Væpner Mons Trulsen Rosensverd, til Nordvi

NST 35/4 (1996): Per Reidar Bjørnerud Christiansen - Dyre Sevaldssons Ætt og litt om Hove- og Østby-ættene, s. 387-435

Eier av Gaustad fra 1511 til 1521 - gnr 232 Romedal Stange

Eier av gården Nordvi fra 1521 til ca 1550 - gnr 23/1 Stange

Væpner, Befalsmann på Solør. Østerdal

• 1511 Gaute og Bergitte gifter seg. Han fikk med henne Gaustad i Romedal. De hadde datteren Ingeborg
• 1521 Den 29 desember kjøpte Mogens Østre Norwie I Stange og like efter flyttet han til Nordvie, som siden ble hans hovedgård.
• 1526 kom han ved maktskifte i besiddelse av vestre Nordvie, i 1527 av Nordre Mellem-Vie (Vie bestod den gang av 6 gårder: Nordvie, Mellemvie og Sørvie som alle var delt i 2 bruk. Hele gården var på 6 huder
• 1527 giftet Mogens Trulsson for andre gang med Ingerid Asgautsdatter av slekten Kamp på Brandstorp i Skjeberg. Der var i dette ekteskapet 4 barn: Kristoffer, Erik, Rannog og Birgitta
• 1544 Mogens levde, men dør før 1551
• 1551 Hans kone var Ingerid enke, men styrte enda på Nordvie.

Mogens Trulsson Handingmand på Nordvie hadde under kong Kristian II's tilbakekomst til Norge (1531-32) sluttet seg til ham under hans forsøk på å vinne Norge igjen. Professor Kolsrud* (* Litt om et par adelsslekter på Hedmarken Hamar Stiftstidende 1/12 1932) bemerker i den anledningen: Vi har kanskje et utslag av kjærlighet til fedrelandet og ønsket om å se landet fritt igjen fra Danmark. Om Hedmarken og hedmarkingene ikke vil være stolte av Herlog Høvudfat, hvis liv man forresten kjenner så lite til, så tør vi vel i Mogens Trulsson se en mann, som burde minnes her på de brede bygder, fordi vi vet han var med i den siste strid nordmenn førte for egen konge og fritt land, før det hele gled under Danmarks velde. Mogens Trulsson hadde vel allerede da merket Danmark og kongens bestrebelser for å holde den norske adel utenfor.

http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del2.htm

http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000042.html#I13326
--------------------------
Ole Arild Vesthagen: Mine aner - nr. 82934-2
Stange bygdebok Bind 1 side 122
Nes på Romerike Bind 4. Gardshistorie side 213

