West Bullen

Fra Bury til Berger - "Vi trodde vi skulle til Norwich!"

En søndag sent om høsten i 1889 var West Bullen på vei til det vanlige møtet i Frelsesarmeens lokaler Citadellet i Oldham. Denne søndagen var det flott vær og Union Street var fullt av pent kledde borgere på son vanlige søndagstur. Alle som var noen var ute og spankulerte.

Sam Dodd var også på vei til Citadellet. Han var West sin gode venn og hver gang de flyttet fra en arbeiderbolig til en bedre, passet de på å flytte i nærheten av hverandre. Siden familien Bullen kom til Oldham i 1880 hadde de flyttet fire ganger.

West ble født i Bury, en by som i likhet med Oldham, ikke ligger langt fra Manchester. Året var 1845. Allerede som liten gutt ble han med faren sin i fabrikken for å arbeide. Faren Robert fikk betalt akkord og jo mer barna hjalp til, jo mer tjente han. Det var vanlig på den tiden at barna arbeidet ved siden av å gå på skole. I 1868 giftet han seg med Jane og de fikk etter hvert 11 barn som vokste opp. I folketellingen fra 1880 står flere av barna også oppført som arbeidende i fabrikken ved siden av skolegangen, dette var med på å bedre familiens økonomiske situasjon slik at de stadig kunne finne bedre husvær og fikk en bedre tilværelse. West var en dyktig arbeider og fikk bedre og bedre stillinger i tekstilindustrien. Dessuten hadde han nese for gode muligheter. Da han ble tilbudt en stilling som montør av tekstilmaskiner i verdens største tekstilmaskinfabrikk Platt Brothers & Co var han ikke sen med å takke ja. Platt Brothers største fabrikk Hartford Works var i Oldham, derfor var familien nå havnet her.

Midt i Union Street traff West Bullen denne søndagen sin gode venn Sam Dodd. Sam kunne fortelle om en stilling i Norge hvor en fabrikk der skulle etableres og hvor de hadde behov for en montør til sine nyinnkjøpte tekstilmaskiner. Etter mange år i industrien hørte West dårlig, så han trodde Sam hadde sagt Norwich og takket med en gang ja til stillingen. West var en hedersmann og da det gikk opp for han at han måtte reise over Nordsjøen til Norge for å komme til sin nye jobb, trakk han seg ikke av den grunn. Dagene etter gikk han rett til hovedkontoret til Platt Brothers, sa opp stillingen sin og pakket kofferten. Han sønn Thomas som snart fylte 12 år fikk være med. Jane var gravid med deres tiende barn, så eldste sønn Samuel på 14 måtte være hjemme og passe på Jane og alle sine søsken.

Slutten av november 1889 kommer West og Thomas til Berger for å arbeide ved Fossekleven fabrikk. Tekstilfabrikken lå litt lenger opp i vassdraget for Berger fabrikk som hadde startet sin produksjon i 1881. Han kontrakt var kortvarig. Han skulle sette samme og få maskinparken til å fungere og dette ble ansett til å ta noen måneder. West og Thomas savnet familien sin i England og var på niooet til å reise hjem etter endt kontrakstid da de fikk et telegram som fortalte at resten av familien var på vei til Norge. West ble tilbudt den godt betalte stillingen som spinne- og kardemester i Fossekleven fabrikk og arbeidet med familiens bolig på Thorbjørnshaugen begynte.

Berger museumsforening rekonstruerte i samarbeid med Nord-Jarlsbergmuseene og familiemedlemmer av familien Bullen, West og Jane Bullens bolig på Berger. Museumsboligen åpnet sommeren 2005. Konservatoren og museumspedagogen ved Nord-Jarlsbergmuseene var under forarbeidene til rekonstruksjonen i England for å lete frem historien om familien Bullen og kontaktet arkivene i Oldham og Bury. Dette har ført til et museumssamarbeid over landegrensene og for første gang i Berger museumsforening og Nord-Jarlsbergmuseenes historie, har vi nå en utstilling i et annet land. Fra november 2006 ut april 2007 står utstillingen "Fra Bury to Berger" på The Bury Art Gallery, Museum and Archives og her har noen av familien Bullens eiendeler funnet veien tilbake til den byen som de for lenge siden reiste fra. West og Jane Bullen reiste aldri mer tilbake til sin fødeby, men mottok på begynnelsen av 1900-tallet en hilsen fra Bury med bildet av det som den gang var kunstmuseet i Bury. Det er i den samme bygningen vi i dag finner bl.a. Bury Museum.

