Sigurd Unneberg

Sigurd Unneberg
Birthdate:	1899
Birthplace:	Slagenveien, Tønsberg, Tønsberg, Vestfold, Norway
Death:	June 29, 1983 (83-84) Rodeløkka, Oslo, Oslo, Oslo, Norway
Place of Burial:	Oslo, Oslo, Oslo, Norway
Immediate Family:	Son of Hans Unneberg Husband of Karla Unneberg Father of Private
Occupation:	Bygdebokforfatter, Akershus Brannkasse

Managed by:	Private User
Last Updated:	April 27, 2022

View Complete Profile

view all

Immediate Family

Glåmdalen 11.1.1973 - https://www.nb.no/items/c1eeac4d52bca8bfccf7b8f84ec678d6?page=6&searchText=%22Reidar%20Klevenberg%22

Karla Unneberg

wife
Private

child
Hans Unneberg

father

About Sigurd Unneberg

Leksikonartikler om Sigurd:

Sigurd Hanssen Unneberg ble født i 1899 i Slagen i Tønsberg, nær de fire Unneberg gårdene i Sandefjord: Unneberg gård, Herre-Unneberg gård, Lille Unneberg gård og Vestre Unneberg gård.

Sigurd vokste opp noen hundre meter fra selveste Oseberg gårdene! og OSEBERG GRAVHAUGEN, og var guttunge på 4 år da Osebergskipet ble funnet, og 5 år da utgravingen ble gjennomført. Alle de fantastiske gravfunnene i Osebergkvinnenes høvdinggrav: i dag utstilt på Vikingskip museet på Bygdøy - må ha eksplodert hjernen til unge gutten Sigurd, og antent en livsvarig flammende interesse for lokalhistorien i området rundt hans forfedres slektsgårder: Unneberg gårdene i nabobygda Sandefjord. Sigurd forstod jo som ung gutt, at det har hans egne forfedres aner som lå hedret: gravlagt i gravhaugene omkring ham i Tønsberg området. Og som nå var avdekket i Oseberg gravhaugen, etter 1000 års hvile der. Brennende ønske om å vite mer om disse forfedrene hans, resulterte i hans livslange arbeid med skriving av bygdebøker: hele 9 stykker! En formidabel prestasjon, gjort på fritiden ved siden av hans ordinære jobb.

Utgravingen av Osebergskipet

Den store oppdaginga Då bonden på Lille Oseberg i Vestfold stakk spaden i den store gravhaugen på garden sin, støytte han på noko heilt uvanleg. Bonden varsla arkeologen ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo og to dagar seinare var arkeolog Gabriel Gustafson på plass. I grava fann Gustafson fleire skipsdelar dekorert med vikingtidas mønster. Arkeologen blei sikker i si sak, gravhaugen var ei skipsgrav frå vikingtida.

Spennande utgraving Utgravinga av Oseberghaugen starta sommaren etter, i 1904. Bak rekkverket stod folk og følgde ivrig med medan mannskapet grov fram skipet og dei fabelaktige gjenstandane som fanst i det. Etter kvart som dei grov seg nedover i jordlaga kom det fram ei vogn, sledar, senger, telt, kister, bøtter, kar og masse andre flotte gjenstandar. Du kan sjå den lange lista over alt som blei funne i Oseberggrava ved å klikke på det vesle biletet øvst til høgre.

Gåtefulle Oseberg Men etter utgravinga sat arkeologane att med fleire uløyste gåter. Kven var gravlagd i det flotte skipet? Når fann gravlegginga stad? Kvifor fekk dei døde så mange gravgåver? Og kva skulle dei brukast til? Det var mykje å forske på og framleis har vi ikkje svar på alt.

Kilder Osebergskipet og utgraving av Oseberg gravhaugen:

Navnet Unne'berg; Berg = fjell, åskam, høyde i landskapet, som de norrøne folk var svært begeistret for, der de ofte anla sine Hov for norrøn gudehedring: som Frøy'hov gård, Hov'in gård og Tor'eid gård; samt bygdeborger for forsvar: Bårhaug gård (Borg'haug bygdeborg). Unne = samme navnstamme som R'unn'i/e og F'unn'i/e, samt H'enn'i/e som alle er gardsnavn fra Nes på Romerike området i Viken (se lokalkart under bilder), der Sigurds kone Karla Eie var født og vokste opp. Alle disse gårdene: Unneberg gård, Runni gård, Funni gård og Henni gård, er anlagt og bosatt fra Romertiden/Folkevandringstiden (om ikke enda tidligere), og før Vikingtiden, og bærer norrøne navn.