Kort slektshistorie. Mogens Trulsen (Handingmann) var i 1511 g. m, 1. Birgitte Gautesdtr. (Kane) på Gaustad, Romedal, d. o. 1520. Hun var g. m. 1. Gunnar Finnkjellsen (se Asbjørn Hagen-Bergseng i Hedm. Slektsh. 8. s. 233). Mogens Trulsen var 1527 g. m. 2. Ingrid Asgaudsdtr. (Kamp) og hadde i dette ekteskap barna: 1. Kristofer Mogensen til Brandstorp, fikk 26/9 1559 brev på Lister len, var fogd på Kjøbenhavns slott, 1564 ble han befalingsmann på Holmen, 1566 var han sjef på "Akilles" og falt 26/7 1566 i sjøslaget ved Øland. Ved hans begravelse ble den dansk-lybekske flåte overrasket av storm og begge admiraler og 7000 mann skal ha druknet. Ludvig Holberg skriver om dette: "Aldri har noen begravelse vært mere kostbar enn den gode Kristofer Mogensens, ti her måtte noen tusen drukne på det en kunde ligge tør." Kristofer var g. m. Eline Godske, og hun fikk 18/8 1566 brev på alle de len som hennes husbond hadde hatt. Av barna kjennes: a) Mogens, b) Godske. 2. Erik Mogensen ble prest. Han fikk 10/6 1557 brev på et kannikedom i Oslo domkirke (N. riksregistr. b. I). Han døde i 1565. 3. Birgitte Mogensdtr., 4. Rønnog Mogensdtr. ble 25/6 1551 g. m. sognepresten Torbern Olsen (Skaktavl) - sønn av Oluf Skaktavl til Knivsholm og Brynild Lilje av Flenes. Rønnog døde i 1570-årene før sin mann, og de hadde barn: 1. Torbern, eier av Nordvi, 2. Kristen, g. m. Adelus Jørgensdtr. (Valravn). Han fikk Ulven i Ringsaker. Kristen døde 23/6 1662 og Adelus ble gift igjen med Hans Frantzen Brun, sogneprest til Øyer. Sønnen Jørgen Kristensen overtok Ulven, men måtte avstå den adelige sædegård til sin fetter Torbern på Nordvi, fordi han etter sigende giftet seg med en "ufri" kvinne. Han kjøpte Tingstad i Romedal, og slekten kom senere til Gaustad i Romedal og Spangen i Løten, og hans etterslekt er meget utbredt over Hedemarken. Torbern Torbernsen (d. før 1612) var g. m. Inger Jørgensdtr. (Valravn) - søster av Adelus - og hadde sønnen Torbern Torbernsen d. y., som overtok Nordvi og arvet Skapal etter sin slektning Finn Nilsen (Rosengjedde) som døde barnløs, og overtok Ulven etter sin fetter Jørgen Kristensen i 1629. Torbern eide også Samsal. Torbern d. y. var lagmann i Oplandene fra 1624 og døde i 1638. Han var g. m. Anna Nilsdtr. Kragh, som etter Torberns død ble gift igjen med Peder Mogensen (Handingmann) antagelig sønnesønn av førnevnte Kristofer Mogensen. I 1657 er Anna Kragh enke og døde i 1672. Torbern Torbernsen d. y. og Anna Kragh hadde barna: 1. Envold Skaktavl, 21/7 1672 g. m. Dortea Budde, d. antagelig 1699, skifte 11/6 1700 for netto 46 rdr. samt 3 skpd. tg. 2 huder i Nordvi og 1½ hud i Lillevie. Det er skifte etter Envold Skaktavl 28/8 1702. De hadde 11 barn. Etter 4 sønner var det skifte 23/6 1716, nemlig Torbjørn, f. o. 1681, Jacob Ulrik, f. o. 1683, Ole Casper, f. o. 1687 og Jocum Fridrik, f. o. 1691. Av døtrene var den eldste Anne Elisabet g. m. ritmester Hans Adam Stokmann, den yngste Karen Sofie, (f. o. 1694), g. m. Søren Riise til Samsal, Anne Sofie, (f. o. 1677), g. m. sogneprest Nils Holst. De andre døtrene var:

