Thore Thoresen Lindsøvolden, 37/8 Til Finnmark,

Fødte og døpte Dovre 1853

http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p...

Notater om personen Russland via Vardø. Nordmenn på Murmankysten, 1991, av Laila og Thor Thorsen DE FØRSTE BOSETNINGENE THORSEN side 34 Thor Thorsen kom reisende fra Dovre til Vardø. I Persfjord, like ved Vardø, hadde broren Peder stiftet familie. At Peder var i Finnmark skyldtes følgende: Om vinteren i 1866 omkom brødrenes far, Peder Thorsen senior. Han var jekteskipper og hadde gått ned i Varangerfjorden (Øst-Finnmark) på grunn av nedising. Familien bodde da på Ekkerøy. Enka etter Peder satt igjen med mange barn. Da så våren kom, reiste hun sørover til familien med ungene. Bare den 14 år gamle Peder junior ble igjen på Ekkerøy. Han ble bortsatt som dreng, muligens til familien Jørstad. Den nesteldste, Thor, ble sendt til slektninger i Gudbrandsdalen. Sannsynligvis var det slektsskapsforbindelse mellom Jørstad og Thorsen. Begge familiene stammet fra Gudbrandsdalen - og begge hadde bosatt seg på Ekkerøy. Da Thor kom tilbake og slo seg ned i Vardø, giftet han seg med finske Anna Kreeta. I Vardø ble deres første datter Emma, født. De fikk flere barn etterat de i 1881 flyttet til Tsipnavolok. Vika de satte opp huset i, ble kalt Thorsenbukta. Og vika på motsatt side, fikk navnet Vesterbukta. Til selve fiskeværet Tsipnavolok var det en kilometer å gå fra begge disse vikene. Brødrene Thorsen holdt formodentlig kontakten ved like, for en finner samme fornavn på avkom og svigerbarn i begge de to familiene.

Thor ble meget gammel. Han lå lenge syk hjemme før han ble sendt til sykehus i Murmansk. Han kom tilbake i sykekurv. Etter et langt sykeleie døde han, og ble begravet på kirkegården i Tsipnavolok.

1920-1946 TSIPNAVOLOK I MELLOMKRIGSTIDEN side 54 I Thorsenbukta bodde: Thor Thorsen, de hadde stort hus - så Arnulf Thorsen og Einar Thorsen. På den andre sida av fiskeværet i Vesterbukta: Anton Thorsen - Magnus Svendsen - Aksel Thorsen og Michael Hansen med sin store familie. Tilsammen var innbyggertallet anslagsvis 150-200.

De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, 2001, av Morten Jentoft KOLONISTENE NYBYGGERNE Side 16 Tsypnavolok var altså et naturlig valg for nybyggere. De fleste valgte å sette opp husene sine på sørsiden av neset, men også i Vesterbukt på nordvestsiden slo de seg til, de norske kolonistene. Litt lenger sør, i Korabelnaja, båtbukten, var det et russisk handelshus, eller faktori, som seinere gikk konkurs.

Fra 1870 og noen tiår framover kom de familiene flyttende som skulle utgjøre kjernen i den norske kolonien. Michail Edvard Hansen var opprinnelig fra Tromsø, hans kone Sofia Lovisa Katrine fra Lofoten. Først bodde de noen år i Zubovka noen titalls kilometer vest for Tsypnavolok, men seinere slo de seg ned i Vesterbukt nær de andre norske kolonistene. I Zubovka drev også Johan Øien noen år med handel, før han rundt 1890 sammen med kona Maria og sin store barneflokk flyttet til Tsypnavolok. Per Jørstad var opprinnelig fra Folldal, men tilpasset seg raskt kystlivet og ble sammen med sin finskfødte kone Kaisa Greta en av forgrunnsfigurene blant kolonistene på Fiskerhalvøya. Andreas Olsen var fra Harstad og Karl Sandtrøen fra Kvænangen, mens Hans Svendsen kom fra Vadsø. Thor Thorsen var født langt oppe i Gudbrandsdalen, og Ludvig Fredriksen hadde kommet til Russland helt fra Vestlandet. Hvor Johan Aronsen og Johan Martinsen hadde bodd før de flyttet østover, vet vi ikke, men begge var en tid i Vardø før de ble «russere». Mange av kolonistene hadde opprinnelig blitt lokket av mulighetene for handel og fiske i Finnmark, men så fikk de høre om mulighetene i Russland og fortsatte østover.

LANDSBYEN I HAVGAPET Side 35 Men det var ikke bare på sørsiden av Tsypnavolok-odden det bodde folk. I nord, et par kilometers gange fra de øvrige norske kolonistene, lå Lausje, eller Levysjebobukten. Blant de norske ble den bare hetende Vesterbukt fordi den vendte nordvestover mot Vardø i Norge. På 1500- og 1600-tallet var dette en av de viktigste basene for fiskerne fra Kvitsjø-området, som om våren og sommeren dro nordover for å fiske torsk på Vest-Murman. Der satte de opp sine små fangsthytter, noen av dem sto der ennå da de norske kolonistene kom til stedet. For barna representerte disse hyttene en fremmed og spennende verden, med små ikonbilder plassert på hyller langs veggene for å sikre godt fiske. I Vesterbukt hadde flere familier slått seg ned, blant dem Thor Thorsen med sønnene Anton og Einar. Derfor ble den lille viken de bodde ved, bare kalt Thorsen-bukten. Her bodde også Magnus Svendsen sammen med sin kone Ingrid, søster til Anton. Også Michail Hansen, en av de første nordmennene som utvandret til Russland og far til Bernhard, satte opp sitt første hus i Vesterbukt. Ofte var det slik at flere generasjoner bodde i samme hus, eller at barna bygde sine hus like ved. Bernhards bror Edvard ble den som overtok farens bolig da han på 1920-tallet giftet seg med Hilma Nieminen fra Uraguba.

