Sophus Bugge

Kilder:

• http://snl.no/Sophus_Bugge
• http://snl.no/.nbl_biografi/Sophus_Bugge/utdypning

Sophus Bugge, født i Larvik, norsk språkforsker. Professor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap, særlig gammelnorsk, ved Universitetet i Oslo fra 1866. Hans vitenskapelige innsats fikk grunnleggende betydning for den norrøne filologien og studiene av runeinnskrifter. For utforskningen av Edda-diktene la han grunnlaget med sin utgave fra 1867 (Norrøn fornkvæði). Resultatene av runeforskningen er samlet i verket Norges Indskrifter med de ældre Runer (3 bd. 1891–1924, bd. 2 og 3 under medvirkning av Magnus Olsen), hvor han påviser at språket i disse innskriftene er nordisk (urnordisk).

I slutten av 1870-årene la Bugge frem en ny oppfatning av hvordan Edda-diktningen og den norrøne mytologien hadde oppstått og om dens forhold til klassisk og kristen litteratur. Hans Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse (2 bd., 1881–96) vakte diskusjon og brøt med romantikkens syn på mytene som fellesgermansk arv. Mange av hans ideer er forlatt, men de gav likevel rikt grunnlag for senere forskning. Bugges studier i norrøn mytologi og litteratur ble fortsatt med Helgedigtene (1896), Bidrag til den ældste Skaldedigtnings Historie (1894) og Norsk Sagafortælling og Sagaskrivning i Irland (1901).

Bugge spente som forsker over hele den filologiske vitenskap. Han utgav og gransket norske folkeviser (Gamle norske Folkeviser, 1858), skrev om norske og svenske dialekter, om gammellatinske komedier, om middelalderlitteraturen, om steds- og personnavn, om keltisk tradisjon og kultur. Han beskjeftiget seg også med en rekke felter i historisk og sammenlignende språkvitenskap, men hans arbeider her var metodisk tvilsomme og uten kontakt med samtidens forskning og har ikke satt noen spor etter seg.

https://www.youtube.com/results?search_query=Sophus+Bugge