Anne Sebina, f. o. 1676. Hellemora, f. o. 1675, Inger Dorthe, f. o. 1678, Christine Abel, f. o. 1679. 2. Maren Skaktavl - datter av Torbern Torbernsen d. y. var g. m. Mogens Hansen Handingmann og overtar Skapal og Ulven med underliggende gårder - ialt 21 bruk med en skyld av 56 huder. Deres sønnesønn Mogens Handingmann satte alt dette overstyr, så at mange av etterkommerne ble husmannsfolk. Beretningen av Trygve Andersen om legdkallen Skaktavl kan derfor være historisk riktig. - 3. Anne Torbjørnsdtr, g. m. 1 Kristofer Olufsen Rytter til Østby, d. o. 1660, g. m. 2. 1669, sersjant, senere løytnant Tore Torkildsen, 1684 g. m. 3. Frants Frantsen (Hornes). Skifte etter Anne Torbjørnsdtr. på Slagen 12/2 1690. Hans Adam Stokmann, f. o. 1647, begr. 26/6 1725, g. m. Anne Elisabeth Skaktavl, d. 10/9 1705. Ifølge en Skaktavlbibel som nå er på Skjæsar i Lom (trykt 1588-89) , var de gifte i 5 år og hadde 7 barn, hvorav 3 ganger tvillinger, men ved skifte etter henne 26-27/4 1706 lever bare 4, nemlig : 1. Otto Ludvig, f. o. 1704, 2. Dorte Elisabet, f. o. 1700, 3. Anne Catrine, f. o. 1702, 4. Inger Dortea, f. o. 1703, 16/6 1734 g. m. 2. løytnant Axel Reinholt Zernichow, g. m. 1. kaptein Kristen Blickfeldt. Skifte på lille Lundgård 2/12 1732. Kaptein Hans Adam Stokmann -- major Stokmanns sønn av 1. ekteskap, var g. m. 1. Elisabet Stobæa, f. o. 1694, begr. 9/9 1732, og hadde barna; 1. Johan Volfbrandt, f. 1720, 2. Elisabet Sofie, f. o. 1723, 3. Antonette Augusta, dp. 9/11 1724, 4. George Catarina, dp. 10/7 1727. Kapt. Stokmann ble 4/7 1734 g. m. 2. Mette Sofie Fredrikke Dorsle (Parslet) og hadde barna; 1. Marte Malene, dp. 27/5 1735, 2. Hans Fridrik, dp. 13/10 1737. Fogden Lars Hvid, f. o. 1694, d. 1769, ble 1732 g. m. Catrine Hedvig Flor (1686-1775) - datter av major Jens Flor, Sakslund. Catrine Hedvig Flor ble 24/10 1720 g. m. 1. fogden Erik Lange med barn: a) Ditlev Vilhelm, f. o. 1722, b) Barthe Magdalena, f. o. 1726. Kammerråd og foged Lars Engelhardt Robsahm, f. 1722, begr. 4/5 1778, g. m. Barthe Magdalene Lange (d. 1783- 56 år) - datter av Erik Lange, hadde barna: 1. Lars Hvid, dp. 7/5 1758, d. ung, 2. Erik Lange, dp. 10/11 1759, g. m. 1784, Boel Kristine Vahl, Romedal, 1 datter, Barte Malene, dp. 26/11 1784, 3. Engelhardt, f. 1762. Ved skiftet 2/11 1779 var han i Helsingør latinske skole, 4. Catrine Hedvig, dp. 16/2 1757, 1780 g. m. enkemann Johan Fridrik Grundt, Hverven, d. 1785, 1 sønn, Lars Jacob, f. 1780, 5. Johanne, f. 1766. 6. Lorense Glorianna, f. 1768, 28/12 1784 trolovet med regimentfeltskjær Verner Gabriel Jebe. Anders Larsen Nordvi, f. på Stor-Deglum 28/10 1747, d. 22/1 1809 (sønn av Lars Anstensen Stor-Deglum (1711-87), kvartermester.) 