Jacob Nielsen var forretningsmann og bankdirektør. Han ble født den 26 mars 1768 i Christiania, Akershus. Han giftet seg med Johanne Sophie Christine Berg den 16 desember 1800. Jacob Nielsen døde den 15 desember 1822 i Vinger, Hedmark, i en alder av 54.  Se også NBL (Nor): http://snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Nielsen/utdypning.

Barn av Jacob Nielsen og Johanne Sophie Christine Berg ◦Niels Berg Nielsen+ f. 19 feb. 1802, d. 6 mar. 1838 ◦Fredrikke Julie Nielsen+ f. 28 apr. 1809, d. 4 feb. 1837 ◦Bernt Anker Nielsen+ f. 4 jan. 1811, d. 21 jan. 1867 ◦Mathea Anker Nielsen f. 27 aug. 1813, d. 17 mar. 1881 ◦Sophie Marie Nielsen+ f. 4 aug. 1815, d. 8 sep. 1860 ◦Carsten Tank Nielsen+ f. 18 des. 1818, d. 1 aug. 1892

Jacob Nielsen

Han ble (født 26. mars 1768 i Christiania, død 15. desember 1822) var en norsk forretningsmann. Etter at Norges rikeste mann Bernt Anker døde i 1805, ble Nielsen hovedbestyrer i «Det Ankerske fideikommis», formuen den barnløse Anker etterlot seg.

Beskjeftigelse: Politiker, forretningsdrivende

Embete:

• Stortingsrepresentant (1814–1814)
• vararepresentant (1815–1817)

Nielsen deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814. Til det første overordentlige Storting høsten 1814 var han 2. representant fra Christiania. Han var 2. suppleant fra samme valgrets til Stortinget i 1815, men møtte ikke.

Jacob Nielsen var ridder av Dannebrogordenen (R.D.D.O.)

Jacob Nielsen var far til telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen og farfar til historikeren Yngvar Nielsen (1843–1916).

Referanser

• Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 632
• Odd Arvid Storsveen. «Jacob Nielsen». utdypning (Norsk biografisk leksikon). (28.02.2013). I Store norske leksikon. Besøkt 13. april 2013.

Kilder

• Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 632
• Biografisk informasjon om Jacob Nielsen , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
• Wikipedia

  ---

Opplysninger om Jacob, hans ektefelle, foreldre og barn er hentet fra "Norsk Biografisk Leksikon" "Han tilhørte Norges ypperste kjøpmannselite og spilte en både politisk og økonomisk rolle i den norske selvstendighetsreisningen 1814

Svigerdatterens far Sokneprest Sigward Irgens Rynning og familie

av Jan Byfuglien

På et gammelt, flatt gravminne til venstre rett innenfor porten fra Lilletorvet står følgende navn: Sigward Irgens Friis Rynning, Ursilla Maria Olsdatter Gårder og Karen Christoffersdatter Budde.

Sigward Irgens Friis Rynning ble født 11. mars 1762 i Sør-Odal som sønn av Mentz Olufson Rynning (1721-1788) og Engelke Sigvardsdatter Irgens, født Irgens (1749- 1809). Da han ble født, var faren residerende kapellan til Strøm i Odalen, men i 1764 ble han sokneprest i Vinger, og Sigward bodde der fram til han ble student i Trondhjem. Han ble ordinert i 1785 og fungerte som personellkapellan for sin far. I 1788 døde faren, og ifølge slektsboken til Fredrikke Waaler overtok han prestekallet etter faren på denne måten, bare 26 år gammel:

«To danske Prinser overnattet og tilbragte en Dag i 1788 paa Vinger Prestegaard. Da de fik se den store Barneflok det var efter den netop avdøde Sogneprest Mentz Rynning, lovet de, at de skulde gjøre alt for at den ældste Søn skulde faa Kaldet. Og det fik han. Der blev sat som Betingelse, at han skulde sørge for sine 3 yngste Brødres Opdragelse, hvilket han saa gjorde.»

Som sokneprest oppførte han hovedbygningen til Vinger prestegard (på Hov). Han var sokneprest under valget til Riksforsamlinga i 1814, der broren, krigskommissær Christian Ludvig Scheidt Rynning (1770-1845) på Skinnarbøl, ble en av to valgmenn fra Vinger prestegjeld. Ludvig Rynning videreførte forvaltningen av eiendommene faren hadde skaffet seg, blant annet ved å samle skogeiendommene på Speismark på sin hånd.

I alt hadde Sigward Irgens Rynning ni søsken, åtte av disse vokste opp. Ludvig er nevnt. Videre ble to prester, Eric Christopher Blix Rynning, i Sør-Odal der han fikk oppført Strøm prestegård og virket som prest i 60 år, og Fridrik Benjamin Kraft Rynning, som en tid fungerte som personellkapellan for sin bror, senere var prest blant annet i Moss og Rygge.

Rynning ble gift første gang i 1799 med Ursilla Maria Olsdatter Gårder (1772-1811), som var datter av oberst Oberst Ole S. Paulsen Gaarder (1732-1779) og Else Sophie Meldal (1746-1821). De fikk ni barn. Gravminner for to sønner; sokneprest Ole Gaarder Rynning og kjøpmann Sigvart Irgens Friis Rynning (Kongsvinger historielag år 2016 magasin nr, 2). Den yngste datteren, Ursilla Maria (Silla) Gaarder Nielsen, ble gift med Niels Berg Nielsen, eier av Skansgården 1822-1842 og sønn av den kjente Jacob Nielsen som har en bauta på Vinger kirkegård.

Ursilla Maria Olsdatter Gårder døde i barselseng i februar 1811, og Sigward giftet seg på nytt i 1812 med Karen Christoffersdatter Budde (1766-1832), datter av prost og sokneprest til Tingvoll, Christopher Frederik Christopherssøn Budde (1725-1795) og Margrethe Albrechtsdatter Holck (1743-1818). De fikk ingen barn.

Sigward Irgens Rynning døde 28. august 1832. Da hadde han vært sokneprest i Vinger i 46 år. Han ble etterfulgt av sønnen Ole Gaarder Rynning som avsluttet Rynning-epoken i Vinger kirke. Da han døde i 1865, hadde denne vart fra 1764.

Kilder:

• Folketellinger, Fredrikke Waaler: Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning. Hamar, 1918
• Kongsvinger historielag

  ---