I mars 2007 reiser en delegasjon fra Berger til Bury for å feire begivenheten sammen med museumsansatte i Bury og engelske Bullen familiemedlemmer og vil samtidig besøke dette spennende området med kulturminner fra en tid hvor nordvest-England var verdens største tekstilindustriområde.

• http://bergermuseum.wordpress.com//?s=bullen&search=G%C3%A5
• Berger og FossekleivaDet begynte med en spontan beslutning grunnet dårlig hørsel i England. Det endte med 300 etterkommere i Vestfold.

I 1889 var Fossekleven Fabrik på Berger (i dag i Svelvik kommune) under bygging. Eieren Jørg Jebsen, tredje generasjons tekstilindustriherre, var på jakt etter en person som kunne montere og drive de nyinnkjøpte maskinene til bomullsproduksjonen. Maskinene var kjøpt i England, og ingen i Norge visste hvordan de skulle håndteres. Jørg Jebsen sendte derfor sine kontakter i England ut på «headhunting».

Norway, not Norwich!West Bullen arbeidet ved Platt Brothers & Company i Oldham, Englands industriby nummer én, hvor han monterte tekstilmaskiner. Ikke bare det, han var også hørselsskadd på grunn av arbeidet. En søndag på vei til Frelsesarmeen møtte han sin venn Sam Dodd. Dodd fortalte at han hadde fått i oppdrag å finne en montør til en nystartet bedrift i Norway. West Bullen trengte ikke lang betenkningstid: «Jeg tar jobben!»

Vel og bra. Men tiden var knapp, og Dodd sa at West Bullen måtte pakke og dra allerede om to dager. Bullen gikk øyeblikkelig til Platt Brothers & Company og fikk tillatelse til å slutte på dagen. Det var først neste dag at West Bullen kom i prat med en annen montør som også skulle reise. «Du må kle deg godt,» sa den andre, «vi skal over Nordsjøen.» «Nei da,» svarte West Bullen rolig, «jeg skal til Norwich, jeg, og det er i England!»

Telegram med kone og ti barnMen da misforståelsen omsider var oppklart og overraskelsen hadde lagt seg, måtte West Bullen pent gjøre seg klar til å dra uansett – han hadde jo tatt jobben. Senhøstes 1889 satte så han og den tolv år gamle sønnen Thomas for første gang sine ben på Berger, Norway. De dro fra verdens mest urbane strøk, den industrielle revolusjonens senter, en by sort av røyk – til en avsidesliggende norsk bygd, et samfunn med noen få hundre mennesker og ren natur. Som vanlig var, fikk West Bullen en halvårskontrakt. I løpet av den tiden ville alle maskinene være montert og lokale arbeidere opplært.

West Bullen lengtet hjem, han savnet England. Ikke minst savnet han sin gravide kone. Men før West Bullen rakk å forberede hjemreisen, kom et telegram fra henne: Hun hadde solgt alt de eide og var nå på vei til Norge med familiens gjenværende eiendeler og deres ti barn. Våren 1890 ankom Jane og ungeskokken med båt til Berger. I juni samme år ble den siste datteren, Lilly, født.

The 300 Og siden så familien Bullen seg aldri tilbake. West Bullen ble tilbudt permanent stilling som spinne- og kardemester på Fossekleven Fabrik. På Berger jobbet og levde han til han døde i 1923. Én av sønnene emigrerte til Amerika, men de ti andre barna ble værende. Og hadde den hørselsskadde, men impulsive West Bullen kunnet være til stede da Bullen-slekten hadde stevne på Berger i 1999, ville han vært stolt: Han hadde fått 300 etterkommere i dette merkelige stedet som het Norway.

I Norwich fikk han ingen.

"Little England" Hvis du drar til Berger, vil du kanskje merke at hele stedet er litt «unorsk». Kanskje er det sporene etter Bullen-familien som fortsatt merkes. West Bullen nektet å snakke norsk, og holdt på sin engelsk livet ut. Han var heller ikke begeistret for det norske fenomenet matpakke, så på Fossekleven Fabrik fikk funksjonær Bullen servert varm lunsj hver dag, på britisk maner. Og på fabrikken het det ikke «arbeidsslutt» – det var «tea time»!

Og som om ikke det var nok: Sønnen Joseph ble etter hvert ordfører i Svelvik – og den første engelskfødte som hoppet i Holmenkollen!

Det er utrolig hva som skjer når hørselen svikter.

av Stefan Brunvatne

• http://www.kulturarvvestfold.no/Artikkel/Historie/Berger-og-Fossekl...