28/10 1773 g. m. Eli Mikkelsdtr. Nashaug, f. 19/12 1748, d. 18/4 1831 (datter av Mikkel Larsen Nashaug og Inger Julsdtr. Dalfarmen). Anders og Eli Nordvi hadde barna: 1. Mikkel, f. 1775, d. s. a., 2. Lars, f. 31/3 1776, d. 3/7 1851, 1816 g. m. Agnete Helgesdtr. Nashaug, f. 10/5 1798, d. 13/4 1860. Barn: a) Eli, f. 17/1 1819, d. 7/5 1833, b) Anders, f. 10/10 1817, d. s. a. 20/9 1851 skifte etter Lars Andersen for netto 13 797 spd. 3/5, 26/10 1860 skifte etter Agnete for brt. 4004 spd., netto 3548 spd. 3. Mikkel, f. 1/1 1778, d. 11/3 1853, 8/6 1802 g. m. Eli Kristensdtr. Ringnes (1780-1854), gbr. Saxlund, Stanges første ordfører, stortingsmann. 4. Kristian, f. 16/4 1779, handelsmann Mortensnes, Finnmark. 12/8 1817 g. m. Anne Sofie Lidemark. Kristian Nordvi nevnes første gang i Mortensnes i 1808. Han fikk gjestgiverbevilling på Mortensnes i 1817 og kjøpte antagelig stedet ved disse tider. Han var eier eller medeier i briggen "Freia" allerede før 1814, og med den drev han handel på København og andre steder og han ble den egentlige skaper av Mortensnes. Han døde 1839, enken satt med stedet til 1842, da sønnen Andreas Georg Nordvi fikk gjestgiverbevilling. Fra 1852 drev han Gullholmen og Gamvik, fra 1854 fikk han bevilling på Nesseby og Karlebotn. Han var en velstående mann og tegnet bl. a. aksjer i Hovedbanen for 500 spd. Han hadde i sin ungdom studert zoologi og arkeologi og holdt disse interesser vedlike. Han foretok utgravinger av lappiske graver i Varanger, hadde et eget museum på Mortensnes og var medlem, av norske og danske videnskapsselskaper. I krisen i 1870-årene tapte han store verdier på Hamburg, solgte Mortensnes i 1877 og bodde siden som konservator i Kristiania. - 5, Sedsel, f. 1/12 1780, 9/11 1801 g. m. Mikkel Johansen, O, Vang, 6. Ole, dp. 8/2 1785, d. 16/5 1864, gbr. Skjerden ø., senere Nashaug, 6/6 1816 g. m. 1. Kari Larsdtr. Hommelstad (1795-1816), 31/3 1819 g. m. 2. Karis søster Anne (1798-1861). 7. Hågen, f. 5/9 1792 d. 1817 ug., i Trondheim, senere i Kristiania, kopist i armedept., 8. Johan, f. 14/3, dp. 28/3 1787, 7/12 1820 g. m. enken Lisbet Jensdtr. Kvæken (fra Kluke), 9. Kristofer, f. 28/1 1789, d. 23/7 1864, gbr. Musli, 16/12 1823 g. m. Else Andersdtr. Musli, f. 6/11 1803, d. 1/1 1887. Severin Mikkelsen Saxlund, f. 31/7 1813, d. 8/1 1873, 20/11 1849 g. m. Johanne Olsdtr. Hosmestad, f. 8/3 1827, d. 11/9 1857, hadde barna: 1. Anders Emil Saxlund, f. 13/3 1850, d. 7/2 1910, ug., eier av Nordvi, 2. Even (1853-54), 3. Anna (1854-56). Severin Saxlund var ordfører 1849-51 og 1859 -66, Anders Larsen Nordvi ga i 1811 100 rdr. til universitetet i Kristiania. Hans Kleven, f. 25/6 1879 i Snarum, d. 1946, 1906 g. m. Anna Kristine, f. Polsrød, f. i Rygge 11/12 1880, har barna: 1. Hans Maurits, f. 12/5 1907, 9/4 1940 g. m. Astrid Eng, Hamar, 2. Arne, f. 29/9 1909, ingeniør Hamar Jernstøperi, g. m. Laura Prestrud, Stange, 3. Else, f. 1911, g. m. Martin Haga, mølleeier Furnes, 4. Ingrid, f. 1917, 1941 g. m. Helge Holaker, Romedal, landbrukskandidat, 5. Berthe, f. 26/5 1924. Hans Maurits Kleven og Astrid har barna: 1. Berit, f. 19/9 1941, 2. Turid, f. 31/1 1943.

