Gaute Ivarsson

Mother Herbjørg Torbjørnsdatter, father an unknown Ivar often referred to as Ivar Arnesson Slee-Dall . NB: NO connection to Jon Hallvardsson Smør's line. Please read article by Lars Løberg.

Y-DNA testing has proven the lines from brothers Jon and Lauritz Gautesson. See Norway DNA-project

Løberg

http://www.rogalandslag.org/Files/Kings&Queens910227.pdf

The last male member of the Smjor (or Smør) family most likely died in 1484, and the handling of the estate of Magdalena Olufsdtr from 1547 to 1557 proves that the only living descendants of Jon Halvardson Smjor at that time was a cognatic line represented by Trond Benchestoch and an illegitimate line by Christin, the wife of Erich Ormsøn. Gaute Ivarsson and his many children are never mentioned in this connection. In fact, the only thing we know about the ancestors of Gaute Ivarsson is that his mothers name was Herborg Torbjørnsdtr. His father is unknown, and, whoever he was, he could not possibly have been a grandchild of Jon Halvardson Smjor.

Kildeinformasjon

1524: DN I, Nr 1068 2 September 1524.
Oluf, Erkebiskop i Trondheim og pavelig setes legat, Hoskuld, Biskop i Stavanger, Magnus, biskop i Hamar, Olof, biskop i Bergen, Hans, biskop i Oslo, Jon, biskop i Hole på Island, Vincents Lunge, Oluf Galle, Gaute Galle, Joachim Griis, riddere, Erik Ugerup, Oluf Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukow, væbnere, Norges Riges Raad undersöger Slægten Rostungs Familieforhold i Anledning af en Arvesag mellem Gaute Ivarssön, ombudsmann for sin mor og Olaf Mikkelssön om Hustru Sunnive Endridsdatters efterladte Gods, hun var Gautes modersøsterdatter. Etter nøye undersøkelser kom de frem til at Torgils Rostung som hadde eid alt godset, hadde en sønn som het Sven og en dotter som het Gudrun. Sven hadde en sønn som het Endride og Gudrun hadde en sønn som het Mikkel. Endride hadde en datter som het Sunniva og Mikkel en uekte(?) sønn som het Oluf. Etter Torgils Rostungs død arvet Sven og Gudrun løst og fast både etter sin moder og fader, der nest døde Sven og ble arvet av sønnen Endride, der nest døde Mikkel og fordi han ikke hadde noen ektefødte barn, ble han arvet av sin moder Gudrun. Så døde Gudrun og ble arvet av Endride hennes broder, og dermed kom alt gods løst og fast som Torgils Rostung etterlot sin sønn Sven og Gudrun sin datter til nevnte Endride og han ble arvet av hustru Sunniva, hans ektefødte datter. Siden hustru Sunniva ikke hadde noen barn etter seg tildømte riksrådet arven til hennes modersøster Herborg Torbjørnsdatter alt det gods løst og fast som førnevnte Sunniva hadde eid. Oluf Mikkelsson fremla noen brev, lydende at Stefan, Olaf Michelssons faderfader skulle ha ført med seg fra Sverige betaling for innløsing av jordegods fra Gudrun, Oluf Mikkelssons fadermoder. Dette jordegods var det samme som fulgte hustru Sunniva. Men riksrådet gransket dette brevet og stadfestet at brevet måtet være falskt og lot det skjæres i stykker.

Fra Vossaætter

Notater : Åslandsætten side 47. Vossaætter bind I, 158.2c.

Sønn til Ivar Gauteson. Han skriv seg til Valen i Fjellberg, levde 1550, men var død før 1560. Han åtte heile Fresvik i fyrste delen av 1600-talet, men var komen i økonomiske vanskar og selde til sin "svoger" Hans Kruckow d.y. til Kroken og "frænke" Synva, heile Njøs kyrkjesogn i Leikanger og 9 laupar av Fresvik i 1512. I 1524 fekk Dal ætta att både det og meir til, då Kruckow døydde barnlaus. Eit brev i Diplomatariet nr. 1068, dagsett 1524, melder om at Gaute Ivarson hadde ei arvesak med Olav Mikkjelson om arven etter syskinbarnet hans, hustru Synva Endridesdtr., og medelen vart tilkjend Gaute si mor. Brevi Olaf hadde lagt fram, var falske, og dei skulde verta sundskorne av riksrådet. Ei grein av ætta vart buande på Fimreite, og då det leid ut i 1700-talet, vart godset skift mellom fleire arvingar, som alle vart vanlege bønder.

