ivar og dessuten datteren Ingebjørg, som var gift med Peter på Sandvin. En annen datter (Sigrid?) var gift med Sigurd Guttormson på Torsnes. At Sigurd må ha vært gift med Ivar Guttormsons søster, fremgår av alt det jordegods hans ætt eier etter Guttorm på Norheim.

KIlde: http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Sigurd%20Gutto...

Iflg VFS må han ha levd fra ca 1270 til ca 1330.

Mange nye opplysninger om slektene på Torsnes og Sandven er funnet i København. Førstearkivar (seinere også professor) Lars Hamre har skrevet en viktig artikkel i NST 1950 om de funn han gjorde. I et av brevene finnes Sigurd på Torsnes' segl. Dette viser 3 liljer i hjørnene av skjoldet. Under et skinnbrev i Bergens Museum (DN.III,153.) finnes også hans segl. Det er interessant at våpenet i dag er brukt som modell for Ullensvangs kommunevåpen. Innholdet er utydelig, (H.J. Huitfeldt-Kaas: "Norske Sigiller fra Middelalderen", første bind, nr. 183) men en kan lese av omskriften GVD .... MI, som Huitfeldt-Kaas fyller ut til Gudthormi, som må være farsnavnet. Han må da hete Sigurd Guttormsen.

Dette bekreftes av et annet diplom av 1409, som gjengis under Viking Torsnes. Sigurd på Torsnes bruker et helt annet våpen enn det lendermannsætta fra Mel brukte. Men seglet er det samme som lagmann Sigurd Brynjulvson brukte, jfr. gravskrifta fra Ullensvang kirke.

Sigurd Guttormsen nevnes første gang i 1306 i skifte etter svigerfaren, storbonden Guttorm Ivarsen på Norheim, Kvam.

Guttorm Norheim hadde sønnen Ivar og dessuten datteren Ingebjørg, som var gift med Peter på Sandvin. En annen datter (Sigrid?) var gift med Sigurd Guttormson på Torsnes. At Sigurd må ha vært gift med Ivar Guttormsons søster, fremgår av alt det jordegods hans ætt eier etter Guttorm på Norheim.

Velde forteller at Sigurd i 1314 er til stede på Øvre Bø i Fjellberg i gravølet etter Askjell, Ingegjerd fra Agas mann. Her er han sammen med Ivar på Norheim, Peter på Sandvin, Torgaut på Aga, Ingegjerds far, og flere andre stormenn. Sigurd på Torsnes nevnes den 28. februar 1317 i den velkjente prosessen om nausttomtene på Sandvin".

Kilder:

• Olav Kolltveit: "Jondal i gamal og ny tid", 1953 (s. 55-57).
• Berge Velde: "Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter", 1957.
• Odd Handegård: "Vår felles slektshistorie", 2004 (s.301-304).