Matching family tree profiles for Syver Andersen Yn
view all 17
Immediate Family
-
-
-
mother -
father
-
brother -
brother
-
sister -
sister
-
brother
-
brother
-
stepmother
-
half brother
About Syver Andersen Yn
Bruker av Funni
Kilde Nes Gardshistorie bind IV, side 99
Funni gård
Funni gård i Nes bygdebok bind 4
Funni ligger for seg sjøl på ei åpen, vakker slette øst for den store Funnifossen i Glomma. Elva er grense for gardsområdet i vest og nord (en 1100 meter) mot Bjertnes gård, Heberg gård og Frogner gård. I vest er Funnievja og bekken gjennom hagaskogen dele mot Branderud gård, Folberg gård og Branderud gård igjen. I sør går delet etter samme bekken og over vannskillet til bekken som renner motsatt veg. Her ligger gardene Folberg, Smedsrud og Sandåker sør for delet. Sauebekken danner østgrense mot Sandåker ned mot Glomma til en kommer til Hunsebettet, et jordstykke Sandåker fra gammalt har hatt vest for bekken. Kongsvingerbanen går i hele eiendommens lengde og tar i alt 45 mål av innmarka. Jorda er over alt leire. Matjordlaget er leirmold med steinblanding langs Glomma (rester av morene) . Ellers er det sandmold, og mojord på det som er dyrket de siste 15-20 åra. I sør mot evja er det leirloms. Lendet er stort sett slett, men med noen hauger og lier, mest sør på eiendommen. Om lag 30 mål er bratt og tungbrukt.
Gardsnavnet var på gammalnorsk Funduei6, og første ledd var altså Funda, som må ha vært et bekkenavn. Helst var Funda den bekken som nå kalles Sauebekken. I Meråker i Trøndelag er det ei elv som heter Funna, og ved den ligger Garden Fundaunet. Det gardsnavnet blir uttalt med d, men her er uttalen nå Fu'nni, og har vært det fra omkring år 1500. Skrivemåten av navnet har vært Funduei5 (1226), Fundeit (1393), i Fundeidi (1396), i Fwnde (1499), Ffwndeyd (1520), Fundenn (1557), Funde (1578) , Fundeidt (1594), Fundett (1617), Funden (1666, 1723). I bygdeboka blir Funni brukt — etter uttalen. Den trykte matrikkelen fra 1904 har Fundi.
Funni blir nevnt første gang i sagaene. I mai 1226 drog kong Håkon Håkonsson oppover Romerike med både hær og flåte. 35 skip ble trukket over land fra Oslo til Øyeren, og derfra drog de oppover Glomma. Det var i borgerkrigens tid, og sagaen. forteller: «Ribbungene hadde tatt vegen østover elva. Birke-beinerne satte da etter dem og drog skipene over et eid som heter Fundueid, og kom til en gard som heter Fulu» (i Sør-Odal nær delet mot Vinger). Der stod kampen, og ribbungene ble jagd bort. «Kongen snudde da nordover og opp på Hedmark. Skipene drog de over Fundueid og derfra opp i Mjøsa.»
Funni ble ryddet i eldre jernalder, og etter de vanlige opplysninger vi bygger på, lå ikke garden øde etter svartedauen. Disse «vanlige opplysningene» er spesielt foringsskatten fra omkring 1530. Den ble lagt på garder som var i bruk da, og de aller fleste gardene som ble forlatt, kom det ikke brukere på igjen før fra omkring 1550 og utover. Disse gardene betalte ikke foring, så vi kan seinere lett skille dem ut som gjenryddede ødegarder. Det viser seg imidlertid at en rekke garder hadde en kortere ødetid etter svartedauen. Disse gardene er det vanske-lig — og oftest umulig — å skille ut fra dem som var i bruk hele tida. Ved tilfeldige opplysninger kan det være mulig å gjøre det. F.eks. får vi gjennom et bevart diplom vite at ødegarden Glosli i Nittedal i 1447 ble bygslet til en mann som skulle rydde garden og bygge opp igjen husa. Seinere hører vi aldri noe om at Glosli hadde ligget øde, og foringsskatten ble lagt på garden. Et tilfeldig bevart dokument gir oss opplysning om ødetida. For Funni er ikke noe slikt dokument bevart, men derimot er det et sagn som sier at garden lå øde etter svarte-dauen og ble ryddet på nytt på 1400-tallet (se brukere nedafor). Garden ble da «funden» igjen, derav navnet sier sagnet. Skrivemåten av navnet har helt fra 1600-tallet for det meste vært Funden, og den formen har slektsnavnet som er avledet av gardsnavnet ennå. Sagnet forteller at alle gardene på øststranda av Glomma fra Grue gård i Nes (over 1 mil sør for Funni) til Stomperud i Sør-Odal (21/2 mil nord for Funni) lå øde etter svartedauen. Seinere kom det folk på Seter i Sør-Odal og på Drognes gård i Nes, sier sagnet. Også i et sagn fra Odalen er Funni nevnt. Der heter det at Funni gård, Røyser gård og Stomperud gård var granner engang. Røyser var to garder øst for Seter gård i Sør-Odal, rett overfor Maarud gård, men ble lagt ned etter svartedauen og har aldri blitt garder igjen. Av det sagnene forteller, er det ikke så mye vi kan kontrollere, men vi kan slå fast at omkring år 1500 lå de fleste gardene mellom Funni gård og Stomperud gård på øststranda av Glomma ennå øde etter svartedauen. De som var i bruk da, var Funni gård, Sandåker gård og Eie gård.
