Navnet Fiveland stammer fra blomsten, FIVEL. Fivel er en blomst som vokser i myrområder.
Generelt om navnet:
Navn med -land og -tveit I vikingtida var det trolig også størstedelen av gårdene med navn på -land og -tveit ble tatt opp. Begge disse navneklassene hører først og fremst hjemme på Sørlandet og Sør-vestlandet. Men land-navn finnes det også en god del av fra Sogn og nordover helt til Troms, mens tveit-navn er det mange av på flatbygdene på Østlandet. Til sammen er det ca 2000 gårdsnavn på -land og ca 600 på -tveit i Norge. Som siste leddet i gårdsnavn betyr land "land som er skikket for gårdsdrift". Første leddet forteller gjerne noe mer om landet, hvordan det lå eller så ut: Håland / Holand (av adjektivet gno. Hár, hór = høy), Brattland, Langland eller hvordan vegetasjonen var der: Birkeland, Espeland, Eikeland (til gno. Birki, espi, eiki = sted der det vokser bjørk, osp, eik.) eller hva slags drift det var der: Høyland, Byggland, Rosseland (til gno. hross = hest).
For det aller meste er land-gårdene utkantgårder i forhold til den eldste bosetningen i bygda. Ofte må vi tenke oss at disse gårdene har blitt til som et slags underbruk, i den første tida kanskje direkte knyttet til en mordergård. Kretsen av land-gårder rundt den gamle kongsgården Seim i Nord-Hordaland er et eksempel på dette. Slike grupper av modergårder og underlagte sekundærgårder vitner om tidlig sosial spalting og grunnlag for høvding makt i førkristen tid.
Det er likevel ikke alle land-gårdene som er perifere og i fra vikingtida. På Sørlandet, der land-gårdene ligger tettest, går nok mange av dem helt tilbake til folkevandringstiden (400-600 e.Kr.), og flere av land-gårdene har senere blitt kirkesteder og bygdesentre. Men det er bare svært sjelden at land-gårdene representerer det aller eldste laget av botsetningen i en bygd.