Torger Knutsen Skinnes

Profilbildet viser at Torger Knudsen var 48 år da han var oppsitter på nedre Skinnes i 1664.
Kilde: Sogneprestens manntall 1664-1666, nr.9: Bragernes prosti, (Sigdal prestegjeld)(Krødsherad sogn) side 97.

Kittil Borge gav i 1648 skjøte på 22 setting til Torgeir Knutsen, året etter ei kontrakt om 16 setting gods her. Videre hadde Torgeir Knutsen odelsløysebrev fra 1647. Det er ikke så mye vi veit om disse karene, men da Ola Skinnes i 1612 for hardt fram, ble det referert slik i jordeboka : "Olluff Schinndennes haffuer stuchett Erich Rinngenness med en Kniff, er en fattig mannd gaff for sin forseellsse 4 rd." Ola hadde flomsag i 1621, og skattet av en halvgard. Han rådde i lispund gods i Skuterud på Modum ved disse tider. Engebret Sund i Sigdal byttet til seg 1 1/2 lispund her i 1629. Delet mot øvre garden ble gått opp og nedre Skinnes fikk marka på søre sida av setervegen (1633 og 1640), det var Torgeir som hadde gått hele 30 målstenger inn i Øvregardsmarka på østsida med tømmerhogsten sin. Torgeir hadde et lispund odelsgods i Haslerud fra "de folk på Fossum i Nykirke anneks på Modum" og byttet det til Ola Bø mot å få att 8 settings rente i Råen og 20 rd. mellomlag i 1652. Torgeir var lagrettemann i 1656, han rådde 2 sold her, Olberg kirke 6 skinn og kongen 20 sik. Ellers var Torgeir rik på jordegods, han ble med åra eier av de 10 lispund her samt 2 lispund i "Hoelefet" eller "Hollefet" på østsida og Buene, der han hadde husmannen Anders Knutsen. Videre åtte han 7 lispund i Tollevsrud og 5 lispund i Gislerud i Flå, dessuten hele store Råen, 25 1/2 lispund (1658). Klemet Sønsteby i Flå måtte dra Torgeir for retten for å få oppgjør for en tømmerhandel i 1661. Samtidig kom Tollev Frøsaker fra Gol med krav på hele 230 rd., Torgeir måtte betale, det var også oppgjør for tømmer. To år etter kom delesaken mellom Skinnes og Fyrand. Det ble åstedsbefaring med deleoppgang. Dagen etter var det 6 menn som stod for delingen av sameigemarka til nedre og mellom Skinnes på vestsida av fjorden, "så hver kunne vite hva deres var". Det ble ført vitner om den myra som lå i nedre Skinnes eige, men hørte øvre Skinnes til. Knut Fyrand, over de 70 år gammel, vitnet det var far hans hadde fortalt : Dette stykket fikk øvre garden å bruke som slåtteeng, 14 alen i øst, etter at ei ku fra øvre Skinnes gikk ned i myra der og druknet. Stykket var inngjerdet og var brukt av øvre Skinnes så lenge noen kunne minnes. Rolv Råen vitnet det far hans, Jon, hadde fortalt, at det vokste noe skogkratt på dett stykket og noe størr som de slo og la i sengene. Retten fant ut at øvre Skinnes neppe hadde brukt dette vesle myrstykket før kua gikk i myra og druknet. Det var da de fikk rett til å bruke det, ellers var dette mot vanlig rett, og nå ved deleoppgangen ble stykket ført tilbake til nedre garden. - Det var forresten nokså ugreit mellom grannene her. Futen Lauritz Jacobsen stevnet inn Eiliv Skinnes "fordi han tid etter annen hadde" seg gresseligen forurettet kongens lover og statuter ved å tilføye sin granne Torgeir Skinnes stor skade på endel tømmer som han hadde liggende i skogen sin, "hvilket tømmer han meget gresseligen og ubesindigen skal ha sønderhugget i små stokker, samt slått i stykker den redskapen han kjørte fram tømmeret med". Ved åstedbefaringen ble Eiliv spurt hvorfor han hadde gjort det. Jo, Torgeir hadde vært etter ham med kniv, derfor drog han opp i marka og hogg i stykker tømmeret og dråga. Ikke noe av tømmeret kunne nyttes til bord. Det var på østsida dette skjedde. Eiliv ble dømt : han fikk å bøte etter loven på sin ferd, og til kongen alt sitt gods av løst og fast. Hvordan denne dommen ble handhevet, er ukjent. Torgeir Knutsen var kirkeverge i 1664. Denne halvgarden er i matriklen 1667 nevnt for 2 1/2 lispund krongods, 12 lispund bondegods, Olberg kirke 3 3/4 lispund. Buene på østsida med 5 lispund, var underbruk og Håkonsrud 2 1/2 lispund, i alt 28 3/4 lispund. Buskapen var 2 hester, 8 kyr, 4 ungdyr, 12 småfe, her var skog til små spirer og sagtømmer, fikk pålegg om å plante humlegard, det ble svart tiende av 20 tønner blandkorn i året. Håkonsrud er i 1723 nevnt under mellom Skinnes. Vi har under midtre Skinnes nevnt om at Torgeir her på nedre garden ble stevnet i 1686 fordi Truls Sleviken som hadde midtre garden, regnet Håkonsrud som sitt, han kunne ikke tillate Torgeir å pløye og så der. Torgeir fikk ta over Tære, mens Truls beholdt Håkonsrud. Torgeir var i 1690 blant dem som ble anmeldt av skoginspektøren for ulovlig hogst, men han hadde som odelsbonde hogget i egen skog og ble å frikjenne .........

Kilde: Krødsherad gard og slekt bind I ved Andreas Mørch utgitt av Krødsherad kommune 1974 side 136 og 197.