Susanne Hansdatter Malling

Peter Tidemand Malling, født 20. november 1807, fødested Strømsø (nå Drammen), Buskerud, død 19. april 1878, dødssted Kristiania. Boktrykker og bokhandler. Foreldre: Kjøpmann Michael Malling (1776–1834) og Maren Elisabeth Klein (1777–1856). Gift 1) 22.3.1836 med Ingeborg Theodora Iversen (1811 (døpt 22.9.)–8.1.1838), datter av lensmann Peder Iversen (1769–1844) og Marthe Johannesdatter Bye (1779–ca. 1848); 2) 17.8.1843 med Elisabeth Marie Moe (18.12.1807–24.2.1854), datter av stiftamtsskriver Hans Moe (1767–1814) og Susanna Malling (1781–1856); 3) 23.12.1856 med Betsy Wilhelmine Andrea Marie Cappelen (18.8.1828–12.12.1903), datter av sorenskriver Johan Henrik Cappelen (1795–1850) og Hanna Sophie Manthey (1805–81). Svoger av Johan Henrik Cappelen (1838–1900).

Peter T. Malling var en foregangsmann som boktrykker og bokhandler, avisutgiver og forlegger omkring midten av 1800-tallet.

Etter skolegang på Strømsø gikk Malling på Drammens latinskole, men han var mer interessert i “den typografiske kunst” enn i gamle klassikere og begynte i lære hos Drammens første boktrykker, Carl F. Rode. Da han var utlært (1827), reiste han til Amsterdam, der moren hadde familie, og fikk plass som setter ved et større trykkeri. Høsten 1829 ble han ansatt som faktor i Hans T. Winthers boktrykkeri og litografiske anstalt i Christiania. 1835–38 var han faktor i det nye Guldberg og Dzwonkowskis trykkeri, men allerede fra nyttår 1838 hadde han også sitt eget firma. 1840 kjøpte han dessuten Ludvig Risums trykkeri og flyttet med det til Tønsberg.

Etter halvannet år kom Malling tilbake til Christiania, og 5. juli 1842 tok han borgerskap som boktrykker. Dessuten drev han bokhandel og forlag. I Nederland hadde han satt seg inn i teknikk og praksis for utgivelse av illustrerte ukeblad, og hos Winther stod han for produksjonen av det illustrerte Norsk Penning Magazin. Hos Guldberg og Dzwonkowski ledet han trykkingen av det illustrerte Skilling-Magazin.

Allerede fra november 1829 begynte Malling med forlagsvirksomhet på egen hånd. Han utgav praktiske håndbøker, koke- og legebøker og annen allmennyttig litteratur. En arv fra en onkel (på morssiden) i Storbritannia gjorde det mulig å utvide virksomheten fra 1837. Januar 1839 begynte han å utgi Dagbladet, en tidende for handel, skipsfart, næringsveier og politikk, men den politiske interessen var blitt mindre, og bladet gikk inn allerede i april. I Tønsberg utgav han en ny avis, Tønsbergs Mercur, til 1841.

Samtidig som Malling drev trykkeri i Tønsberg, fortsatte han sin forlagsvirksomhet i hovedstaden. Han hadde tidligere kjøpt en betydelig eiendom ved Sværdfegerbakken (nå Nedre Vollgate), der han samlet virksomheten og dessuten bygde privat bolig (til Præstegaden). Forlaget var lenge det største i landet, med 15–20 bøker årlig mot slutten av 1840-årene. Både trykkeriet og bokhandelen var blant de ledende, også etter grunnleggerens død.

Det var kvalitet og bredde over utgivelsene. Det var mange som utgav eldre religiøse skrifter, men Malling kom med nye bøker for et kresent publikum. Hans skolebøker var for den høyere skolen. På vegne av universitetet utgav han den norske almanakken 1846–59 og (sammen med Cappelen) 1866–76. Opplaget var oppe i mer enn 60 000. Flere av universitetets fremste professorer, som P. A. Munch og C. R. Unger, var blant Mallings vitenskapelige forfattere, og han stod for en rekke offentlige utgivelser.

I en årrekke ledet Malling også Norges Banks seddeltrykkeri. I 1860-årene utgav han både diktsamlingen Symra og Norsk grammatik for Ivar Aasen, og senere Norsk ordbog. Han utgav atskillige skjønnlitterære bøker og gjorde især en innsats for kvinnelige norske forfattere. Allerede i 1820-årene var han blitt kjent med Henrik Wergeland og utgav flere av hans skrifter. Første nummer av Tønsbergs Mercur ble åpnet med et dikt av Wergeland, og dikteren var bladets Christiania-korrespondent.

Malling hadde stor arbeidskraft og en uvanlig virketrang. Han var blant stifterne av den første bransjeorganisasjon 1840 (den bestod bare noen få år) og Den norske Bokhandlerforening 1851, der han først var visefomann og så formann fra 1870 til sin død. Nordisk faglig samarbeid opptok ham sterkt. I tillegg til private verv var han medlem av Christiania formannskap og bystyre. Han var høy frimurer og dels solgte, dels donerte eiendom til Frimurerlosjen. Fra 1873 var hans sønn, skipskaptein Theodor Malling, en kort tid med i firmaet. To år senere ble trykkeriet solgt; det fortsatte under navnet Det Mallingske Bogtrykkeri. Forlag og bokhandel ble etter Mallings død overtatt av to medarbeidere, G. Kr. Johannessen (Parmann) og Carl Petersen, og gikk snart inn i en ny vekstperiode.

Kilder og litteratur

Den norske Bokhandlerforening (utg.): Vore formænd 1851–1926,1926

O.-S. Andersen: Bilder av bokhandelens historie gjennom hundre år,1950

G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer 1640–1940,1983

H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie,bd. 3, 1986

samtale med dir. Peter T. Malling, Bygdøy, Oslo (oldebarn)

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Maleri av Halfdan Strøm, u.å.; Den norske Bokhandlerforening, Oslo; gjengitt i Vore formænd

Tegning; gjengitt bl.a. i Folkebladet nr. 8/1890

mor: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010786692