Sverre Richard Hveding

GEDCOM Note

<p style="text-align: left;" dir="ltr">Tale holdt av Ketil Hveding i hans begravelse:</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Kjære <strong style="mso-bidi-font-weight: normal;">onkel</strong>, som Sissel og jeg gjerne har kalt deg, <strong style="mso-bidi-font-weight: normal;">bestefar</strong> som våre barn har kalt deg, <strong style="mso-bidi-font-weight: normal;">oldefar</strong> som Linnea som representant for neste generasjon ville kalt deg, og <strong style="mso-bidi-font-weight: normal;">samboer</strong> som du kanskje aldri ble kalt, men som du i praksis var, fordi du ikke hadde noe sterkt ønske om formelt å gifte deg.   </p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Du var nok egentlig ikke imot å gifte deg som sådan,du var jo tross alt forlovet med min mor, men du mislikte oppmerksomhet rundt din person. </p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">For - du var ikke den som satte deg selv i sentrum, men likevel,du var sosial og likte å ta del i andres selskap. </p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Som en fantastisk historieforteller, så ble du nok om du ville det eller ei, litt mer i sentrum enn du selv var klar over. Nå er det ikke du som skal fortelle historien, nå er det vi som skal fortelle <strong style="mso-bidi-font-weight: normal;">din</strong> historie.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Du ble født 15.juli 1934, som den siste i en barneflokk på tre. Rigmor, Christian og du. Mor Christiane fra Ytterøya og far, som også het Sverre, fra <strong style="mso-bidi-font-weight: normal;">byen</strong> Levanger. Ja, for det poengterte du mange ganger, du var fra byen, og du var ifølge deg selv en «byramp». For deg, nærmest en hedersbetegnelse.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Øverby’n og Nerby’n, Kirkegata og ikke minst Sjøgata var sentrale steder i ditt barnlige opplevelsesrom. Hva fantes det ikke av fantastiske muligheter for en nysgjerrig guttegjeng.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Okkupasjonstiden ble for deg et vell av nye spennende opplevelser. Når tyskerne angrep Norge, så ble du sammen med din mor og søsken sendt til Ytterøya for en kort periode. Hos besteforeldrene i Øvre-Vandsvika fikk du oppleve livetpå landet. For alltid fikk du et sterkt forhold til Ytterøya, og hadde gjennom resten av livet gleden av å opprettholde kontakten til gården og øya.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Historiene om hvordan dere fikk tak i en kano fra tyskerne, men at du og din bror ble uenige om eierforholdet og sagde den rett og slett i to for å løse den konflikten, var en yndet historie. En annen historie var når fra da dere krøp innventilasjonssjaktene i Sagas Hall og stjal spekepølser og ridestøvler, men tatt av tyskerne og ført til lensmannskontoret. </p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Også en gryende forretningsånd var du innom, der brukte sykkeldekk og slanger som var for dårlige til å repareres ble kastet og gravet ned i bakgården før krigen, men gravd opp igjen og solgt i butikken under krigen.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Det var mye som skjedde i og rundt Sjøgata 14 hvor du vokste opp. I gården bodde det mange familier, og her var det en mangeartet næringsaktivitet. Spesielt bilverkstedet og bensinstasjonen må ha lokket deg. Du elsket motorer og mekanikk. Og da var det vel også naturlig at bilskolen i Trondheim ble en naturlig videreføring av din utdannelse.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Deretter lokket større utfartstrang, og på begynnelsen av 50-tallet ble du motormann i den norske handelsflåten. En tid du åpenbart drømte deg tilbake til, og du ble helt blank i øynene når du snakket om eksotiske opphold på bl.a. Cuba, Filippinene, Panama, Japan og i USA. </p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Tilbake i Norge gikk ferden videre inn i forsvaret. Her tjenestegjorde du i kavaleriet på Trandum. Du var ikke like blank i øynene når du fortalte om denne tiden. Og i alle fall ikke, når du senere ble en del av militærpolitiet, og fikk bl.a. i oppdrag å stå midt i Kirkegata å dirigere trafikken. Å stå slik på utstilling, det var ikke deg.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Etter forsvaret så startet du i din fars forretningsvirksomhet. Kjøretøy var naturlig nok din største interesse, og igjen var historiene mange. Det er utrolig hvor stort og omfattende du fikk det lille bilverkstedet til å fremstå i våre barnesinn. At bilverkstedet bl.a. besto av lastebiler fra melkefabrikken som sto med panseret åpent langs fortauskanten i Sjøgata, det var noe vi fant ut av senere.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Som etter hvert voksen så var det vel ikke like mye rampete spenning som i barndommen, men med fjerne reisemål i bagasjen så fristet det kanskje å hente hjem noen av de eksotiske vesenene du hadde møtt på din ferd. I alle fall så fikk Levanger sin sprell levende Marekatt (apekatt) som svingte seg mellom lysekroner og gardinbrett, og var et voldsomt trekkplaster når den sto i butikkvinduet. Etter den viltre marekatten ble det anskaffet betydelig roligere vesener når skilpadder, fugler og fisker ble en del av husholdet.