Toro (Torulf) Tordsson Oppåpta

Denne Toro eller Torulf (Torulv) forsvinner fra Åpta, og er ikke nevnt der i 1594. Det kan knapt herske tvil om at denne Toro er identisk med Toro (Torulv) Toreson Lilledrange i Nes, som er nevnt på Lilledrange fra 1594 og utover, og som bl.a. med medeiere eide 1 1/2 hud i Åpta i 1618. Nes bygdebok bind II/I, side 52, bnr 9, Flikka. Gjennom moren Ingeborg Gunnbjørnsdatter nedstammer Torulf bl.a. fra ætten på Tengs i Eigersund. Det henvises til det som er skrevet om denne ætten i avsnittet "Hva de gamle dokumenter forteller" under Stordrange. Likeledes henvises til de kildeartikler i tidsskriftene Æ&H og AHT som er nevnt samme sted. Det er odelsgods i gardene Hundingsland i Austad og øvre Skofteland i Sør-Audnedal som gir nøkkelen Torulf Toresons forfedre. Familien av morbroren Bjørn Gunnbjørnson hadde pantsatt sin odelsjord i disse gardene, og maktet ikke å innløse den. Torulfs far, Tore Ånunson Kvåfjord ble da anmodet om å innløse godset på sin hustru Ingeborg Gunnbjørnsdatters vegne, da hun var odelsberettiget. Dette gjorde han i 1590, og innløste 1 hud i Hundingsland mot samtidig å få garden øvre Skofteland i pant for 26 rdlr. Hudparten i Hundingsland arvet Torulf Toreson Lilledrange etter sine foreldre, mens broren Ånun Toreson Kvåfjord fikk øvre Skofteland. Torulf Toreson satt imidlertid med mer jordgods. En del av dette har han nok fått med sin hustru, som det ikke kjennes navnet på. Men det kan kanskje gi en pekepinn om hvor vi kan vente at hun hører hjemme. Torulf må være identisk med den Torre Offte, som er nevnt i et brev fra ca. 1586 til Kongen fra bøndene i Herad. Det skulle være nær nok å tro at det var garden Åpta i Herad han bodde på, men det er nok Oppåpta i Feda. Her eide Torulf med medeiere 1 1/2 hud i 1618. I 1594 har han kommet til Lilledrange, hvor han betalte skatt til Akershus festning. Det samme gjorde han forøvrig også samme året på store Rørvik i Feda. I 1600 betalte han skatt av halvgard på Lilledrange. Omkring samme tid eide han garden Braudeland i Kvinesdal. Garden hadde en Ole Reierson makeskiftet til seg mot part i Slimestad samme sted i 1594. Mon ikke denne Ole Reierson er identisk med Ole på Svindland, Kvinesdal, i 1619, med slektforbindelse med Håland i Feda og Nordhassel på Lista. Etter ham har Torulf Toreson overtatt garden. Men helt smertefritt har ikke denne overtakelsen vært. I 1680 ble han nemlig innkalt til et målstevne på Braudeland for å gjøre rede for eiendomsretten til garden. Torsten Olufson Rafoss og Guttorm Gjerdal på sin kones vegne hevdet å ha rette odel til den idet Sigmund og Oluf Rafoss, som var Tostens bestefar og far hadde gitt kvitt for den. Torulf ville imidlertid ikke vise frem sine adkomstbrev på garden, og fikk 8 ørtuger og 13 mark i bot. Senere sitter Aslak Birkeland i Feda, som er en slektning av Torulf, med garden, og da leier Torulfs sønn en part av den. I 1618 satt Torulf med følgende gardparter:

Hundingsland i Austad, alene-eier: 20 eng. Søyland Nes, alene-eier: 13 1/2 eng. I samme gard eier Reier med medeiere 1 h. Oppåpta i Feda, med medeiere: 30 eng. S.st Reier med medeiere 15 eng. store Rørvik, i Feda, Torulf med medeiere: 40 eng. lille Rørvik, i Feda, Torulf med medeiere: 10 eng. Som oppsittere på Rørvik nevnes en enke ved navn Todne og arvinger etter en som het Gro. Londal i Kvinesdal, alene-eier: 8 eng. Reier Oppåpta eier også 8 eng. i Londal. Tilsammen 121 1/2 eng. a 20 eng. pr. hud = 6 huder 1 1/2 eng.

Enken Todne overfor er visstnok enke etter en Mads, og det ser ut som Reier har blitt gift med henne. Etter eiendomsforholdet later det til at der er slektskapsforbindelse mellom Torulf og Reier. Torulf har også en sønnesønn ved navn Reier. Det antas at det er gjennom sin hustru Torulf er i familie med Reier, og at dette Reier er identisk med Reier Håland i Feda, se Feda bygdebok side 467. På Lilledrange satt Torulf som Kongens bygselmann av 2 huder, som var hele garden.

Nes bygdebok bind II/I, side 315-318, bnr 1, Lilledrange Nes bygdebok bind II/I, side 315, bnr 1, Lilledrange.

Herad 496.