Sven Olson Hognestad

Han er ikke sønn til Olav Eivindson ført på Garborg. Er truleg nok sønn til en Olav. jfr Hognestad i Time; jfr g og æ bok 2 s 426, Time,

Det er heller ikke noe klart belegg for i disse bøkene at Sven Olsen Hognestad er etterkommer av Eivind (skulle evt da ha vært farfar til Sven med følgende: Eivind- så Olav og så Sven)

Han er fyrste gong nemnd som lagrettemann i 1613 og var mykje nytta som lagretsmann seinare.

Sven Hognestad var ein rik mann. Forutan 1 pund kornskuld i Hognestad hadde han 2 1/2 vett i Høyland, 6 vetter i Grødheim, 3 vett i Årrestad, alt i Time, dertil 5 vetter i Grødaland i Nærbø, 2 1/2 vett i Ævestad i Varhaug og 1 pund smørskuld i Eikelandsdalen i Heskestad.

Grødheim var pantegods og alt det andre var odelsgods.

I 1645 er enkja ført som brukar.

Sven var hovudmann i aksjonen mot Gabriel Kruse i 1618-20-åra, og sat ei tid arrestert i Stavanger.

Alfred Hauge, Gamle Jæren, s. 107-108.

Mons Time

Om Mons Time, den sterke mann som bodde på gården Time i Haugs skibrede, har der til de seneste tider gått frasagn.
Efter sagnet å dømme må han ha vært en rett velstående bonde, og dessuten i besittelse av kjempekrefter, en egenskap som i de dager mere enn noe annet kastet glans over en mann og bevarte hans navn og minne.

Der lever ennu på Jæren folk, som skal nedstamme fra Mons Time, og sterke menn har der til det siste vært blandt hans etterkommere. Om Mons fortelles der at han en gang bar merren sin oppover en bratt hålke, som hun ikke kunne gå da hun ikke var skarpskodd, og at han en julekveld bar en full øltønne på nakken fra Time til Løge, da det under julesviren falt ham inn å ville traktere sine naboer på Løge med en styrkedrikk.

Imidlertid var der i 1619- året blandt bøndene på Jæren inntrådt en stor misnøye med hensyn til forskjellige skatters pålegg og inndrivelse, og efter sigende var der en avgift som de påstod seg fritatt for, og nektet å betale.

De egentlige ledere av bevegelsen mot påleggets betaling var de snedige og tenksomme menn som nøt almuens fulle tillit: Sven Hognestad og Aanen Njaa, og som i saken støttedes av formående og ansette menn på Jæren, hvoriblandt Sterke Mons Time.

Til lagtinget den 14. september 1619 var Sven Hognestad og Aanen Njaa stevnet for å gjøre rede for sitt forhold, og en mengde bønder fra Jæren og Dalane fulgte med til Stavanger, og de svor hinannen å stå last og brast sammen.

Tingdagen, mens Sven og Aanen var inne på rådstuen og hadde sin sak fore i retten, utspredtes der blant de utenfor stående det rykte at retten ville la Sven og Aanen belegge med jern og bolt som opprørere. Herover ble bøndene rasende og trengte inn i rådhusets forstue under ville skrik og trusler, for å komme de to inneværende til hjelp.

Dog, å trenge seg inn med makt så ikke videre innbydende ut for bondehopen, for ti knekter, væpnet med skarpslepne hellebarder, sto foran rettssalens dør og gjorde front mot de inntrengende bønder. Litt på avstand, utenom hellebardenes rekkevidde under trusler og forbannelser forlangte de adgang til rettssalen.

Da bøndene, skremte av den væpnede makt, ikke vågde å gå på, trengte den kjempesterke Mons Time seg frem, efterfulgt av Ola Salte, Rasmus Njaa, Paal Opstad og Oluff Kvia.

De presset i en håndvending vakten tilbake mot vegg og dør og brøt knektene hellebardene ut av hendene. Rasmus Njaa oppildnet kameratene ved tilrop:"Trekk knivene, gutter, og stikk tyvpakket ned!"

De som andre bønder, som ikke brøtes med vakten, forsøkte å slå rådstudøren inn, men heldigvis fikk Sven Hognestad og Aanen Njaa trenge seg ut, og da bød da sine kamerater og sambygdinger å være rolige, da alt skulle bli ordnet i all minnelighet, og retten hadde behandlet dem selv med all forekommenhet og høflighet. Den rasende bondehop ble da med ett stille, og de forføyde seg bort uten å foreta seg noe videre lovstridig. Såvidt vites ble der ingen sak reist mot urostifterne.

Men lensherre, velbårne Gabriel Kruse, lot dog - efter hva der berettes i Stavanger rettsprotokoller, bind I, utgivne ved rektor A.E. Erichsen, oppta et forhør den syvende oktober 1619, hvorved følgende forklaring ble avgitt:

" Velbaarne Gabriel Kruse hadde latt stevne Oluff Knudsen, Per Hovmand og åtte andre for aa vidne hva opprør " Bønderne af Jæderen og Dalerne gjorde, nu paa Korsmisdag her paa indre Raadstuedør.

De bekjendte at da Sven Hognestad og Aanen Njaa var i rette inde paa Raadstuen, kom den menige Almue, en stor Antal, indtrængendes paa dem og truede og undsagde at ville de slaa Raadstuedøren ned i Spig, og sagde de dem selv at have betalet Raadstuen og tog med Vagten i Hellebarderen sa dersom Sven Hognestad og Aanen Njaa ikke havde talet ud af Døren til Almuen, da ville de endeligen have slaget Raadstuedøren ned.

En af Vagten berettede at han kjendte nogle af Almuen, nemlig Rasmus Njaa, Mogens Time, Povel Obstad, Oluf Kvie, som holdt sig næst Døren og stødte Vagten tilrygge, at de hverken kunde faa Døren i eller af.

Jon Smed beretted at han hørte Rasmus Njaa spørge, om Nogen havde Knive."

Rettsforklaringen er slapp og lite uttømmende, og er vel nærmest foretatt for et syns skyld, da tildragelsen var av den art at øvrigheten og lensherren fant seg best tjent med å få den neddysset, noe som i slike tilfeller ikke så sjelden forefalt.

Gard og Ætt i Time, s. 145, nr. 60a

Gard og Ætt i Time, s. 145, nr.61 Bruk nr. 8 Hognestad

Alfred Hauge, Gamle Jæren, s. 107-108.

GEDCOM Note

Time, Hognestad 145.61 og 60a.Han var truleg son til Olav Eivindson Hognestad. Han må vera fødd før 1590 og død før 1635. Han er første gong nemnd som lagrettemann i 1613 og var mykje nytta som lagrettemann seinare. Han var truleg gift med Marite Halvardsdtr. Njå. Born: