Casper Herman von Hausmann, General i Norge

Is your surname von Hausmann?

Research the von Hausmann family

Casper Herman von Hausmann, General i Norge's Geni Profile

Records for Casper von Hausmann

882 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Casper Herman von Hausmann, General i Norge

Birthdate:
Birthplace: Segeberg, Schleswig-Holstein, Germany
Death: Died in Oslo, Norway
Immediate Family:

Son of Daniel Hausmann and Margrethe von Pape, Friherreinde af Løvendal
Husband of Karen Nielsdatter Toller, Skibsreder, Godsejer
Father of Karen von Hausmann; Margrethe Wilhelmine von Hausmann; Christian Ulrich von Hausmann; Helena Margareta von Hausmann; Cathrina Ernestina von Hausmann and 5 others
Brother of Friedrich Hausmann; Gisella Pape Hausmann and Sophie Amalie Hausmann
Half brother of Ulrik Frederick Gyldenløve

Occupation: Hausmann was awarded a knighthood in the Order of the Dannebrog 1709 and received the title geheimeråd (one of the King’s circle of closest advisers) in 1716. In 1712 he became Commander-in-chief (the Commanding General) of the Army in Norway.
Managed by: Private User
Last Updated:

About Casper Herman von Hausmann, General i Norge

Hausmann, Caspar Herman, 1653-1718, Officer,blev født 10. Jan. 1653 i Segeberg og var en Søn af Etatsraad, Amtmand Daniel H. og Margrethe Pape, der senere blev adlet med Navnet Baronesse Løvendal, fordi hun havde været Frederik III' s Frille og var Moder til Ulrik Frederik Gyldenløve; C. H. H. var saaledes en Halvbroder til denne indflydelsesrige Kongesøn. H. deltog som ung Mand i den Skaanske Fejde: 1675 som Kapitajn i Oertzens Dragonregiment, 1677 som Major og 1678 som Oberstlieutenant og Chef for den Dragoneskadron, som han oprettede og førte under Krigen, i hvilken han blev saaret ved Rygens Erobring (Sept. 1678). 1679 var Han en Tid Kommandant i Apen. Efter Krigen blev hans Eskadron indlemmet i oldenborgske Infanteriregiment, hvori han selv 1680 blev ansat som Chef for 4. Kompagni,

men s. A. blev han forflyttet til Akershuses Regiment, og han tilbragte nu Resten af sit Liv i Norge. 1681 blev han Oberst og Chef for Regimentet. Hans nære Forhold til Statholderen har vel ikke været uden Indflydelse paa, at han i en Alder af 28 Aar naaede saa høj en Stilling. Gyldenløve og han oprettede 1687 og 1688 2 hvervede Regimenter i Norge. 1696 blev H. Brigadér og førte sit hvervede -- senere søndenfjældske -- Regiment til Holsten, hvorfra det dog allerede i Dec. vendte tilbage til Norge. 1703 blev han Generalmajor og regnedes paa den Tid til den norske Armés dygtigste Førere. Det var især ham, som, da den store nordiske Krig udbrød, søgte at formaa de højstbefalende til en kraftigere Krigsførelse. Da

Løvendal fik Overkommandoen i Juli 1710, blev der taget dygtigere fat, men Indmarchen i Sverige, til hvis Gjennemførelse H. fik Kommandoen over et flyvende Korps, blev dog, i Følge en kgl. Ordre, ikke til noget dette Aar, lige saa lidt som det længe forberedte Angreb paa Baahus Len blev gjennemført 1711. H. var den eneste i Krigsraadet, som tilraadede det. Overgeneralen omtaler ham som tjenstivrig og fyrig, men alt for dumdristig i sine Foretagender. 1709 blev han Ridder af Danebrog, 1711 Generallieutenant og Medlem af Slotsloven paa Akershus. Da Løvendal, misfornøjet med Forholdene, nedlagde Kommandoen og rejste til Udlandet, blev H. 30. April 1712 kommanderende General i Norge. Han udviklede stor Kraft og Energi i sin høje Stilling og forstod at bringe Plan og Orden i de norske Hærforhold. Krigen ulmede stadig og truede mere og mere med at slaa ud i Flamme paa den norske Grænse, men i Slutningen af 1715 var alt i Stand til Landets Forsvar med de ringe Midler, der forefandtes. H. var fuld af Iver og Længsel efter at maale Kræfter med Carl XII, da han i Jan. 1716 blev afskediget fra sin Stilling og udnævnt til Gehejmeraad (8. Febr.). Der fortælles meget om Aarsagerne til dette Skridt imod ham, men den ene er tilstrækkelig, at Kongen ikke havde den fornødne Tillid til hans Evner som Overgeneral under de truende, farefulde Forhold.

H. døde i Christiania 9. Sept. 1718. Han var gift med Karen Toller (f. 1662 d. 1742), Datter af Assessor og Assistensraad Niels T. og Kirsten Andersdatter Tonsberg. H. indrettede Ejdsfos Jærnværk i Norge og

fik 1703 for 12 Aar Monopol paa Indførsel af Staal og Anlæg af Staalværker. Han havde desuden Andel i Aardals Kobberværk, som, da man fandt Gulderts i Gruberne, blev solgt til og højt betalt af Kong Frederik IV.

/P. F. Rist i Bricka, infogat av Ella Johansson

--------------------

Kilder:

http://runeberg.org/dbl/19/0197.html

http://runeberg.org/dbl/7/0165.html --------------------

Casper Herman Hausmann

Casper Herman Hausmann was a Danish-Norwegian General, lumber merchant and squire. He was born 10 January 1653 at Segeberg in the Danish duchy of Holsten (now Holstein), which was then in union with Denmark-Norway. He died 9 September 1718 in Christiania (now Oslo) and lies in a crypt in Oslo Cathedral. He was married to Karen Nielsdatter Toller (1662–1742). He was a half-brother by Margaret Pape with Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) — Gyldenløve was King Frederick III of Denmark's acknowledged illegitimate son and Statholder (viceroy) to Norway from 1664 until 1699.[1][2]

Military service

Hausmann participated as a Danish officer in the Scanian War from 1675 to 1679 and was promoted to Lieutenant Colonel in 1678. He was wounded in the capture of Rügen (then part of Swedish Pomerania) in 1678. He was appointed commander of Apen in Oldenburg in 1679.[1]


In 1680 he was transferred to Norway to aid in the troop buildup there, and placed in command of the Akershusiske national infantry regiment. He was promoted to colonel in 1681. His promotions continued - to Brigadier 1696, Major General in 1703 and Lieutenant General and the military member of the Slottsloven[3] at Akershus in 1711.


In 1711 a Norwegian Army was raised to invade and recapture the former Norwegian province of Bohuslen under the leadership of Lieutenant General Caspar Hausmann. In parallel a strong fleet was to provide protection and transportation to seaward; Frederick IV committed to providing such a force under Vice Admiral Sehested in June 1711. In August, the Norwegian army marched into Bohuslen. But by late summer Vice Admiral Sehested’s fleet had not appeared offshore, having been ordered by Frederick IV to return to Baltic waters. Without naval support, the Norwegian Army was forced to return to Norway.[2]


In April 1712 during the Great Northern War he was promoted to commander-in-chief (the commanding General) of the Army in Norway; he served in this position until January 1716.[1] Gjerset indicates that, "General Hausmann, the commander-in-chief of the army, and the military member of the Slottsloven, who had proven himself both able and conscientious, and had brought the army into a high state of readiness, was dismissed shortly before the war (combat in Norway) broke out because the government feared lest his warlike spirit should lead him to act with too much haste."[4] The Norwegian army, which he played an instrumental role in building, successfully repelled Swedish campaigns in both 1716 and 1718.[2]


Awards


Hausmann was awarded a knighthood in the Order of the Dannebrog 1709 and received the title geheimeråd (one of the King’s circle of closest advisers) in 1716.[1]


