Syprian Augustinussøn Flor

Cyprian har muligens vært eldste sønn av herr Augustinus, med mindre Ambrosius har vært den eldste. Han ble gift vinteren 1598-99, og med sin ukjente kone har han etter alt å dømme hatt i alle fall fem barn. Nå er nær sagt det eneste holdepunktet (foruten sosiogeografiske forhold) for å peke ut mulige barn av Cyprian Hemnes selve navnet «Cyprian». Rent generelt må fornavn og «oppkalling» ansees som et høyst upålitelig argument for paternitet. Det man i ettertid kan rekonstruere som «oppkallingsregler» (eller endog finne omtalt som «regler» i samtidige berettende kilder), kan i de enkelte familier vise store avvik. I dette aktuelle tilfelle står vi dog overfor det enestående forhold at Cyprian Augustinussen på Nordre Hemnes sannsynligvis var den første bærer av navnet Cyprian i Norge noensinne, eller i det minste i den her aktuelle region. Cyprian var bruker på Nordre Hemnes i Høland fra senest 1600, og nevnes her enda i 1630. Men i 1631 har Jens - utvilsomt sønnen - overtatt på Hemnes. 23.05.1610 var Cyprian Hemnes med og valgte representanter fra Høland til hyldningen av prins Christian, og som lagrettemann satte han sitt segl under fullmaktsdokumentet. Blant de valgte utsendingene fra Høland var lensmannen, Arne Hellesjø. I perioden 1612 til 1622 omtales Cyprian Hemnes som lensmann i Høland. Cyprian skattet kun som leilending, men i 1615 oppføres «Ciprianus Hembnes» som eier av 14 lispund i Olberg, 8½ lispund 1 remål i Hjellebøl, og 3 lispund i Rud. I alle fall de to første gårdene lå i Høland, og samme år eide Erik Nes (vestre) nøyaktig like mye i Hjellebøl som Cyprian. Det kan tyde på slektskap mellom Cyprians hustru og Erik Nes eller hans hustru. I 1622 bøtet Cyprian hele 135 rd fordi han - som ektemann - hadde «beligget» Siri Jonsdotter, dvs. Kronen har konfiskert hans halvdel av fellesboet til Cyprian og hans kone. I 1624 eide Cyprian Hemnes intet jordegods, og parten i Olberg ser da ut til å være overtatt av oppsitteren Sjur Olberg. Cyprian døde omkring 1630, kanskje som offer for pesten.

GEDCOM Note

Cyprian Augustiniusson Flor, f. ca 1570 i ?, dåp ? i ?, d. etter 3. februar 163 i ?. muligens eldste sønn av herr Augustinius, med mindre Ambrosius var den eldste. Gift vinteren 1589/99, og med sin kone av ukjent navn har han etter alt å dømme hatt i allefall fem barn. Han levde mellom 1600 og 1630 på Nordre Hemnes, Høland, Akershus; Han var bruker av Nordre Hemnes fra senest 1600, og nevnes ennå i 1630. Men i 1631 har Jens, utvilsomt sønnen, overtatt.Cyprian skattet kun som leilending. Men i 1615 oppføres Ciprianus Hembnes som eier av 14 lpd i Olberg, 8 1/2 lpd og 1 remål i Hjellebøl, samt 3 lpd i Rud. I alle fall de to første gårdene lå i Høland, og samme året eide Erik Nes (vestre) nøyaktig like mye i Hjellebøl som Cyprian. Det kan tyde på slektskap mellom Cyprians hustru og Erik Nes eller hans hustru. I 1624 eide Cyprian Hemnes intet jordegods, og partene i Olberg ser da ut til å være overtatt av oppsitter Sjur Olberg. I 1621/22 bøtet Cyprian hele 135 rd. fordi han, som ektemann hadde "beligget" Siri Jonsdotter, dvs. Kronen hadde konfiskert hans halvdel av fellesboet til Cyprian og hans kone.

Han var lagrettemann. Cyprian Hemnes var 23.5.1610 med og valgte representanter fra Høland til hyldningen av prins Christian. Som lagrettemann satte han sitt segl under fullmaktsdokumentet den 23. mai 1610. Han var i skattelistene omtalt som lensmann i Høland 1612 og 1622. Men han omtales også i 1624. Det siste året skyldes kansje etterslep i regnskapene. For i august 1624 var Simen Enger lensmann. Døde kansje som offer for pesten som herjet i området i og omkring Christiania i 1630. Den forhindret blant annet biskopens visitas det året. Cyprian Hemnes levde ennå 3. februar 1630 da han sammen med to andre menn utstedte et brev om beskaffenheten til Grepperud i Hemnes. Han giftet seg med NN, gift ? i ?.

Kilde Finn Sollien

GEDCOM Note

Cyprian har muligens vært eldste sønn av herr Augustinus, med mindre Ambrosius har vært den eldste. Han ble gift vinteren 1598-99, og med sin ukjente kone har han etter alt å dømme hatt i alle fall fem barn. Nå er nær sagt det eneste holdepunktet (foruten sosiogeografiske forhold) for å peke ut mulige barn av Cyprian Hemnes selve navnet «Cyprian». Rent generelt må fornavn og «oppkalling» ansees som et høyst upålitelig argument for paternitet. Det man i ettertid kan rekonstruere som «oppkallingsregler» (eller endog finne omtalt som «regler» i samtidige berettende kilder), kan i de enkelte familier vise store avvik. I dette aktuelle tilfelle står vi dog overfor det enestående forhold at Cyprian Augustinussen på Nordre Hemnes sannsynligvis var den første bærer av navnet Cyprian i Norge noensinne, eller i det minste i den her aktuelle region. Cyprian var bruker på Nordre Hemnes i Høland fra senest 1600, og nevnes her enda i 1630. Men i 1631 har Jens - utvilsomt sønnen - overtatt på Hemnes. 23.05.1610 var Cyprian Hemnes med og valgte representanter fra Høland til hyldningen av prins Christian, og som lagrettemann satte han sitt segl under fullmaktsdokumentet. Blant de valgte utsendingene fra Høland var lensmannen, Arne Hellesjø. I perioden 1612 til 1622 omtales Cyprian Hemnes som lensmann i Høland. Cyprian skattet kun som leilending, men i 1615 oppføres «Ciprianus Hembnes» som eier av 14 lispund i Olberg, 8½ lispund 1 remål i Hjellebøl, og 3 lispund i Rud. I alle fall de to første gårdene lå i Høland, og samme år eide Erik Nes (vestre) nøyaktig like mye i Hjellebøl som Cyprian. Det kan tyde på slektskap mellom Cyprians hustru og Erik Nes eller hans hustru. I 1622 bøtet Cyprian hele 135 rd fordi han - som ektemann - hadde «beligget» Siri Jonsdotter, dvs. Kronen har konfiskert hans halvdel av fellesboet til Cyprian og hans kone. I 1624 eide Cyprian Hemnes intet jordegods, og parten i Olberg ser da ut til å være overtatt av oppsitteren Sjur Olberg. Cyprian døde omkring 1630, kanskje som offer for pesten.