Magister Jacob Michelsen Rasch

Jacob Rasch, (1669-1737) skolemann.

Foreldre: Sorenskriver Michel Gundersen (1630–1706/07) og Sophie Jacobsdatter Rasch (1647–1728). Gift 4.2.1712 i Gjerpen med Anna Dorothea Weyer (1673–27.9.1717), datter av borgermester i Skien Hercules Weyer og Annichen Clausdatter; 2) 1719 i Christiania med Anna Deichman (6.5.1700–12.12.1754), datter av biskop i Christiania Bartholomæus Deichman (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745). Morfar til Jacob Juel (1744–1800) og Maren Juel (1749–1815); morbror til Michael Heiberg (ca. 1705–1757).

Som rektor ved Christiania katedralskole 1706–37 gjorde Jacob Rasch en stor innsats for å øke skolens prestisje. Han var dessuten opptatt av dansk og norsk språk og foreslo å innføre morsmål som skolefag og opplæringsspråk.

Raschs far var sorenskriver over Jæren og Dalane, mens morfaren, som han tok slektsnavnet etter, hadde vært lagmann i Stavanger. Jacob ble dimittert fra Stavanger lærde skole 1688, tok examen theologicum ved universitetet i København 1692 og ble magister philosophiae 1696. Hans faglige orientering hadde stor bredde; han studerte medisin og en rekke levende og døde språk, bl.a. gresk, hebraisk, syrisk, kaldeisk og arabisk. Han produserte litterære arbeider i medisin, botanikk, matematikk, jus og filosofi. Hovedinteressen var imidlertid norsk historie og filologi, sannsynligvis vekket gjennom vennskap med historikeren Tormod Torfæus.

For å skaffe mer kunnskap om norsk språk foreslo Rasch innsamling av norske dialekter. Han laget en “ordsamling” fra stavangerdialekten, og han oversatte første kapittel av Romerbrevet til stavangerdialekt, et tidlig eksempel på bruk av dialekt til annet enn leilighetsdikt. Han arbeidet også med en dansk grammatikk, men fullførte aldri boken; manuskriptet finnes i hans etterlatte papirer. Her er det eksempler hentet fra norske dialekter. Rasch ønsket å reformere skriftspråket i retning av en mer ortofon (lydrett) rettskriving, og han ønsket at skolen skulle gi morsmålopplæring, slik at “Ungdommen maatte lære at tale færdig Dansk”.

Jacob Rasch fremstår som en av de store rektorene ved norske latinskoler på grunn av sine administrative evner og sin brede faglige orientering. Da han ble rektor ved Christiania katedralskole 1706, var skolens økonomi kaotisk og bygningene i elendig forfatning. Hele skolens ry vaklet. Rasch hadde som mål å utvikle skolen fra en presteskole til en samfunnsbærende kulturinstitusjon på linje med kirken. Han ville oppdra elevene til å bli “dygtige og bequemme til at tiene Fædrelandet udi adskillige Stænder” og mente dermed at utdanningen kunne ha en allmennyttig og samfunnsutviklende funksjon.

For å øke skolens prestisje og faglige kvalitet gikk Rasch inn for å skaffe oversikt over økonomien, og han søkte å styrke hørernes kvalifikasjoner og undervisningens innhold. Resultatet ble bedre rekruttering til skolen. I hans rektortid ble det undervist i fag som historie og geografi, og det ble gitt tilbud om undervisning i tysk og engelsk, et tidlig eksempel på latinskolens utvikling mot en bredere og mer nytteorientert utdanning. Rektor Rasch la stor vekt på elevenes disputaser, på skriving og på effektiv læring og var opptatt av hjelpemidler i undervisningen. Han drev yrkesveiledning for elevene om ulike fagstudier før de forlot skolen. I hans etterlatte papirer finnes en undervisningslære, methodus docendi, med oppskrifter på effektiv læring. Det var særlig med tanke på juristenes opplæring at han 1728 sendte et forslag til skolekommisjonen om at skolen måtte gi opplæring i morsmålet. Skolereformen av 1739 åpnet virkelig opp for noe morsmål i latinskolen.

Ved innvielsen av ny skolebygning i Christiania 1719 forærte Rasch skolen en del av sin omfattende boksamling, og 1736 laget han en katalog over skolens bibliotek. Han sørget også for å få laget avskrifter av skolens mange dokumenter.

Raschs handlekraft var dels basert på egne kontakter i kanselliet i København, dels på svigerfaren biskop Deichmans direkte tilgang til kong Frederik 4. Med kongeskiftet 1730 ble Raschs kanaler til makten brutt. Den pietistiske kong Christian 6 avsatte biskop Deichman og flere av de ledende personene i kanselliet. Rasch ble imidlertid sittende i rektorembetet til sin død 1737.

Verker

Trykt materiale (et utvalg)

• Urinæ decoloratæ, disputas, København 1696
• Norsk ordsamling, 1698, trykt som Norsk målførearkiv skr. 9, 1957
• Abdas in aula, disputas, København 1699
• Gudelige Tanker over fire Skriftens Stæder, København 1700(?)
• Mercure Galant, bryllupsdikt på flere språk ved C. G. von der Osten og Anna Dorothea Gieddes bryllup, København 1702
• Tabel over Informationen udi Christianiæ Schole, 1720
• Annua memoria diei 13. Julii Ao 1719, quo alma scholæ Christianiensis domus inaugurata, tale ved innvielsen av ny skolebygning i Christiania, København 1721 (dansk utg. s.å.)

Etterlatte papirer

• Avskrifter av Raschs forelesninger (inneholder bl.a. methodus docendi) finnes i Gunnerusbiblioteket, UBT
• brevveksling mellom Rasch og Torfæus 1702–06 finnes i Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet (Ms. 285b fol.)

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Jacob Rasch
• L. Daae: Efterretninger om Christiania Cathedralskole under Cancelliraad Jacob Raschs Rectorat (1706–37). Prøve paa et større skolehistorisk Arbeide, særtrykk av Illustreret Nyhedsblad 1858
• Ehrencron-Müller, bd. 6, 1929
• E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942
• D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
• P. Seland: “Vestlands-slekten Rasch”, i NST, bd. 32, 1989–90, s. 225–251

Portretter m.m.

• Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Oslo katedralskole; gjengitt i Høigård 1942 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 105

Ministerialbok

Barn

• Fødte og døpte 1726, Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), side 338. sidelenke: Fridericha Sophia Rasch - 12 Oct 1726 - Oslo
• Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 3 (1731-1743), Fødte og døpte 1734, side 81. sidelenke: Christian Rasch - 9 Mar 1734 - Oslo