Bent Hemingsson Fuskeland

http://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-2/118/

Bent Henningsen. Født ca. 1470 på Blaker i Lom. Drept på tinget i Høllen i Søgne i 1532 av kvinnesdølen Stig Bagge. Bent var enkemann da han kom til Holum i 1507, og ikke så lenge etter sin ankomst til krongodset ble han gift med Åse Eivindsdatter Skinsnes. Født ca. 1490 på Skinsnes i Halse sogn. Hun var datter av Mandalsfogden Eivind Ljotsen Skinsnes (1460-) på Skinsnes i Halse. Bent hadde i sitt første ekteskap vært gift med dattera til bispesønnen Nils Iversen. Åse Eivindsdatter hadde broren Jon Eivindson Skinsnes, som overtok Skinsnesgården etter sin far.

Da Bent kom til Agder ble han først fullmektig hos lagmann Lavrans Pedersen på Holum krongods. Det var en stilling som Bent hadde frem til 1516 da overtok han lagmannsstillingen.

Den 22. sept. 1521 avsa Bent dom i en sak i Valle i Setesdal mellom Torgils Gunnufson og Tallak Torgrimson. Etter et kongebrev, utstedt 29.sept. 1525, hadde Bent fått "livsbrev på Holmegård i Mandalen, som han selv bor, for han er lagmann fri og kvitt".

Drapet på Bent Henningsen på tinget i Høllen i 1532 hadde nok en viss sammenheng med de politiske forviklinger som rådet innad i den dansk-norske administrasjonen og religionskrigen mellom katolikkene og protestantene. Bent var etter all sannsynlighet "tilhenger" av kong Kristian II., som det danske riksrådet hadde fjernet fra tronen.

Eske Bille, som var kong Fredriks mann, følte seg nok ikke trygg på lagmann Henningsen og folket på Agder. Eske Bille skrev til befalingsmannen Stig Bagge på Lista "at han måtte uskadeliggjøre lagmannen på Agdesiden". Det kan tyde på at Stig Bagge "angra sin bedrift", for han hjalp enka etter Bent og barna til å bli boende på lagmannsgården Holmegård, og de nevnes å ha bodd på lagmannsgården i 1539.

Stig Bagge ble senere arrestert i Nederland. Der ble han anklaget forspionasje mot hollenderne og dømt til døden. Nå var det hans tur til å bøte med livet.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Turid Røsjø Sodeland: Mye kan leses om Bent Henningsson i " Holum gardshistorie" av Bjørn Slettan, utgit 1977. Werner Løwensprung, sitat fra " Holum gardshistorie" av Bjørn Slettan, side 155 http://www.nb.no/nbsok/nb/dde44dd3dc9e6e7c5e81968d2212fc46?index=0#157

Sitat:" Holum (Holmegaard) Som nevnt fikk Bent Henningsson brev på Holum i 1525. Han var sønnen til Henning Guttormsson på Blaker i Lom. "

