Wollert Krohn-Hansen

Wollert Krohn-Hansen (født 28. desember 1889 i Kristiansund, død 1973) var en norsk biskop. Han er særlig kjent som biskop fra okkupasjonstiden, og som pådriver for oppdelingen av Hålogaland bispedømme.

Krohn-Hansen ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1914. Han gjorde tjeneste som sokneprest i Værøy og Røst fra 1915, Ofoten fra 1922 og Narvik fra 1929. I 1936 ble han domprost i Tromsø. I 1940, 14 dager før invasjonen av Norge, ble han biskop i Hålogaland.

Sammen med de andre av Den norske kirkes biskoper nedla han sitt statlige embete i 1942 i protest mot Quisling-regimet. Han fortsatte imidlertid den rent kirkelige tjenesten til han i 1943 ble internert på Helgøya i Mjøsa. Under tiden på Helgøya forrettet han en ordinasjonsgudstjeneste i Helgøya kirke der han presteviet 18 teologiske kandidater som også var internert.

Etter krigen reiste han svært mye innenfor bispedømmet i forbindelse med gjenreisningsarbeidet. Krohn-Hansen var en pådriver for at Hålogaland bispedømme skulle deles inn i to mindre bispedømmer. Hans arbeide for dette førte fram, og i 1952 ble bispedømmet delt i Nord-Hålogaland (tilsvarende Finnmark og Troms fylker) og Sør-Hålogaland bispedømme (tilsvarende Nordland). Han valgte selv å flytte fra Tromsø til Bodø og fortsette som biskop i Sør-Hålogaland, mens Alf Wiig ble den første biskop i Nord-Hålogaland.

Krohn-Hansen vigslet den nye Domkirken i Bodø i 1956. I 1959 gikk han av for aldersgrensen. Etter at han ble pensjonist fortsatte han som prestevikar, og var også i en interimperiode rektor ved det Praktisk-Teologiske Seminar ved Universitetet i Oslo.

• Den brente jord : Dagboksoptegnelser fra krigen og kirkekampen i Nord-Norge Oslo, Aschehoug 1945
• Bjarne Odd Weider. «Biskop Wollert Krohn-Hansen til minne» I: Vår kirke i Nord, Årbok for Hålogaland, 1973
• Omtalt i NRK Nordland 22.12.2013: Enken Kasparas tragiske skjebne nådde forsiden av Morgenbladet i 1916