Sonen Torbjørn fekk Hov og Holum i Fresvik. Ei grein av ætta kom til Semeling i Valdres. Hans hustrus navn kjenner vi ikke, men der er nevnt fire sønner og tre døtre:

a. Jon Gauteson (se denne)

b. Lasse Gauteson Dal levde 1550. G.m. Ingerd på Fitje.

c. Ivar Gauteson Dal, g.m. Anna Jakobsdtr., begge døde før 1578.

d. Torbjørn Gauteson Dal til Fimreite i Sogn, f.ca.1520 - levde i 1567.

e. Gudrun Gautesdtr. g.m. lagmann Nils Klausson Abt eller Grøn.

f. N.N. gift med lagmann i Stavanger Nils Jonson fra Semelinge i Valdres.

g. N.N. gift med Svenke Jonson Teiste i Havslo.

1500 født, Gaute Ivarsson, Valo, av Ivar Dal og Herborg Torbjørnsdtr

1512 solgte han "Frøysvik og Niøs" i Sogn til Sunniva Eindridsdtr og Hans Kruckow. [1912]

1512 eide hele Fresvik men var i økonomiske vansker og solgte til sin "svoger" Hans Kruckow d.y. til Kroken og "frænke" Synva hele Njøs kirkesogn i Leikanger og 9 lauper av Fresvik [1928]

1512 se Diplomatarium Norvegicum bnd IV s.778

0000? solgte mye jordegods; i Njøs kirkesogn på "Syrstrond" og 9 lauper i Fresvik til slektninger Kruckow i Kroken [1938]

1524 Dal ætta fikk tilbake Njøs og Fresvik og mere til (se 1512) da Kruckow døde barnløs [1928]

1524 var han i sak med Oluf Mikkelsen om arv etter Sunniva. [1524]

Vår Felles slektshistorie

Slede/Dall-greina, "CD-ROM," s. 60, 64, 66, 70, 84, 551.

Slektshistoriske oplysninger om Fosse - Ætten med et tillegg om ættene Galtung, Smør, Dal, Orm og Trane utarbeidet av Ola Aurenes, Stavanger 1932. Side 22 nr. 2.

Gaute Ivarson Dal, nevnt 1512 og 1524. 4 sønner og 2 døtre. Av døtrene var Gudrun gift med lagmann i Stavanger Nils Clausson Grønn og en annen datter med lagmann Nils Jonson Simling av Losna-ætten ( se Anton Espeland: Losna-ætten, s. 18).
(By Irene Røyneberg)

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560. Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l).

I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk. Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

or d. 1560.

   Født: antatt ca 1475, Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg)

Ekteskap: (fru) Guri Finne av Fimreite
Død: ca 1550, Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år
Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560. Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l). I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk. Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

Gaute giftet seg med (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre.

Familiekoblinger

Ektefeller/Barn: (fru) Guri Finne av Fimreite

   Ivar Gautesen Sandvik+

   Jon Gautesen Sveen+

   Laurits Gautesen Skaga/Opdal+

   Torbjørn Gautesen Fimreite+

   Gudrun Gautesdatter+

   Inger Gautesdatter

   ? Lukresia Gautesdatter+

Bosatt Valen, Fjellberg, Kvinnherad

3. Kanskje het hun Fru Guri/Gjertrud Finne av Fimreite - Henning Sollied antyder det i artikkelen «Frang-slekten og Dallene i Hordaland», NST (14), 1953-54 - riktignok med et spørsmålstegn foran. 4. Navn som er skrevet med fet skrift, omfatter de som det synes å være full enighet om er Gautes barn. De øvrige har bl.a. Lars Løberg stilt spørsmålstegn ved, jfr. kommentarene nedenfor. 5. Som jeg vil komme tilbake til nedenfor, har det vært hevdet at Inger/Ingegerd og Gyrid er en og samme person, og at Gyrid/Inger var gift to ganger, både med Nils Clausson og med Sverke Jonson Teiste. Vigerust (1999) oppfatter Ingegerd og Gyrid/Guren som søsken. 1. Her kan det se ut til at mange Hardanger-greiner har en direkte forbindelse til nr. 5 av disse barna (Ivar - dersom han har eksistert). Det er Sunniva Ivarsdatter som gjennom Linga, Handagard og Brattabø eventuelt kommer inn i vår slekt. NB! Spørsmålstegn her!"

Kilde: http://www.palgjerde.net/p5548.htm - han viser til kilde Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170-1650 s. 63-65