Født ca. 1470 på Blaker i Lom. Drept på tinget i Høllen i Søgne i 1532 av Stig Bagge. Bent var enkemann da han kom til Holum, og ble der med Åse Eivindsdatter, datter av Mandalsfogden Eivind Ljotsen på Halse. Da Bent kom til Agder i 1507 ble han først fullmektig hos lagmann Lavrans Pedersen på Holum krongods. Bent overtok som lagmann i 1516. Den 22. sept. 1521 avsa han dom i en sak i Valle i Setesdal mellom Torgils Gunnufson og Tallak Torgrimson. Etter et kongebrev, utstedt 29. sept. 1525, hadde Bent fått "livsbrev på Holmegård i Mandalen, som han selv bor, for han er lagmann fri og kvitt". Drapet på Bent Henningsen på tinget i Høllen i Søgne i 1532 hadde sannsynligvis sammenheng med de politiske forviklinger som var på den tiden. Bent var trolig "tilhenger" av kong Kristian II., som den danske riksrådet hadde fjernet fra tronen. Eske Bille, som var kong Fredriks mann, følte seg nok ikke trygg på lagmann Henningsen og folket på Agder. Eske Bille skrev til befalingsmannen Stig Bagge på Lista "at han måtte uskadeliggjøre lagmannen på Agdersiden". Det kan tyde på at Stig Bagge "angra sin bedrift", da han hjalp enka og barna til å bli boende på lagmannsgården Holmegård, og de nevnes å ha bodd der i 1539.(kilde: Skarpeid) Folk på Agder 1500-1560: Ø Beinth Henningson, lagman a Agdom, dømte 20/6-1517 ugyldig Anund Torgilssons gave av ½ Syrdal (i Sør-Audnedal) til Anunds kvinne (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Beinth Hemmyngson, lagman a Agdesidhe, dømte 13/3-1521 sammen med 6 lagrettemenn i Lister len i saken om bruksrettighetene til Ask i Moster i Ryfylke (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). Benckt Hemmingsszon, lagman vdi Manndal, dømte i 1521 at Gislaug Sveinsdotter og hennes etterkommere skulle være odelsbåren til halve Ask i Moster i Ryfylke, mens Gro Gunnsteinsdotter skulle ha den andre halvparten (DN VI nr. 791, dommen fra 1521 er referert i et brev utstedt 2/6-1558 i Stavanger). Beinth Hemmingson, lagmann på Agdesiden, dømte 28/6-1522, sammen med fogden og 6 lagrettemenn i (Lister len?) i saken om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista). Bent Henningssøn, lagmann på Agdesiden, ble 29/9-1525 forlenet med Holme gård (=Holum gård i Holum) av kong Frederik I. Som lagmann fikk han gården kvitt og fritt (Trykt i både DN XXI nr. 748 og NRR I s. 6-7, Kallundborg). Beinth Hemminghson, lagmann på Agdesiden og 11 lagrettemenn, avgjorde 16/5-1527 hvem som skulle regnes for nærmest odelsberettigede til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). Beinth Hemmingson, lagmann på Agdesiden, dømte 25/4-1528 sammen med fem lagrettemenn, om hva Bjørn Ambjørnsson og Torolf Torsteinsson med sine brødre skulle motta av Tore Gunnarsson og Anund Hugesson for Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). I dom av 26/7-1604 nevnt hva Benkt Hemmingssøn, fordum Laugmandt paa Augde side, 7/12-1528 hadde dømt om Udøy i Halse (DN XXI nr. 756, Holum). Benth Hemmingssen og ni lagrettemenn dømte Helligkorsaften 1530 i saken mellom Stig Bagge og Finn Rempes kausjonister (inntatt i DN XXII nr. 236, 22/3-1533, Oslo). Benct Hemmingson, lagman pa Agdeside, tok 1/2-1531 opp vitneutsagn fra Ulf Olafsson om at sveinen Nils Jyde, fogd i Midtsysla, ikke hadde forfulgt ham etter at Mikkel Jyde gikk i forløfte for ham (DN IV nr. 1096, Oddernes). Bent Henningsson, lagman a Agdesidhe, tok 22/9-1531 opp vitneprov om besittelse av Hole i Valle sogn i Setesdalen (DN XI nr. 573, Rike i Valle sogn). Sveinen Stig Bagge ble 8/9-1533 frikjent av riksrådet for drapet på Bencht lagmand vdi Manndall, fordi det var Eske Bille som hadde gitt ordren og således påtok seg alt ansvar (DN IV nr. 1102, Bud i Romsdalen). Stig Bagge skrev 16/2-1539 til Hr. Eske Bille og minnet ham på avtalen de hadde gjort på Bergenshus, om at Bentth lagmandhen ok hans hostrv ok barn skulle få kongebrev på gården Holum i Mandal (i Holum sogn). Bents enke var Hustru Åse Eivindsdatter (DN XVI nr. 598, Lister). Bent Hemmingsøns eldste sønn fikk 18/8-1548 livsbrev på kronens gård Fuskeland i Midtsysla med all den tilliggelse. Dog skulle han være kongen og hertug Frederik huld og tro, samt bygge og forbedre gården, og gi kronen den landskyld som årlig måtte gis (NRR I s. 109, sted ?). En Benncht Hemingsszonn Lagmandz ordskurd ble 11/3-1549 lagt i rette av Sigmund Rafoss [i Liknes sogn], da dommen omhandlet et kjærstøe ved Eigenes [i Liknes sogn] og det vannløpet som gikk opp til Rafoss (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). Bent Hemmingsson var far til den Jakob Bentsson som i 1555 var lagrettemann i Mandal og tilstede i Holum. Det var trolig han som i 1548 fikk brev på Fuskeland i Holum