Kilder gårdsnavn:

Unn er eit kvinnenamn som går tilbake til det norrøne Unnr. Namnet er truleg laga til verbet unna som tyder ‘elske’: https://snl.no/Unn
Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætten. Etymologisk betyr Frøy "herre", og han var en av de viktigste gudene i før-kristen nordisk tro: https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8y
Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin. Hans viktigste rolle var å opprettholde verdensordenen. Han var også tordenguden og rådde over været: https://no.wikipedia.org/wiki/Tor
Horg (norrønt hǫrgr, flertall hǫrgar) er en norrøn betegnelse på et offersted eller en form for alter i førkristen tid i Norden. Horg henger sammen med hov i den betydning at begge er former for kultsteder: https://no.wikipedia.org/wiki/Horg_(kult)

Sigurd døde 29. juni 1983 i Oslo, på Rodeløkka i villaen sin der.

Sigurd var en bygdebokforfatter som har skrevet omfattende gårds- og slektshistorier for Vestfold-kommunene Hof, Botne, Våle, Ramnes og Nøtterøy. Se publikasjonslisten nedenfor, med eksterne lenker til bygdebøkene i fulltekst, på Nasjonalbiblioteket.

Han flyttet omkring 1920 til Oslo og var ansatt ved Akershus Brannkasse i 44 år. Unneberg var æresmedlem av Vestfold historielag.

Vestfold historielag ved Olav Hoff skrev i 1972 en beærende biografi om Sigurd H. Unneberg, som nedenfor er gjengitt i sin helhet og ordrett: Lokalhistorikeren Sigurd H. Unneberg Av Olav Hoff, 1972

Vestfold historielag er Sigurd H. Unneberg stor takk skyldig. Hans nitide granskerarbeid på spesialfeltet, gårds- og slektshistorie i midtre Vestfold, utøvd con amme under delvis vanskelige arbeidsvilkår, avtvinger den største respekt. Unneberg som er født 1898 i Slagen, i Tønsberg, kom som 23-åring til Oslo, der han til nådd aldersgrense har hått sitt virke som assurandør, senere kasserer i Norges Brannkasse. I Oslo begynte han straks å nytte sin fritid til arkivundersokelser. Og naturlig nok var det slektsgården Unneberg i Slagen som ble utgangspunktet. I 1930-årene ble han så av professor Oscar Albert Johnsen knyttet til Sem og Slagen bygdebok og utarbeidet gårds- og slektshistorien for perioden etter 1700. I 1953 kom Unnabergs verk om gårder og slekter i Botne. Gardshistorien for Våle forelå i 1961, for Hof i 1964. I 1970 var Ramnes bygdebok ferdig, i 1971 er Nøtterøy gårds- og slektshistorie fullført. Unneberg har også skrevet enkelte avsnitt av Sem og Slagen kulturhistorie. I Vestfoldminnet finner vi fra hans hånd artikler om bygdeviser i Vestfold, og han har æren for utgivelsen av Peter Clausson: Jarlsberg Grevskabs Beskrivelse 1743 (Vestfold Historielags skrifter nr. 1, Tønsberg 1933). Carl Berners historikk over Sem kirke i Vestfoldminne 1951 grunner seg i det vesentlige på Unnebergs samlinger. Professor Reidar Th. Christiansen sier at når det i det hele er mulig å skrive om folkeminner i Sem og Slagen, skyldes det Unnebergs etnologiske opptegnelser. Han har villig øst av sitt overflødighetshorn ut fra et inngående kjennskap til livet i Vestfold i gamle dager, står det i en artikkel av Erling Bøe om Spelmenner i Vestfold. Som verdig arvtaker etter Lorens Berg er Sigurd H. Unneberg valgt til æresmedlem av Vestfold Historielag.

Kilde: https://vestfoldhistorielag.no/knowledge-base/lokalhistorikeren-sig...

Sigurd Unneberg skrev veldig mye hele sitt liv. Han jobbet mye med bygdebøker. Han bodde med familien i en liten leilighet i Suhms gate ved Bislett i Oslo, som hadde to soverom.

Hans kone Karla Eies bror: Eiler Eie Eiler Eie bodde også i et rom i denne leiligheten i Suhms gate før Eiler giftet seg med Kari Eie Private. Sigurd brukte det ene soverommet, som han og kona Karla og dattera Signe delte, som kontor, og satt der inne "hele døgnet" og skrev på bygdebøker.