Personal life


Hausmann was married to Karen Toller; Hausmann’s father-in-law, Niels Toller, owned substantial property in Norway including a number of sawmills, and his mother-in-law was the daughter of the assessor and broker Anders Madsen in Tønsberg. Thus, as a result of marriage, Hausmann gained control of substantial property. Via his wife, he inherited the Old Bishop's Palace (or Oslo Ladegaard) in the Old Town of Oslo. Here he lived until his death. As the holder of Oslo Ladegaard he also had control over most of the land in the Old Town. Another acquisition through the marriage was of the Frogner Manor, which after his death went to his daughter Karen, who married to Frederik Christopher de Cicignon. Hausmann also established the iron works Eidsfos Verk in 1697.[1][2]


During the expansionary period for Norwegian shipping from 1690 through 1710 Haussmann established himself among the leading ship owners in Christiania. In 1704 and 1705, he was the city's largest shipowner and the fourth largest lumber exporter. He owned the large Bingen log booms on the Glomma river in Sørum and controlled much of the timber supply to Christiania. He exported his own lumber on his own ships and imported salt, wine and liquor. It has been suggested that he also participated in the lucrative - but risky - trade in contraband goods during the war.[1][2]


His only son, Frederik Ferdinand Hausmann (1693–1757), married Cathrine Helvig Werenskiold. The union was childless and the Hausmann line died with Frederik.[1]

References

1 Sprauten, Knut (2001). "Casper Herman Hausmann". Norsk biografisk leksikon. 4. Retrieved 6 April 2009.

2 Stagg, Frank Noel (1958). South Norway. George Allen & Unwin, Ltd.. ISBN none.
3. According to Gjerset in 1704 a commission was created by Frederick IV called the Slottsloven at Akershus. It consisted of one military and four civilian members, who advised the Vice-Statholder on the administration of Norway
4.  Gjerset, Knut (1915). History of the Norwegian People, Volumes I & II. The MacMillan Company. 

Added from Wikipedia by Erik Meldal-Johnsen 10th March 2012

◦Caspar Herman Hausmann var kommanderende general i Norge 1712–16. Han drev også som trelasteksportør, skipsreder og godseier og økte derved den anselige formuen han hadde fått gjennom sitt ekteskap.


Hausmann deltok som offiser i den såkalte Gyldenløvefeiden (eller skånske krig) 1675–79 og avanserte til oberstløytnant 1678. Under erobringen av Rügen 1678 ble han såret. Han ble utnevnt til kommandant i Apen i Oldenburg 1679, men allerede året etter ble han forflyttet til Akershusiske nasjonale infanteriregiment og ble oberst 1681. Han ble stadig forfremmet – til brigader 1696, generalmajor 1703 og generalløytnant og medlem av Slottsloven på Akershus 1711. April 1712–januar 1716 var han kommanderende general i Norge. Hausmann ble ridder av Dannebrogordenen 1709 og fikk tittelen geheimeråd 1716.


Hausmanns svigerfar Niels Toller d.e. eide mye jordegods og mange sagbruk, og svigermoren var datter av assessor og kommissarius Anders Madsen i Tønsberg. Gjennom sitt ekteskap kom Hausmann dermed til å få råderett over to betydelige formuer. Via sin hustru arvet han den gamle bispegården (nå Oslo ladegård) i Gamlebyen i Oslo. Her bodde han regelmessig til sin død, og han førte et stort hus og drev hagebruk. Som forpakter av Oslo ladegård fikk han også kontroll over mer jord i Gamlebyen.


Under høykonjunkturen for norsk skipsfart fra 1690-årene og gjennom det første tiår av 1700-tallet greide Hausmann for alvor å etablere seg blant de fremste skipsrederne i Christiania. 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren. Han eide den store Bingen lense i Glomma i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære 60 400 bord på sine privilegerte sager; bare fire andre hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte sin trelast på egne skip og importerte salt, vin og brennevin. Det antas at han også deltok i den lukrative – men risikable – handel med kontrabandevarer under krigen.


Hausmann opprettet Eidsfoss jernverk, og 1703 fikk han 12 års monopol på å drive stålverk. Han fikk også privilegium på å opprette en klesmanufaktur i Christiania, men virksomheten varte ikke lenge. Han var medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til Frederik 4 for en god pris.


I Christiania gjorde Hausmann seg blant annet bemerket med å forskuttere penger til innkjøp av orgel i Vår Frelsers kirke, og han skjenket gaver til kirken av egne midler. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.