Kilde: http://gw.geneanet.org/hasto?lang=no;p=bent+hemmingson;n=blaker

GEDCOM Note

[Londal.FTW]

Bent kom til Agder i 1507 og ble fullmektig hos lagmann Lavrans (?) Pedersen på Holum krongods. Han overtok som lagmann der i 1517 etter lagmann Olav (?) Pedersen - nevnt 1516. Bengt Henningsen var, likesom almuen, tilhenger av Kristian II, som kort etter sin tilbakekomst skjenket han lagmannsgården til odel og eie.

Den 29 sept. 1525, fikk Bengt livsbrev på kronens gård Holum ved Mandal: "For villig og tro tjeneste som Benctt Heninczen, vår lagmann på Agdersiden, oss og Norges Riges Krone hertil gjort og bevist haver, og herefter troligen gjøre bevise må og skal, og desligesten for at han nu er og herefter skal være vår lagmann på fornevnte Agdersiden... have vi av vår syndelige gunst og nåde unt og forlenet hannom en vår og Norges Riges Krones bondegård, kalles Hollem, liggende i Mannedal, som han ibor med all sin rette tilliggelse .. sålenge han lever uden all avgift, kvitt og fritt i alle måde."

Bent ble drept på tinget i Høllen i Søgne i Vest-Agder i 1532 - av Stig Bagge - etter ordre fra Eske Bilde, som fryktet for de norskfødte lagmenn. De var praktisk talt de eneste som kunne opptre som førere under en bondereisning. Stig Bagge tok seg nær av at han for rikets skyld - etter befaling - hadde sett det nødvendig å avlive den ansette og godt likte Bent lagmann.

Enken Åse ble sittende på Holum uten annen hjemmel enn Kristian II s ugyldige gavebrev - inntil 1539, da Stig Bagge skriver til Eske Bilde, som forlengst har flyttet tilbake til Danmark: "Kjære Eske Bilde, drager eder vel til mindes om den snakk som vi snakket tilhobe på Bergenhus om Bent Lagmann og hans hustru og barn. Da lovet I meg, at I vilde være hans hustru behjelpelig, at de måtte få kongelig majestets brevpå gården. Hvilket jeg endnu ber eder kjærlig for Guds skyld, at I vilde forverve den kongelige majestets brev på forne gård, så at ingen skal komme derimellom, for full leding og landskyld. Og heter hun hustru Aase Eivindsdatter, og heter gården Holum og ligger i Mandal, men ihvad som I lover ut, det vil jeg betale". Åse fikk kort tid etter kongens brev på gården.

Bengt Henningsen var antagelig den første lagmann på Agder. I et brev fra 1548 står det: "Holleim skal alle tid have været et laugmands sæde, og Christian I. gav en laugmand brev herpå."

Fire barn er kjent: 1) Jens (sk. 1608) g.m. Gunhild Torsteinsdatter Skogfjord - til Stausland i Søgne. 2) Jakob - lensmann, bosatt på Fuskeland i Holum, nevnt 1548 og 1565. 3) Anna (Anne) - g.m. fogd Hans Fynboe - han er nevnt i saken om Røstad, Søgne i 1689 4) En datter - g.m. Olaf Naydsen, Sandnes - til Sandnes

Skandinavisk slektshistorie, side 55 https://www.nb.no/items/268858658c73dda774b42bf50f1720b7?page=55&se...