Hans Simonsen Grøn Dahl

Det ble Hans Grøn Dahl som bygget ut Nusfjord som handelssted, men ikke sammen med kona, Maren. Hun døde i 1843 av tæring, 48 år gammel. I 1845 giftet Dahl seg igjen, denne gang med den 28-årige Rachel Ursin Danielsdatter Justad. I første ekteskap hadde han ingen barn, i siste 6 barn.

I 1843 kjøpte Dahl den resterende del av krongodset og ville med den del Lossius kjøpte i 1823 ha den fulle kontroll over utviklingen i Nusfjord. Han fikk store vanskeligheter ved å skaffe denne del. Stedatteren solgte sin del av eiendommen til lensmannen Flakstad, Torsten Olsen Gaupne i 1745 som solgte videre til Christen Nielsen i 46. Året etter, i 1847, fikk Dahl hånd om eiendommen.

Fra 1847 er det altså en eier i Nusfjord. Fra gammelt av har fiskeværet Strømmen øst for Nusfjord vært regnet til samme eiendom. I 1853 kjøpte Dahl også dette været, der det var inntekter fra rorbuer, et småbruk, og en husmannsplass.

Hans Dahl kunne ikke skrive. Han undertegnet med påholden penn. Det fortelles at han sto på kaien hele dagen og talte opp fisk, som den gang ble betalt etter storhundrede(120stk.) Om kvelden måtte hans datter Dorthea skrive opp hva hver enkelt hadde levert, kun etter hans hukommelse. Hans og Rachels 6 barn var etter alder: Dorthe, Simonette, Oluffa, Hakon, Lava og Bernhard. Den eldste sønnen Hakon døde ung, og den yngste, Bernhard, var bare 22 år da han overtok som væreier i 1882. Men før det hadde Hans i 1877 forpaktet bort været for 5 år til sin svigersønn Amandus Andersen(gift med Oluffa), antakelig i påvente at Bernhard skulle bli gammel nok.

Bernhard Dahl var væreier fra 1882 til 1932, og har således stått for utbygningen av Nusfjord slik det fremdeles fremtrer. Han giftet seg i 1894 med Agnes Fromholz. De fikk to barn, Rachel (1895) og Hans (1899). Mens den første Hans ikke kunne skrive, fikk hans sønnesønn en standsmessig utdannelse. Bare 11 år gammel ble han sendt på skole i Trondheim. Han tok handelsgymnasium i Bergen og arbeidet 3 år utenlands inntil han vendte hjem i 1923.

Hans Dahl gikk inn i forretningen i 1932. Hans sin far, Bernhard, døde i 1938. Sammen med sin svoger Lauritz Høiskar (gift med søsteren Rachel) bygget han fiskebruket i Vika. I 1927 giftet Hans seg med Antoinette Johansen fra Nøtterøy. De fikk fire barn, Bernhard, den eldtste, overtok firmaet i 1962. Da det gikk over til A/S Bernhard Dahl. Hans Dahl døde i 1967.

Nusfjord slik det fremtrer i dag, er helt preget av det familien Dahl har bygget ut gjennom fire generasjoner. I tillegg til det man ser i Nusfjord hadde familien skogbruk ved Namsenfjorden. Skogen ble solgt i 1972. I 30-årene eide de også fiskeværet Ørsvåg i Vågen, der det var våningshus, pakkhus med kai, trandamperi og rorbuer til 150 mann. Det var et mindre gårdsbruk og hjellbruk for 100 000 fisk. Ørsvåg ble solgt i 1949.

I Nusfjord fikk væreieren det som etter hvert fulgte med utviklingen. Han ble poståpner, telegrafbestyrer og dampskipsekspeditør. Til en solid væreiers utrustning hørte også en egen jekt for transport av tørrfisken sørover. Ved århundreskiftet het båten ”Orianna”. Det var en tremastret seilskute på ca. 90 fot og med 4tonn blykjøl. En romantisk kjærlighetshistorie førte denne skuta til Nusfjord fra England, der den hadde tilhørt en lord. En gutt fra Salten kom til England og fikk hyre om bord i ”Orianna”. På en langtur tok lorden med datteren sin, som ogå het Orianna. På denne turen ble datteren stormforelsket i den norske gutten som hun absolutt ville gifte seg med. Men faren ville det annerledes. For å bli skilt fra gutten, gav lorden ham skuta og bad han reise hjem. Slik kom ”Orianna” til Norge, der Bernhard Dahl kjøpte skuta av gutten fra Salten.

”Orianna” var en skarpseiler. Den gjorde mange turer til Namsen etter materialer. Den forliste ved Brønnøysund i 1908. Strøm og uvær satte den på grunn. Gallionsfiguren er i behold i Nusfjord, den står i Orianna Kro.