Om Syver Andersen Yn (Norsk)
Bruker av Funni
Kilde Nes Gardshistorie bind IV, side 99
Funni gård
Funni gård i Nes bygdebok bind 4
Funni ligger for seg sjøl på ei åpen, vakker slette øst for den store Funnifossen i Glomma. Elva er grense for gardsområdet i vest og nord (en 1100 meter) mot Bjertnes gård, Heberg gård og Frogner gård. I vest er Funnievja og bekken gjennom hagaskogen dele mot Branderud gård, Folberg gård og Branderud gård igjen. I sør går delet etter samme bekken og over vannskillet til bekken som renner motsatt veg. Her ligger gardene Folberg, Smedsrud og Sandåker sør for delet. Sauebekken danner østgrense mot Sandåker ned mot Glomma til en kommer til Hunsebettet, et jordstykke Sandåker fra gammalt har hatt vest for bekken. Kongsvingerbanen går i hele eiendommens lengde og tar i alt 45 mål av innmarka. Jorda er over alt leire. Matjordlaget er leirmold med steinblanding langs Glomma (rester av morene) . Ellers er det sandmold, og mojord på det som er dyrket de siste 15-20 åra. I sør mot evja er det leirloms. Lendet er stort sett slett, men med noen hauger og lier, mest sør på eiendommen. Om lag 30 mål er bratt og tungbrukt.
Gardsnavnet var på gammalnorsk Funduei6, og første ledd var altså Funda, som må ha vært et bekkenavn. Helst var Funda den bekken som nå kalles Sauebekken. I Meråker i Trøndelag er det ei elv som heter Funna, og ved den ligger Garden Fundaunet. Det gardsnavnet blir uttalt med d, men her er uttalen nå Fu'nni, og har vært det fra omkring år 1500. Skrivemåten av navnet har vært Funduei5 (1226), Fundeit (1393), i Fundeidi (1396), i Fwnde (1499), Ffwndeyd (1520), Fundenn (1557), Funde (1578) , Fundeidt (1594), Fundett (1617), Funden (1666, 1723). I bygdeboka blir Funni brukt — etter uttalen. Den trykte matrikkelen fra 1904 har Fundi.
Funni blir nevnt første gang i sagaene. I mai 1226 drog kong Håkon Håkonsson oppover Romerike med både hær og flåte. 35 skip ble trukket over land fra Oslo til Øyeren, og derfra drog de oppover Glomma. Det var i borgerkrigens tid, og sagaen. forteller: «Ribbungene hadde tatt vegen østover elva. Birke-beinerne satte da etter dem og drog skipene over et eid som heter Fundueid, og kom til en gard som heter Fulu» (i Sør-Odal nær delet mot Vinger). Der stod kampen, og ribbungene ble jagd bort. «Kongen snudde da nordover og opp på Hedmark. Skipene drog de over Fundueid og derfra opp i Mjøsa.»
Funni ble ryddet i eldre jernalder, og etter de vanlige opplysninger vi bygger på, lå ikke garden øde etter svartedauen. Disse «vanlige opplysningene» er spesielt foringsskatten fra omkring 1530. Den ble lagt på garder som var i bruk da, og de aller fleste gardene som ble forlatt, kom det ikke brukere på igjen før fra omkring 1550 og utover. Disse gardene betalte ikke foring, så vi kan seinere lett skille dem ut som gjenryddede ødegarder. Det viser seg imidlertid at en rekke garder hadde en kortere ødetid etter svartedauen. Disse gardene er det vanske-lig — og oftest umulig — å skille ut fra dem som var i bruk hele tida. Ved tilfeldige opplysninger kan det være mulig å gjøre det. F.eks. får vi gjennom et bevart diplom vite at ødegarden Glosli i Nittedal i 1447 ble bygslet til en mann som skulle rydde garden og bygge opp igjen husa. Seinere hører vi aldri noe om at Glosli hadde ligget øde, og foringsskatten ble lagt på garden. Et tilfeldig bevart dokument gir oss opplysning om ødetida. For Funni er ikke noe slikt dokument bevart, men derimot er det et sagn som sier at garden lå øde etter svarte-dauen og ble ryddet på nytt på 1400-tallet (se brukere nedafor). Garden ble da «funden» igjen, derav navnet sier sagnet. Skrivemåten av navnet har helt fra 1600-tallet for det meste vært Funden, og den formen har slektsnavnet som er avledet av gardsnavnet ennå. Sagnet forteller at alle gardene på øststranda av Glomma fra Grue gård i Nes (over 1 mil sør for Funni) til Stomperud i Sør-Odal (21/2 mil nord for Funni) lå øde etter svartedauen. Seinere kom det folk på Seter i Sør-Odal og på Drognes gård i Nes, sier sagnet. Også i et sagn fra Odalen er Funni nevnt. Der heter det at Funni gård, Røyser gård og Stomperud gård var granner engang. Røyser var to garder øst for Seter gård i Sør-Odal, rett overfor Maarud gård, men ble lagt ned etter svartedauen og har aldri blitt garder igjen. Av det sagnene forteller, er det ikke så mye vi kan kontrollere, men vi kan slå fast at omkring år 1500 lå de fleste gardene mellom Funni gård og Stomperud gård på øststranda av Glomma ennå øde etter svartedauen. De som var i bruk da, var Funni gård, Sandåker gård og Eie gård.
view all
Syver Andersen Yn's Timeline
| 1618 |
1618
|
Yn, Årnes, Nes, Akershus, Norge (Norway)
|
|
| 1662 |
March 25, 1662
|
Funni gård, Nes Municipality, Viken, Norway
|
|
| 1713 |
October 27, 1713
Age 95
|
Funni, Nes, Akershus, Norge (Norway)
|