På Elisenberg under Nordvie er fødte Korpslege Vilhelm Koren Borchsenius og Sofie Bergitte f. Smits barn: 1. Hildur Johanne Borchsenius, f. 26/5 1838, 2. Valborg f. 10/8 1839, 3. Helga, f. 31/10 1840. Løytnant Adolf Fredrik Munthe og fru Karen Emilie, f. Hansens barn: 1. Holm Hansen Munthe, f. 1/1 1848, 2. Susanne Katrine Adolfine, f. 17/11 1849, 1868 g. m. redaktør Amandus Theodor Schibsted, f. 5/5 1849, 3. Gunhildur Dorthea, f. 14/4 1854.

GEDCOM Note

Vigerust, apr. 2003: Mons' far kan ha vært en Truls Karlsson, kannik i Oslo (og dermed født utenfor juridisk ekteskap med en kvinne, muligens av slekten Kalips). Denne Truls Karlsson ser ut til å ha vært sønn av Karl Trulsson, som var borger i Kalmar og kjent der fra 1429 til 1449. RESIDENCE: Bosatt i Stange, forlenet i Hallingdal OCCUPATION: Befal.mann Solør, Østerdal

BIRTH: ABT 1485, (Torgilds.) Nordvigård (usikre foreldre) BAPTISM: til Nordvigård, Stange DEATH: BEF 1522, (død før 1551 ?) Hedmark ? BURIAL: 8/6-1518 T. opp prov om eiend.r t. Imset

Biskop Mogens (Gyldenstjerne) af Hammer Mageskifter paa Kirkens Vegne til MOGENS THRULSSØN VÆBNER den vestre Gaard i Nord-Vide i Ottestad Sogn imod 3 Huders Rente i Gaarden Myr i Ridebo (Hedemarken). Kilder: R.N. 28. juni 1526.

MOGENS var først gift med ei Birgitta som er nevnt som hustru i et brev dagsett 20. januar 1511 på Hamar i forbindelse med en gårdhandel. Mogens er også nevnt i et makeskifte til Bjørn Olssøn gården Guldkornerud i Ottestad sogn imod nordre Vide (Nord-Vide) 29. Decbr. 1521 på Gautstad. Samme år er også hans hustru nr. 2 Ingerid nevnt. Mogens døde før Ingrid. Se også D.N Gautestad 7.mars 1521.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.II s.764 Sammendrag: Olaf Arnessön sælger til Mogens Thrulssön GaardenMyr i Ridebo i Nas- haugs Fjerding (Hedemarken) og kvitterer for Kjöbesummen.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. 2 og 5 Seglvedhænge.

Nummer: 1038.

Dato: 20 Januar 1511. Sted: Hammer.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thet kænnis jægh Olaff Arnesson med thette myt opne breff at jægh med myn gode fry vilya haffer saalth ærligh och beskedeligh man Maans Trvellsson myn gard Myr liggendis j [R]ydbo j Nasox fyærd- wngh hwilken gard som rænther arlighe aars iii huder j landskyll med myn moders samtycth med allom luthom och lundom som till lygger

b.II s.765 och læghed haffer fra forna och nya vthan garss och jnnanjnthet vn- dan taghed frælsth och akæreløsth for hwaryom manne jnthet vndan taghed fraa migh och myna ærffwinghe och vnder Maans Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta oc theres ærffwinghe till ewinneligha egha. ok beplicter jægh mig om naker vill talæ paa forne gozss tha vill jægh frælsa honom jæmgoth gozs aff myt fæderne. bekænnis jægh och forne Olaff at jægh haffer opboreth mynste pænigh oc mesthe silff gwll rede pænnighe oc en hesth som j kaup warth kom epther god gammell kør- lagx tall som migh vell aat nøgdis. till yther mera sannyndh och be- visningh tha bedis jægh hederligx (oc) beskedeligx mæns jncigle som bæggys vaars handa baand saghæ som ær her Jffwar a Stanghæ oc her Jon pa Vaangh her Olaff pa Ryngesaker oc beskedelig men Saxe a Skællwæ Olaff j Dwsgardh hængya theress jncigle for thette breff som gyorth var aren epther gwdz byrdh mdxi j Hammar vigilia beate Agnetis.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

b.I s.764 Sammendrag: Björn Olssön mageskifter til Mogens Trulssön Væbneröstre Nord-Vid i Ottestad Sogn, paa 1 Hud Skyld nær, mod Gulkonrud i samme Sogn, paa 1 Ödegaard nær. (Hedemarken.)

