Tørris Nielsen Suul

Tørris Nilssen Sulstuen var sønn av forrige bruker av gården Sulstuen i Sul i Verdal, Nils Eriksen Sulstuen.

Han hadde gården Sulstuen Sul i flere år trolig helt siden 1717, da han giftet sig; han oppføres i 1718 som eneste bruker på Sulstuen. Hans første kone Randi Kolbanusdatter Hallan Søndre døde allerede året etter at de var gift i 1718. Om hennes død hadde noen forbindelse med krigen eller rett og slett var tilknyttet fødsel vites ikke. En datter av dem ble iallefall født dette året og hun fikk navnet Randi. Hun ble kun 2 år gammel før hun døde i 1720.

Efter myndighetenes ordre var familien på Sulstuen i krigsåret 1718 flyttet ut og hadde tatt ophold på Tromsdalen i Verdal. Men likevel unngikk de jo ikke skade på gården. Skaden på Sulstuen etter Karolinernes herjinger nedover Verdalen var ganske betydelig og benevnes slik i Verdalsboka:

«16 hus oppbrent og nedrevet som fienden har skanset sig med. Samt masse redskaper og dyr.»

Med andre ord var store deler av Sulstuen nedbrent i 1718 av general Armfeldt og hans Karoliner hær.

I 1722 giftet Tørris seg på nytt med enke Ingeborg Tomasdatter Balgård, men også hun døde noen få år etterpå i 1926 som bare 39 år gammel. De rakk likevel å få 3 barn sammen hvor de 2 siste Arnt og Anne trolig var tvillinger.

Året etter hennes død giftet han seg for 3 gang med Randi Gabrielsdatter Storstad. De fikk 4 barn sammen.

Tilsaman hadde altså Tørris 8 barn med 3 forskjellige koner.

Ved matrikuleringen i 1723 opplyses det følgende: Skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, en seter, som ligger øde, god bumark. Eiendommen betegnes som «lettvunden og frostagtig. Saar noget lidet alleene for Halmen til Creaturerne» . Avlingen var 15 sommerlass høi og besetningen 1 hest, 5 kjør og 10 småfe. Tienden blev satt til 10 mk. ost. Der blev ikke fortslått noen forandring i skylden, som opføres med 1 øre 8 mkl.

Tørris Nilssen Sulstuen og de øvrige opsittere i Sul og Helgådalen protesterte mot å betale full skyssferd til landdrotten, idet de på grunn av sine små gårder, hvor kornet som oftest frøs, angir ikke engang å ha til rettigheters svarelse. Ved dom av 6. mars 1747 blev det bestemt, at de ikke skulde betale full skyssferd, men bare 2 ort årlig.

Tørris Nilssen døde i 1754 på Sulstuen i Sul, 77 år gammel, og den 27. august, tgl. 6. september 1755, fikk sønnen, Arnt Tørrissen, bygselbrev på halve gården av rådmann Hornemann. Denne delen ble kalt Sulstuen Vestre.

En annen sønn, Nils Tørrissen, har formodentlig fått den annen halvpart i bruk uten bygselbrev; det er iallfall sikkert, at Arnt og Nils i 1763 hver brukte 16 mkl. av «Sulstuen med Arnepladsen».

Fra denne tid kan det da snakkes om 2 Sulstuen gårder som var Sulstuen Østre og Sulstuen Vestre.

Ifølge bygdebok Verdal:Gards og slektshistorie V s 421-422 og s 426-Sulstuætten.

29.03.18: Skrevet av Benny Andre Aasan.