Senere kjøpte Sigurd Unneberg en villa på vakre Rodeløkka i Oslo, med sin landlige småbysidyll:

Sigurd hadde en meget liten slekt, og interesserte seg kanskje derfor for konen Karlas slekt, som var mye større. Sigurd hadde slekt i Uvdal, nedenfor Geilo. I begravelsen hans kom det noen få slektninger fra Tønsberg.

Sigurd skrev på 1930-tallet en bok: Eie-slekten i Nes på Romerike og dens nærmeste sidelinjer: Eie er slekten til hans kone Karla Eie. Boken ble avsluttet april 1939.

Eie-slekten skal visstnok være i slekt med Sonia Hennie (muligvis 8. ledd). Det viser seg at Eie-slekten er langt lengre ut i slekt med Sonja Henie, to ganger via inngifte - og så 15. slektsledd bakover.

Alle opplysningene i Sigurds bok: Eie-slekten i Nes på Romerike og dens nærmeste sidelinjer, er ført inn i slektstreet på Geni av Ronny Eie.

Her er forordet som Sigurd skrev til boken: Eie-slekten i Nes på Romerike og dens nærmeste sidelinjer.

For noen år siden foretok jeg endel undersøkelser av Eie-slekten med de nærmeste sidelinjer. Jeg måtte avbryte arbeidet på grunn av vikigere gjøremål. Hovedtrekkene i det hittil innsamlede materiale meddeles ganske kort på de følgende sider.

Jeg har gjennemgått de viktigste kilder som finnes i Oslo. Derimot har jeg ikke fått gjennemgått kirkebøkene for de siste 100 år, som beror hos sognepresten i Nes. Dessuten beror kirkebøkene for Sør-Odal i arkivet på Hamar, og i disse finnes nok mange oplysninger som er nødvendige for en fullstendig fremstilling av slektshistorien.

Jeg har derved ikke fått knyttet alle trådene mellem familier som jeg har hørt skal være av samme familie, f.eks. Hylterud, Henie m.fl. - Det stemmer at Sonja Henie har slektstilknytning: se slektslinjen under bilder.

Oslo i april 1939. Sigurd H. Unneberg

Sigurd Unnebergs imponerende publikasjoner, med eksterne lenker til Nasjonalbibliotekets fulltekst utgaver av bygdebøkene hans:

Våle bygdebok. 1 1 : Gårds- og slektshistorie / ved Sigurd H. Unneberg: https://www.nb.no/nbsok/nb/588161dd24e8ec531783963d9b69e56e?lang=no#0
Våle bygdebok. 1 2 : Gårds- og slektshistorie / ved Sigurd H. Unneberg: https://www.nb.no/nbsok/nb/1afe83bf0f5505c6ef9b71a66df768aa?lang=en#0
Botne bygdebok. 1 : Gårds- og slektshistorie, Unneberg, Sigurd H., 1953: https://www.nb.no/items/cf7375aed3e715c85440202e5a850fd1?page=0&sea...
Nøtterøy : gårds- og slektshistorie. 1, Unneberg, Sigurd H., 1971: https://www.nb.no/items/5a650b9810f395aa5bccb806515cdc5b?page=0&sea...
Nøtterøy : gårds- og slektshistorie. 2, Unneberg, Sigurd H., 1971: https://www.nb.no/items/d18f04201798223ced87a15d5a276ce6?page=0&sea...
Hof bygdebok. 1 1 : Gårds- og slektshistorie, Unneberg, Sigurd H. | Hof, 1964: https://www.nb.no/items/659be053ec33cf4972bf9d9465501aea?page=0&sea...
Hof bygdebok. 1 2 : Gårds- og slektshistorie, Unneberg, Sigurd H. | Hof, 1964: https://www.nb.no/items/c15efc5a719a2c78505e0de076f6bc83?page=0&sea...
Ramnes Bygdebok. 2 2/1 : Gårds- og slektshistorie, Unneberg, Sigurd H. | Ramnes | Holt, Christoffer, 1970: https://www.nb.no/items/e6a344be5267a8660b8fc1e19d1e9017?page=0&sea...
Ramnes Bygdebok. 2 2/2 : Gårds- og slektshistorie, Unneberg, Sigurd H. | Ramnes | Holt, Christoffer, 1970: https://www.nb.no/items/b7d78a2d65926497fb8e62fe09324e7b?page=0&sea...

Kilder:

http://www.xn--familiertter-2jb.no/2169.html
Unneberg sted i Tønsberg: https://www.yr.no/nb/v%C3%A6rvarsel/daglig-tabell/1-46895/Norge/Ves...

