Sogneprest Lauritz Sverdrup

Stedsnavnet ble skrevet Schwerderup i 1463 og Swerubt i 1587. Det kommer av mannsnavnet Sver (Sverre) og -drup, samme ord som -torp (svensk) og tilsvarer til en viss grad -rød/rud (norsk og sørsvensk) og betyr rydning/utflytterbebyggelse. Stedsnavnet har altså ingen sammenheng med ordet sverd.

Som slekten Sverdrups eldste kjente stamfar regnes Peder Michelsen, kongens fogd i Idd og Marker ved Halden i 1624. Hans barn tok slektsnavnet Sverdrup. Fogd Peder var oldefar til den yngre stamfar, Peter Jacob Sverdrup.

Den delen av slekten Sverdrup som er mest kjent starter med Peter Jacob Sverdrup på Laugen i Nærøy (født i Hærø, 1728–95), sønn av Jørgen Andersen Sverdrup og Margrethe Pedersdatter Angell. Han er den yngre stamfar for de nåværende Sverdruper. Han var utdannet jurist og kom i 1748 til Nærøy i Namdalen, – opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående Else Marie Meyer, kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og sogar flere kirker. I 1763 kjøpte han Laugen, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells. Han giftet seg 2. gang i 1761 med Hilleborg Margrethe Schultz, datter av den formuende godseier Jacob Schultz i Romsdalen. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 riksdaler.