Torsten Olsen, Storalmenning

TORSTEIN OLSEN, STORALMENNING

Torstein Olsen 1712-1790 - sa Ole Nilsen og Øllegård Isaksdtr på Storalmenninegn i Saltdal (BB-3)
- ~1738 gm Malin Hansdtr fra Nestby - 9 barn
- leil på Yttergården u S.Alminningen
(Saltdal BB - S.Alminng s.360-361)
https://www.nb.no/items/998370f619839ce9156c9fe49acbe7ad?page=363 (låst)

https://www.geni.com/discussions/185148==

- hva står her ?
Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/847/L0661: Ministerialbok nr. 847A01, 1708-1717, s. 40 (øverst på venstre side). Brukslenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20071119640546

"Dominica II post Epipanian [17. januar 1712] forrettede ieg tienisten i Dalens Kierke. Christnede Ole Niesøns Storalmendingens Ecte barn Torsten Fadderne Joen Torstensen Sesaa Lisbet Langva [Lisbeth Nilsdatter Langvad] Anders Pedersøn Ous Kristi Pedersd Nornes(?) Jens Olsøn Lilalmendingen [Jens Olsen, Af Drageid]"

Tosten Olsen Almenning og Malene Hansdtr Næstbye viet i 1739 Saltdal
Trol: https://www.digitalarkivet.no/kb20071119640623 - vs
Viet; https://www.digitalarkivet.no/kb20071119640624 - vs

Tosten Olsen Almending 78 år (f~1712) Gravl 1790 Saltdal
https://www.digitalarkivet.no/kb20071119650234

Skifte 1790 (s.83b): [https://www.digitalarkivet.no/sk20090227620505]

Fra Hutchinson, Alan (2004) Saltdal Gård og slekt. Bind III, s. 341:

"Tosten bygde båter i alle størrelser og må ha vært meget ansett som båtbygger. I tida 1745-53 bygde han 3 seksringer, 5 åttringer, 2 fembøringer, en tendring for handelsmann Kristoffer Ellingsen på Fiskevåg og ei jekt for handelsstedet Gåsvær i Meløy. Sammen med Villum Hansen Tømmerdal bygde han også ei jekt for handelsstedet Grøtøy i Steigen. En av åttringene og en av fembøringene var bygget for fogden i Salten, henholdsvis i 1745 og 1753. Det er litt ironi i dette. Tosten var var en av anførerne for bøndene under opptøyene i 1749 mot fogden og hans innkreving av "skogrekognition", en avgift for å hogge i allmenningsskogen (Se Tømmerdal). Tosten og de andre hovedmennene fikk en klekkelig bot på sommertinget i 1750. Denne handlingen var imidlertid ikke til hinder for at Tosten fikk et offentlig verv året etter, da han og Helge Jenssen Nordnes fikk i oppdrag å bistå med skatteinnkreving blant de svenske samene i Saltdalsfjellene. Senere, i 1764, fikk Tosten tillitsvervet som prestens medhjelper, noe som innebar at han bisto presten med å vokte på bygdefolkets moralske atferd."

Ibid. s. 343:

"Om morgenen 8. august 1749 skulle han [fogden] forklare skogavgiften for bøndene i stua til husmannen Jens Jonsen på Rognan, men ble møtt av en rasende folkemengde anført av Tosten Olsen Storalmenningen (par 1738 der). Tosten Olsen skal ha ledet en mengde folk inn i stua og med "ubesindig" tale beskyldte fogden for urett, da de aldri før hadde betalt for denne hogsten. Hvis han måtte betale denne avgiften, ville han flytte til Sverige, sa han. Inne i stua synes Villum Hansen Tømmerdal å ha vært den fremste bråkmakeren. Villum skal ha gått fram med knyttet neve like inntil fogdens ansikt og videre ha prøvd å dra fogden ut i folkemengden og truet "kom fram, vi skal plukke deg". Jon Jonsen Saksenvik, hentet på fogdens forlangende presten og annen øvrighet, med ordene: "I må skynde eder at komme strax thi Dalværingene vil rive fogden sunder for skogtienden" (slik øvrigheta gjenga ordene)." Se Villum Hansen, Tømmerdal

Torstein er nevnt som lagrettemann ved en syns- og besiktigelsesforretning over Saltdal kirke 13. april 1771. Se utklipp under dokumenter.

• *************

Om båtbygging i Saltdalen, se Danske Kanselli, Grensearkivet, RA/EA-4062/F/L0011a/0001: Volum XXIII-XXVIa / Vol. XXIII: Major Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoll, 3. bind, 1743, Rettsmøte på Rognan, 10. juni 1743, s. 25. Brukslenke: https://www.digitalarkivet.no/db60084569000016

"[...] (1) Saug-brug i Bodøe Præstegield gives ikke: men Saltdalingerne bruge alleene Øxen, at tilhugge Timmeret af Furre-skougen til bielker og Planker til Baaders og Jægters Bygning; J hvilken Konst de excellere, og aarlig-Aars giøre sig deraf et got brug, til Nytte for Nordlandene, som stor deels herfra faae saadanne deres Fartøyer."

Ibid., Merkværdigheter i Saltens Fogderi, s. 258. Brukslenke: https://www.digitalarkivet.no/db60084569000133

"[...] Det 2det, hvoraf Saltensfiord er navn-kundig, er Furre-skougen oppe i Landet, langs med Salt-Elven, den beste i Nordlands Amt, hvoraf Bønderne vide sig vel at benytte, i at bygge smaa og store Fare-Baader, ja og Skibs-Jægter; hvilket Skibsbyggerie med 2 eller 3 Jægter de vare i Arbeide med paa Saltensfiordz botten, den Stund Retten der holdtes [10-18. juni 1743]".