Om Sigurd Unneberg (Norsk)

Leksikonartikler om Sigurd:

Sigurd Hanssen Unneberg ble født i 1899 i Slagen i Tønsberg, nær de fire Unneberg gårdene i Sandefjord: Unneberg gård, Herre-Unneberg gård, Lille Unneberg gård og Vestre Unneberg gård.

Sigurd vokste opp noen hundre meter fra selveste Oseberg gårdene! og OSEBERG GRAVHAUGEN, og var guttunge på 4 år da Osebergskipet ble funnet, og 5 år da utgravingen ble gjennomført. Alle de fantastiske gravfunnene i Osebergkvinnenes høvdinggrav: i dag utstilt på Vikingskip museet på Bygdøy - må ha eksplodert hjernen til unge gutten Sigurd, og antent en livsvarig flammende interesse for lokalhistorien i området rundt hans forfedres slektsgårder: Unneberg gårdene i nabobygda Sandefjord. Sigurd forstod jo som ung gutt, at det har hans egne forfedres aner som lå hedret: gravlagt i gravhaugene omkring ham i Tønsberg området. Og som nå var avdekket i Oseberg gravhaugen, etter 1000 års hvile der. Brennende ønske om å vite mer om disse forfedrene hans, resulterte i hans livslange arbeid med skriving av bygdebøker: hele 9 stykker! En formidabel prestasjon, gjort på fritiden ved siden av hans ordinære jobb.

Utgravingen av Osebergskipet

Den store oppdaginga Då bonden på Lille Oseberg i Vestfold stakk spaden i den store gravhaugen på garden sin, støytte han på noko heilt uvanleg. Bonden varsla arkeologen ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo og to dagar seinare var arkeolog Gabriel Gustafson på plass. I grava fann Gustafson fleire skipsdelar dekorert med vikingtidas mønster. Arkeologen blei sikker i si sak, gravhaugen var ei skipsgrav frå vikingtida.

Spennande utgraving Utgravinga av Oseberghaugen starta sommaren etter, i 1904. Bak rekkverket stod folk og følgde ivrig med medan mannskapet grov fram skipet og dei fabelaktige gjenstandane som fanst i det. Etter kvart som dei grov seg nedover i jordlaga kom det fram ei vogn, sledar, senger, telt, kister, bøtter, kar og masse andre flotte gjenstandar. Du kan sjå den lange lista over alt som blei funne i Oseberggrava ved å klikke på det vesle biletet øvst til høgre.

Gåtefulle Oseberg Men etter utgravinga sat arkeologane att med fleire uløyste gåter. Kven var gravlagd i det flotte skipet? Når fann gravlegginga stad? Kvifor fekk dei døde så mange gravgåver? Og kva skulle dei brukast til? Det var mykje å forske på og framleis har vi ikkje svar på alt.

Kilder Osebergskipet og utgraving av Oseberg gravhaugen:

Navnet Unne'berg; Berg = fjell, åskam, høyde i landskapet, som de norrøne folk var svært begeistret for, der de ofte anla sine Hov for norrøn gudehedring: som Frøy'hov gård, Hov'in gård og Tor'eid gård; samt bygdeborger for forsvar: Bårhaug gård (Borg'haug bygdeborg). Unne = samme navnstamme som R'unn'i/e og F'unn'i/e, samt H'enn'i/e som alle er gardsnavn fra Nes på Romerike området i Viken (se lokalkart under bilder), der Sigurds kone Karla Eie var født og vokste opp. Alle disse gårdene: Unneberg gård, Runni gård, Funni gård og Henni gård, er anlagt og bosatt fra Romertiden/Folkevandringstiden (om ikke enda tidligere), og før Vikingtiden, og bærer norrøne navn.

Kilder gårdsnavn:

Unn er eit kvinnenamn som går tilbake til det norrøne Unnr. Namnet er truleg laga til verbet unna som tyder ‘elske’: https://snl.no/Unn
Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætten. Etymologisk betyr Frøy "herre", og han var en av de viktigste gudene i før-kristen nordisk tro: https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8y
Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin. Hans viktigste rolle var å opprettholde verdensordenen. Han var også tordenguden og rådde over været: https://no.wikipedia.org/wiki/Tor
Horg (norrønt hǫrgr, flertall hǫrgar) er en norrøn betegnelse på et offersted eller en form for alter i førkristen tid i Norden. Horg henger sammen med hov i den betydning at begge er former for kultsteder: https://no.wikipedia.org/wiki/Horg_(kult)