MASSEARRESTASJONENE STARTER Side 93-94 De første arrestasjonene i Tsypnavolok i 1930 hadde berørt familiene Berger og Jørstad, og i 1933 var det Thorsen-familiens tur. Ingen av de norske kolonistfamiliene ble så hardt rammet da forfølgelsene og massearrestasjonene satte i gang for fullt.

Det hele startet 15. januar 1933 da Sigvard Olsen ble arrestert. Sigvard var sønn av Martin Olsen, bror til Karl Olsen i Tsypnavolok. Han var født på Fiskerhalvøya i 1895 og ble døpt Peder Sigvard sammen med sin tvillingbror Adolf Bernhard i Vadsø 26. september 1897. Familien til tvillingene ble etter 1920 boende i det som nå var blitt til det finske Petsamo, selv om andre familiemedlemmer var spredt utover, både i Norge og Sovjetunionen. 1

Sigvard hadde ifølge den russiske grensevakten kommet ulovlig inn i Sovjetunionen fra Finland. Han skulle verve agenter, og i domspapirene står det at han var agent for den finske generalstabens sikkerhetsavdeling, med oppgave å drive spionvirksomhet i grenseområdene. Dette var starten på det det sovjetisk sikkerhetspoliti så på som en velorganisert finsk spioncelle i Murmansk-området, der 40 personer var innblandet. Deriblant to av sønnene til den norske kolonisten Thor Thorsen i Tsypnavolok.

Thorsen hørte til den gruppen av kolonister som hadde kommet langveisfra før den slo seg ned i Russland. Han var født på Tynset i 1853, men kom via Vardø til Tsypnavolok på begynnelsen av 1880tallet. Han hadde før han dro til Russland, giftet seg med finske Anna Greta, men barna deres ble født i Tsypnavolok, eller retter sagt i den lille bukten på nordsiden av selve Tsypnavolok-odden, der Thor Thorsen satte opp sitt hus. Fram til 1902 kom det ti barn til verden: Anton, Thorvald, Ragna, Einar, Anna, Johan, Laura, Ingrid, Dagmar og Aga. Flere av barna døde tidlig, men resten skulle bli sentrale i den norske kolonien i årene etter revolusjonen. Thorsen-familien var hverken rike eller fattige, men kjent som dyktige fiskere.

Einar Thorsen ble arrestert 12. februar 1933, dagen etter ble også broren Anton tatt og ført til forhør i Murmansk. Den 16. mars ble så Ludvig Fredriksen arrestert, og seinere ble de tauet inn på rekke og rad, også Ida Jørstad. Beskyldningene var de samme; de hadde hatt kontakt med representanter for det finske sikkerhetspolitiet, da først og fremst Sigvard Olsen. Lett var det ikke å vri seg unna anklagene, spesielt for Thorsen-brødrene. De måtte innrømme at de kjente Sigvard og hadde snakket med ham og andre fiskere fra Vaidaguba ute på havet. Noe annet ville jo være helt unaturlig, de fisket jo på de samme fiskebankene. Einars 49 år gamle bror Anton Thorsen fortalte til etterforskningslederen at han hadde barna Astrid, Laila, Arne, Aksel, Arne og lille Tore. Han prøvde i det lengste å appellere til barmhjertighet, foruten kone og barn hadde han også ansvaret for sin gamle mor Anna Greta på 76 år. Også broren Einars familie, sønnene Harri, Ole, Gunnar og Tor og døtrene Elly, Hedvig og Vera, satt lamslåtte tilbake sammen med moren Therese da faren ble hentet denne februardagen. Ingen av Thorsen-barna skulle noen gang få se sine fedre igjen. Antons sønn Arne ble arrestert sammen med faren, og det skulle gå mer enn et år før han ble satt fri fordi det ikke fantes nok bevis. Men friheten ble av kort varighet for Arne. Han fantes i arkivene, og det hemmelige politiet, som i 1934 skiftet navn til NKVD, hadde ham i kikkerten.

Klokkerbok for Lesja prestegjeld, Dovre sokn 1842-1862 (0512P), Fødte og døpte 1853-03-13: Thore. Født -03-02. Far: Thore Thers. Bosted: Taarads. Mor: Ingri Paulsdr. Bosted: hasejerdet.
https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036386039

Folketelling 1865 for Lindsøvolden, Dovre, Oppland: 01 Ingrid Paulsdatter (38 år, beregnet 1828, Dovre), hm, enke, husmd. m. jord. Thore Thoresen (13 år, beregnet 1853, Dovre), hennes sønn. Paul Thoresen (11 år, beregnet 1855, Dovre), hennes sønn. Ragnhild Thoresdatter (6 år, beregnet 1860), dovre), hennes datter. Anne Thoresdatter (3 år, beregnet 1863, Dovre), hennes datter. 02 Hans Paulsen (30 år, beregnet 1836, Dovre), skomager.
https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038055001655

Folketelling 1875 for Søndre Kirkegade 113a, Tromsø, Troms:
Tore Toresen (1853, Dovre), tyende, skrædderdreng, ugift.
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052443004286

Ministerialbok for Vardø prestegjeld, Bysoknet sokn 1879-1886 (2028Q), Fødte og døpte 1880-06-06: Inga Marie. Født 1880-04-01. u. Far: Thore Thoresen, ungkarl skrædder (1853). Bosted: Vardø. Mor: Anne Marie Øyen, pige (1860). Bosted: Vardø.
https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000030999379