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Du var ikke spesielt interessert i sport. Likevel ble sport en etter hvert svært så sentral del av livet ditt. Bilverkstedet ble nedlagt, og det ble mer og mer fokus på sportsbutikken. Her var nok sykler og ikke minst mopeder og motorsykler det mest spennende for din del. Og så leketøy da. Ja, for du ble aldri eldre enn at leketøy og ikke minst barn fasinerte deg. Du bygde tog- og bilbaner og du var netthendt og likte å bygge modellbåter. </p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">For oss ungene var du en fantastisk lekekamerat når du la deg ned på gulvet og bygde Lego og kjørte matchbox-bil. Jeg husker spesielt en jul, da du mente det var for lite leker som lå under juletreet. Da gikk vi ned i butikken, fant en bilbane du mente vi måtte teste ut, og etter at vi hadde gjort det, så ble den pent pakket ned igjen og solgt videre. Det var viktig at vi testet bruken av hva vi skulle selge!</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">På midten av 70-tallet så kjøpte du ditt egethus på Korenhaugen. På en måte realiserte du din fars drøm om å bo akkurat der. Du var i det hele tatt svært flink til å ta vare på din mor og din far. Du viste en fantastisk omsorg for dem, og ofret mye for at de skulle ha det best mulig på sine eldre dager. </p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Samtidig var du som en helt naturlig del av vår lille familie på fire. Du var nesten alltid med når vi dro til Frosta, på Ytterøya, eller andre steder. Vi hadde én bil på deling. Og vi var med deg når du inviterte til båtturer på fjorden. I vår lille familie var vi ikke fire personer. Vi var fem.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">På begynnelsen av 80-tallet så mistet du både din bror Christian og dine foreldre. En brå overgang, og spesielt savnet av din bror var stort. Dere var som erteris, og utfylte hverandre på butikken, på verkstedet og gjennom all verdens byggeprosjekter. Fremtiden ble nå svært annerledes, på godt og vondt.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">For Sissel og meg så kunne vi ikke fått en bedre «reservefar». Den rollen hadde du jo allerede fra før. Og i stedet for å bo i hvert sitt hus, og kikke på hverandre over plena, så var det vel mer naturlig at min morog du samlet dere under samme tak. Det var den naturligste ting i verden.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">I butikken og i Kirkegata 15 gjorde du etter hvert flere tiltak.Du renoverte bygget og du utvidet butikken. Sport var likevel ikke det du trivdes best med. Du likte deg best på verkstedet, og etter lange arbeidsdager i butikken så gikk du kveld etter kveld nedover igjen for å tilbringe mange timer med å reparere sykler og mopeder. Du tappet deg helt for overskudd, og på 90-tallet solgte du butikken videre. En tilværelse somutleier og vaktmester passet deg bedre. Og vi som kjøpte og bygde hus har også svært mye å takke deg for. Utallige timer ble lagt ned gjennom bistand fra to dyktige og flittige hender.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Etter hvert ble familien større og du gikk inn i rollen som bestefar. Du satte utrolig pris på oss alle, og ikke minst de du var bestefar til. Du engasjerte deg, du var opptatt av hva de holdt på med, og du satte utrolig pris på besøk. Og ditt lune vesen var noe vi i rundt deg satte pris på. Du var slik bestefedre skal være.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Dessverre ble helsen etter hvert dårligere. Tobakken haddesatt sine spor, og dette ble din store forbannelse. Ikke greide du å få startet gressklipperen lengre, og det ble kjøpt inn en motorisert gressklipper med selvstarter du kunne sitte på. Endelig følte du deg nyttig igjen, og du kjørte rundt, helt til du tråkket på feil pedal og falt hodestups nedigjennom en trapp og ned på en vei. Da kom du selv frem til at fra nå av ble du passasjer i bilen. Kroppen hadde fått seg en ny kraftig omgang.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Dere har vært glad i å reise. Du besøkte din søster Rigmor i Canada. Videre reiste dere Europa på kryss og tvers, og opplevde en masse som dere delte med oss andre. Opplevelsesrik ble også den siste utenlandsturen til Montenegro. Her fikk du hjertesvikt og havnet på et lokalt sykehus. En vanvittig historie der du overlevde ved hjelp av galgenhumor, livsmot – en god reiseforsikring og litt bistand.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Siden det har du gått ut og inn av sykehuset. Du har ifølge deg selv rekorden for antall kreftbehandlinger på Sykehuset Levanger, og når du kom tilbake på avdelingene så ble du ønsket velkommen tilbake med en klem av betjeningen.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Du bar deg aldri. Du takket alle som hjalp deg. Å være på sykehus var som å være på hotell fortalte du oss. Likevel var det jo hjemme du naturligvis likte deg best. Og du bodde hjemme helt frem til like før jul. Da ble utfordringene for store.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Ved Staup Helsehus ble du tatt svært godt imot. Du visste nok at dette var endestasjonen, og kanskje derfor gledet du deg så voldsomt til årets julefeiring. Du feiret juleaften med oss, og hjemme hos oss andre juledag så hadde du hele storfamilien omkring deg.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Et friskt hode på en sliten kropp ville så gjerne, men maktet ikke mer.</p> <p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Ditt minne vil leve videre i våre hjerter. </p> <p style="text-align: left;" dir="ltr"> </p>