Sofie Josefine Greiner

Josefine (Káre-Fiiná) ble alene med to barn, etter at første ektemann døde av hjernehinnebetennelse i januar 1944. I tillegg mista ho yngste sønn Trygve, bare 4 uker etter farens bortgang, og satt alene igjen med dyp sorg og eldste sønn Eilif. Han ble senere funnet druknet i Drammenselva som 18-åring. Ingen vet fortsatt hva som egentlig hendte.

Så kom tvangsevakueringa som startet 28.okt 44. Sammen med foreldre og søsken rømte de til skogs, nærmere bestemt Joggi, oppfor Morssajággi. Her bygde de seg 2 torvgammer, en for seg og en for dyrene. Et par-tre familier til fra bygda gjorde det samme, og det ble et lite samfunn her oppe. De var heldige siden høsten var mild og fin. Til slutt ble de funnet av tyskerne i november, og fikk 5 min varsel om å forlate stedet og følge med. De ble ført til Billefjord til det store tyske transportskipet "Adolf Binder" , hvor de ble stuet som slaver i lasterommene. Det var kaldt, de var nesten uten mat og drikke og sanitærforholdene var elendige. Dysenteri og difteri spredde seg, og mange døde. Første stopp var Tromsø, deretter Narvik og Trondheim. I Trondheim bodde de på Katedralskolen og fikk de utdelt klær og fikk stelt seg litt. Herfra ble folk sendt til hele Sør-Norge.

Familien havnet i Elnesvågen hos familien Arthur Kobbevik, som tok godt i mot dem og de levde her til juni 1945. Da tok hjemlengselen overhånd og de vendte tilbake til et brannherjet Finnmark og bodde første tida i fjøskjelleren som tyskerne hadde spart. Den ble nedvasket og bygd tak over, og tjente som bolig til "bårdstua" stod ferdig utpå vinteren.

De var hjemme igjen og rustet seg til en ny epoke i livet. Josefine fortsatte arbeidet ho hadde hatt før krigen, som kokke for Veivesenet, denne gang med veien til Børselv. Her traff ho Sverre, som i mange år hadde hatt et godt øye til henne. Det ble ekteskap i 1948 og 4 barn i løpet av 5 år.