Hausmann var stridslysten og la seg ut med mange, blant annet om retten til lensetoll for Bingen lense, tømmerhogst i Romedal og Løten allmenning og om eiendomsretten til Groll jerngruve i Eiker fogderi. Også på Akershus var han en egenrådig herre og tiltok seg mer myndighet som kommanderende general enn han burde, noe som førte til at han fikk avskjed 1716. Allerede i en rapport av 1711 beskrev general baron Løvendal Hausmann (som var hans halvonkel) som ivrig i tjenesten, men som en som kastet seg inn i en “Fægtning” uten å tenke på følgene. Baronen mente dessuten at “Hans Kone tror som saa mange andre Fruer, at man frit tør røve af Statens Penge; de fordærve aldeles deres Mænd i dette Kapitel”.


Hausmann døde 1718 og ble gravlagt i en marmorsarkofag under Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) i Christiania. Hans eneste sønn, Frederik Ferdinand Hausmann (1693–1757), ble gift med Helvig Cathrine Werenskiold. De hadde ingen barn, og dermed døde slekten Hausmann ut på mannssiden. Hausmanns gate i Oslo har for øvrig navn etter Frederik Ferdinand Hausmann, som eide Mangelsgården med den senere Ankerløkken ved Christiania.


-------------------- Var kommanderende general i Norge 1712-16. Han var også trælast eksportør, skibsreder og godsejer og øgede derved den anseelige formue som han havde fået gennem sit ægteskab. Han deltog som officer i den såkaldte gyldenløwefejden eller Skaanske Krig 1675-79. Under erobringen af Rügen blev han såret. 1679 Blev han udnævnt til Kommandant i Apen i Oldenburg, men allerede året efter blev han forflyttet til Akershusiske Nationale Infanteri Regiment. 1681 Oberst.1696 Brigader. 1703 Generalmajor.1711 Generalløjtnant og medlem af Slotsloven på Akershus. 1712-16 var han kommanderende general i Norge.1709 Ridder af Dannebrogsordnen. 1716 Geheimeråd. Hausmands svigerfar, Niels Toller den ældre, ejede mange jordegodser og savværker og sviger moderen var datter af assessor og kommentsarius Anders Madsen i Tønsberg. Gennem sit ægteskab kom Hausmann til at få råderet over vto betydelige formuer, Via sin hustru arvede han den gamle Bispegaarden (nu Oslo Ladegård) i Gamlebyen i Oslo. Her boede han regelmæssigt indtil sin død. Han førte et stort hus og drev gartneri. Som forpagter af Olso Ladegård fik han også kontrol over mere jord i Gamlebyen. Under højkonjukturerne for norsk skibsfart fra 1690' erne og gennem det første 10-år af 1700 tallet formåede Hausmann at etablere sig som en af de fremmeste skibsredere, og i 1704 og 1705 var han byens største skibsreder og den fjerde største trælast eksportør. Han ejede den store Bingen lense i Glommar i Sørum, og havde derved kontrol over store dele af tømmertilførslen til Christiania. Hausmann oprettede Eidsfoss Jernverk og i 1703 fik han 12 års monopol på at drive værket.Han var medejer af Årdaj kobberværk indtil det blev solgt til Frederik lV for en god pris. Hausmann var stridslysten og lagde sig ud med mange, og det førte til, at han fik sin sfsked i 1716. 1711 Beskrev general baron Løvendal Hausmann (som var hans halvonkel): "Hans kone tror, som så mange andre fruer, at man frit kan røve af statens penge, de fordærve aldeles deres mænd i dette kapitel".

view all 14

Casper Herman von Hausmann, General i Norge's Timeline

1653
January 10, 1653
Segeberg, Schleswig-Holstein, Germany
1681
1681
Age 27
1682
February 11, 1682
Age 29
1682
1683
October 15, 1683
Age 30
1684
December 9, 1684
Age 31
1686
October 8, 1686
Age 33
Christiania (Oslo), Norge
1687
December 5, 1687
Age 34
Oslo, Norge
1690
1690
Age 36
1692
February 12, 1692
Age 39
Oslo, Oslo, Norway
1693
1693
Age 39