Sogneprest Wexel Hansen Wexels

http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=19575

Fra Nannestad bygdebok, 4. bind, 1971:

Sogneprest Henning Kierulf virket til 1773, da han døde. - - - Alt han åtte var beheftet med gjeld, og da den var trukket fra, var det ved skiftet igjen bare 291/2 dlr. til enka og de 12 barna. Kierulf var engstelig for hvorledes det skulle gå med dem. En måned før sin død sendte han en søknad om at hans pers. kap. (fra 20/12 1770) Erich Leganger måtte få ta over embetet etter ham. Leganger var "duelig og flittig i Embedets Gierninger, der nu i disse trable Tiider formedelst mine fattige Omstændigheter har forættet Embedet for en saare liden Løn". Leganger hadde lovet å betale enka etter Kierulf 60 dlr. året så lenge hun levde, og dessuten ta over prestegården slik den stod. Bispen mente at enka og barna kunne hjelpes på annen måte, og dessuten ville det være urettferdig mot res. kap. Wexel Hansen, som hadde vært kapellan i bygda i 30 år, at Leganger ble utnevnt. Søknaden fra Wexel Hansen viser også at han var svært ergerlig over at Leganger "vil snige sig Sognekaldet til". Kierulf hadde vært redd for at den neste soknepresten, som han nok gikk ut fra ble Wexel Hansen, skulle finne for mange mangler ved prestegården, mangler som arvinger etter loven måtte svare for.

Bispen ordnet med at enkefru Kierulf i 1774 fikk Løken til enkesete, men "hun høstet liten frukt derav", uttalte futen i 1778. "Sorg og bekymring virket på hennes sinn at hennes dager kort etter var talte. Da fikk sokneprest Wexel Hansen igjen råderett over gården og bygslet den til en formuende mann, vaktmester Sørum. Da fru Kierulf skulle tiltre gården, måtte de tidligere bygselmennene betale 270 rdl., men hun opplevde ikke å ta imot pengene som Wexel Hansen så tok mot. Han lot seg ikke nøye med det, men utvirket ved geistlig juridiksjon å få 50 dlr. i åbu av det fattige boet uten å føle at det var et hus med åtte umyndige barn som manglet brød . . . .".

Wexel ble muligens begravet i fullt ordnat i en brun kiste i gravkapellet i Nannestad kirke. Kisten er av furu med mange utskjæringer. (Ref. "Norske kirker, Nannestad kirke").

Student Chr.ania Latinskole 1735, Ex. Philos.1736, theol. embedsex. 1739, homiletisk prøve 23 SEP, privatlærer til han 1 JAN 1745 ble personell kapellan hos sokneprest Lars Widing i Nannestad, ordinert 21 MAI. Holdt gudstjenste første gang i Nannestad kirke den 2 DES 1745. Res. kap. 1754 med 120 Rdlr i lønn, sokneprest 4 OKT 1773.

Fikk gården Bjerke til "Brug og Beboelse", men bodde på Midt-Eik som antagelig var i hans eie. Der sto i 1863 en seng fra hans tid.

               Anne Louise Leganger, 22 FEB 1753, Eidsvoll, f. 1730, Skjold, d. MAI 1774. Wexel

               d. 2 DES 1790 på gården Midteeg, Holter. Student Chr.ania Latinskole 1735, Ex. Philos.

               1736, theol. embedsex. 1739, homiletisk prøve 23 SEP, privatlærer til han 1 JAN 1745

               ble personell kapellan hos sokneprest Lars Widing i Nannestad, ordinert 21 MAI. Holdt

               gudstjenste første gang i Nannestad kirke den 2 DES 1745. Res. kap. 1754 med 120 Rdlr

               i lønn, sokneprest 4 OKT 1773. Fikk gården Bjerke til "Brug og Beboelse", men bodde

               på Midt-Eik som antagelig var i hans eie. Der sto i 1863 en seng fra hans tid.

               En skrivelse (Norges Intilig. Sædler) er kjent: "Forslag og Inbydelse til en

               Forsørgelses-anstalt for Enker af alle Stender", Christiania 2 Maj 1746.  Noen (mindre hyggelige) opplysninger om ham i Nannestad bygdebok.

Fra Nannestad bygdebok, 4. bind, 1971:

Sogneprest Henning Kierulf virket til 1773, da han døde. - - - Alt han åtte var beheftet med gjeld, og da den var trukket fra, var det ved skiftet igjen bare 291/2 dlr. til enka og de 12 barna. Kierulf var engstelig for hvorledes det skulle gå med dem. En måned før sin død sendte han en søknad om at hans pers. kap. (fra 20/12 1770) Erich Leganger måtte få ta over embetet etter ham. Leganger var "duelig og flittig i Embedets Gierninger, der nu i disse trable Tiider formedelst mine fattige Omstændigheter har forættet Embedet for en saare liden Løn". Leganger hadde lovet å betale enka etter Kierulf 60 dlr. året så lenge hun levde, og dessuten ta over prestegården slik den stod. Bispen mente at enka og barna kunne hjelpes på annen måte, og dessuten ville det være urettferdig mot res. kap. Wexel Hansen, som hadde vært kapellan i bygda i 30 år, at Leganger ble utnevnt. Søknaden fra Wexel Hansen viser også at han var svært ergerlig over at Leganger "vil snige sig Sognekaldet til". Kierulf hadde vært redd for at den neste soknepresten, som han nok gikk ut fra ble Wexel Hansen, skulle finne for mange mangler ved prestegården, mangler som arvinger etter loven måtte svare for.

Bispen ordnet med at enkefru Kierulf i 1774 fikk Løken til enkesete, men "hun høstet liten frukt derav", uttalte futen i 1778. "Sorg og bekymring virket på hennes sinn at hennes dager kort etter var talte. Da fikk sokneprest Wexel Hansen igjen råderett over gården og bygslet den til en formuende mann, vaktmester Sørum. Da fru Kierulf skulle tiltre gården, måtte de tidligere bygselmennene betale 270 rdl., men hun opplevde ikke å ta imot pengene som Wexel Hansen så tok mot. Han lot seg ikke nøye med det, men utvirket ved geistlig juridiksjon å få 50 dlr. i åbu av det fattige boet uten å føle at det var et hus med åtte umyndige barn som manglet brød . . . .".

Wexel ble muligens begravet i fullt ordnat i en brun kiste i gravkapellet i Nannestad kirke. Kisten er av furu med mange utskjæringer. (Ref. "Norske kirker, Nannestad kirke". Mor, min bror og jeg, så den engang i 1980-årene og i mai 2003 var Clarine Andresen på besøk der fra USA)