Tor Greiner Stenersen

Tor Greiner Stenersen Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Stenersen

Tor Greiner Stenersen

Fakta Født: 29. oktober 1917, Oslo Død: 2. april 1944, Oslo Begravet: 12. juni 1945, Vestre Gravlund, Oslo Militær grad: Løytnant Dekknavn: Kalle Utmerkelser: Krigskorset

Noen fakta om Stenersen Tor Greiner Stenersen ble født mandag 29. oktober 1917 i Oslo. Hans foreldre var ingeniør Hans Thomas Stenersen (16. juni 1879 - 14. mars 1951) og Katharina (Karin) Greiner (27. oktober 1893 - ?). Familien bodde i Jacob Aalls gate 19 i tredje etasje når Tor ble født. Hans far kom fra Solbakken i Ringsaker i Hedmark fylke, hans mor kom fra Havøysund i Måsøy i Finnmark fylke, og de giftet seg i 1913. Tor hadde søsknene Kirsten, Bjørn, Karin, Stener Johannes og Liv. Om ønskelig kan man lese mer om Tor Stenersens slekt her.

Stenersen før krigen

Tor Stensersen hadde gjennomført vanlig middelsskole og også teknisk skole før krigen. Han rakk også å gjennomføre verneplikten i åtte måneder i Hans Majestet Kongens Garde. Han dro i likhet med Max Manus og Kolbein Lauring til Finland og deltok i Vinterkrigen der. Å verve seg til tjeneste i Vinterkrigen var slettes ikke lovlig, ettersom Norges Storting ønsket at Norge skulle holde seg nøytralt. Tor Stensersen nådde hjem til Norge akkurat i det krigen kom til hans hjemland, 9. april 1940.

Dødsdom på Akershus festning

Etter at Martin Olsen og Tor Stensersen ble overrasket i dekkleiligheten sin lørdag formiddag 11. desember 1943, ble Stenersen såret og tatt til fange, og Martin Olsen klarte å komme seg unna. (Du kan lese Martin Olsens rapport fra hendelsen her). Tor ble tatt med til Aker kriegslazarett, lå der ca en måneds tid og ble så overført til Akershus festning. Som følge av Stenersens "aktiviteter" ble han stilt for krigsrett av tyskerne og dømt til døden ved skyting. Det er meget uklart hva som egentlig skjedde med Tor Stenersen på Akershus Festning. Den versjonen Oslogjengen.no heller mest mot er følgende: Etter at Tor har gjennomgått harde forhør på Akershus festning, samt har fått sin dødsdom i tysk krigsrett, skriver han sin siste hilsen til familien på et toalettpapir fredag 31. mars 1944 og setter i gang et rømningsforsøk. Tor kom seg godt ut og over festningsvollene, og ble beskutt av tyskerne godt på utsiden av festningen. Han skal da ha blitt stygt såret og tatt tilbake til cellen og torturert. På et tidligere tidspunkt har Gunnar Sønsteby ved hjelp av kokken på Akershus festning fått smuglet inn en giftpille til Stenersen. Han kan ha brukt denne til å avslutte sitt liv søndag 2. april 1944. Eller kan det være at han ble drept i skuddsalvene tyskerne sendte etter ham i rømningsforsøket?

Stenersens begravelse

Tirsdag 12. juni 1945 ble løytnant Tor Greiner Stenersen bisatt fra Vestre Gravlund etter en gripende og vemodig høytidlighet i Det nye krematorium. Kapellet bugnet av vakre kranser, av blomster og levende lys. Urnen var plassert på et stort norsk flagg som dekket katafalken, og kamerater fra troppene i England dannet æresvakt om katafalken og langs midtgangen i kapellet. Marskalkstavene ble båret av oberst Semb og major Helge Gleditsch. En meget stor sørgeskare fylte kapellet. Høytidligheten ble innledet med strykemusikk, idet en kvartett spilte Beethovens Agadio av sonaten Pathetique, hvoretter Alfred Paulsens "Norge mitt Norge" ble foredratt solo. Koret sang "Deilig er jorden". Sogneprest William Schübeler forrettet og innledet sin minnetale med Nordahl Griegs dikt: Intet gav jeg, men prøv meg. Forøvrig gikk han ut fra ordet: Større kjærlighet har ingen enn at han setter livet inn for sine venner. Etter den gripende, varme talen sang sørgeskaren stående to vers av fedrelandssalmen. Det ble lagt ned kranser fra Forsvarets Overkommando med bånd i norske farger, fra Gutta på skauen, venner i K. F. L., partisaner på Hadeland m. fl. Fra britiske offiserskamerater var det krans med bånd i engelske farger. Videre så man kranser fra klassekamerater ved O. T. S. og familien. Til tonene av Beethovens sørgemarsj ble urnen båret ut av kapellet til graven, hvor avdødes soldatkamerater atter dannet æresvakt. Før jordfestelsen sang man to vers av salmen "En dalende dag, en stakket stund", og etter denne "Så sovner jeg glad i ditt hellige navn".

fra oslogjengen.no