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene vedhænge.

Nummer: 1057.

Dato: 7 Marts? 1521. Sted: Gautestad.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thet bekennes ieg Biern Olson met thette mith opne breff ath ieg war poo Gawtestad die Tome confessoris anno domini mcdxxio met flere danne men ofwer werendes, ath ieg hawer byth gooss met ærlig oc fornwmstok man Moenss Trulsson af vopn at forde Moenss Truls- son fek aff meg i gord som soo eyther alt nerdre Widene i østre gar- den po i hud skil ner liggendes i Skogn i Otestad sokn met myne barns samtikke met alle lwttwm oc lwnnane wttan gords oc innan frelst oc hemeholt for hwarie manne inthet vndan takandes til ewindelig eyge

b.I s.765 fra meg oc myne erwinge oc vnder forde Moens Trulsson oc hans erwinge til ewindelig eyge oc fek forde Moens meg i gord igen som so eyther alt Gwlkwnerwt vttan i eyde gord liggendes i Skokn i Ote- stad sokn met myne barnss samtikke met alle lwttwm oc lwnnane vttan gords oc innan frelst oc hemeholt for hwarie manne inthet wndan takan- des til ewindelig eyge, fro meg oc myne erwingge oc wnder forde Biern Olsson oc hans erwinge til ewindelig eyge oc gaff forde Moenss Truls- son forde Bion Olsson vi lod silff i mellom oc bidder ieg Andirs Jon- son poo myne wegne besigle thette breff for ty ieg hawer inthet sielff oc bidder ieg Andirs Godenson oc Steffen Berswenson henge syne insigl for nedden thet breff met hanss. skrewit oor oc dag som for stor.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

b.II s.786 Sammendrag: Mogens Thrulssön mageskifter til Björn OlssönGaarden Guldkornerud i Ot- testad Sogn imod nordre Vide (Nord-Vide) sammesteds.

Kilde: Efter Orig. Dent. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. Seglenevedhænge.

Nummer: 1068.

Dato: 29 Decbr. 1521. Sted: Gautestad.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thet bekenness ieg Moenss Trulsson af vopn med thette mith opne breff at ieg war poo Gawtestad die Tome confessoris anno do- minj mdxxi med flere danne men ower werendes ath ieg hawer byth goess med fornwmstok man Biern Olsson. ath Biern fek aff meg i gord som eyther Gwlkwnnerwt vttan eyde gordhen liggendes i Skogn i Ote- stad sokn med myne barnss samtike med alle lwttwm oc lwnnana wt- tan gorss oc innan frelst oc hemeholt for hwarie manne inthet vndan takendes til ewindelig eyge fro meg oc myne erwinge oc vnder forde Biern Olsson oc hans erwinge til ewindelig eyge, ok fek forde Biern Olsson meg i gord i gen som soo eyther alt nordre Widene i østre garden poo i huds skil ner liggendes i Skogn i Otestad sokn med myne barns samtikke med alle lwttvm oc lwnnana vttan gorss oc innan frelst oc hemeholt for hwarie manne inthet wndantakandes til ewindelig eyge fro meg oc myne erwinge, oc wnder forde Moenss Trulsson oc hans erwinge til ewindelig eyge oc gaff forde Moenss Trulsson forde Biern Olsson vi lod silff i mellom. til ittermere sanind oc bewising setter ieg mith insigl for nedden thette bref oc bidder ieg Andirs Godenson oc Steffon Berswenson hengge syne insig(el) for neden thette breff med myt som gior war oor oc dag som før stor.