1801 census for Wingers Præstegaard, Vinger, Hedmark:

https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01058240000003

Sogneprest i Vinger.

Etterslekt [Se O.M. Kinnapel.] Kilde: Munthe: Vore fælles Ahner i NGT III, faksimile 1957 Kilde: Niels P Vigeland: Sør-Odal og Nord-Odal bygdebo Gløersen, J : Dødsfall i Norge 1826-1840, 1970 1788, Fikk Vinger sognekall Sigward v. fadder 1819 til Lilla Christiane Flood, som døde 4 mndr. gammel Sigw. fikk kallet etter sin far på initiativ fra to danske prinser som besøkte prestegården i 1788 og så den store barneflokken etter avdøde Mentz Rynning. Waaler, Fredrikke: Slegten Rynning og dens sidelinjer, 1918.

----------------------------------------

Broren Ole Roald Rynning – bygde Aamodtgården

av Jan Byfuglien

På en middels høy jernstøtte på baksiden av Vinger kirke står det: Her under hviler de jordiske levninger af magazinforvalter Ole Roald Mentsen Rynning født d 24. Oktober 1765 og død d 26. Mai 1823.
På baksiden står: Her under hviler de jordiske levninger af enkefru Inger Andrine Olsdatter Øyset født d 25. November 1771 og død d 23. November 1862.

Ole Roald Rynning ble født i Prestegården, Vinger, Hedmark. Han var sønn av sokneprest Mentz Olufson Rynning og Engelke Sigvardsdatter Irgens. Mentz Rynning var sokneprest i Vinger fra 1764 til 1788. Det var i alt 10 barn i familien. En av brødrene var sokneprest Sigward Irgens Friis Rynning, en annen bror; Christian Ludvig Scheidt Rynning, ble krigskommisær og bosatt på Skinnarbøl og en tredje bror, Eric Christopher Blix Rynning, ble sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal. En søster, Christine Cold Mentzdatter Rynning, ble gift med enkemannen Frederic Christensen Thaarup, som da var fogd i Solør og kst. amtmann i Hedmark. Han bygde hovedbygningen på Lier gård. Han var også professor i statistikk i København og ble oppsøkt i Kongsvinger av den verdenskjente demografen Thomas Malthus på hans reise i Norge – uten at Malthus fikk særlig fornuftige svar – ifølge reiseskildringen Malthus skrev.

Ole Roald Rynning giftet seg med Inger Andrine Olsdatter Engelbrechtsen den 24. oktober 1794. Hun var pleiedatter av proviantforvalter Erik Sporring, som Rynning tok over jobben etter i 1800. De fikk i alt 10 barn og har dermed en stor etterslekt. En av de som satte mest spor etter seg lokalt var Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden (1804-1876) som slo seg opp som landhandler og brennevinshandler i Nord-Odal og senere brukseier og trelasthandler i Odal og Kongsvinger. Han tok over farens hus (Aamodtgården) i 1846.

Proviant- og magasinforvalter Ole Roald Rynning bygde det som nå kalles Aamodtgården i 1801. I sin tid het den Rynning-gården. Området denne ble bygd på hadde kona arvet fra stefaren. Fra festningens side ble det klaget over at huset var bygd for høyt, slik at det hindret utsynet for forsvar av festningen, men saken ble henlagt, og han slapp å rive andre etasje. Huset var i familiens eie fram til 1892. Det var badehotell til 1901, da det ble overtatt av distriktslege Otto Aamodt. Hans sønn, overrettssakfører Harald Aamodt, testamenterte gården til byens befolkning i 1968.

Broren, Sigward Irgens Friis Rynning sokneprest i Vinger, bygde prestegården på Hov, broren Eric Christopher Blix Rynning, sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal, bygde en flott prestegård på Strøm og broren Christian Ludvig Scheidt Rynning, krigskommissæren, satte i verk bygging av hovedbygningen på Skinnarbøl. I tillegg bygde en sønn til sokneprest Sigvard, også med navn Sigvart Irgens Friis Rynning, Rolighet. ‘Dynastiet’ Rynning satte dermed sitt preg på Kongsvinger og omegn ved å bygge flere viktige bygg som fortsatt står.

Det å være magasinforvalter var en viktig og ansvarsfull stilling, og kanskje også innbringende. Hans forgjenger hadde en årlig gasje på 200 riksdaler og underhold av to hester. Rynning måtte på en eller annen måte ha skaffet seg kapital allerede før han begynte som magasinforvalter – kanskje som arv – ettersom han så raskt kunne sette i gang med å bygge dette store huset og dessuten måtte betale erstatning for deler av magasinbeholdningen som hadde forsvunnet i svigerfarens tid – anslått til 382 tønner rug!

Ole Roald Rynning hadde bl.a. ansvar for å bake brød til festningen og for å fungere som vaktmesterløytnant. På grunn av dette søkte han om å bli fritatt for våpenøvelser, noe som ble støttet, da kommandanten hevdet at han var uunnværlig på festningen. På slutten av hans liv tok sønnen Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden over mer av brødbakingen.

Ole Roald Rynning døde i 1823 i Kongsvinger bare 57 år gammel. Enken levde i 39 år til.

Kilder:

• Fredrikke Waaler. Slegten Rynning og dens sidelinjer. 1918.
• Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854-1954.
• Per Erik Rastad: Kongsvinger Festnings historie 3. 1957.
• Trond Hagerud: Aamodtgården (artikkel på hjemmesiden til Kongsvinger og Vinger historielag)

Digitale Kilder:

• Kongsvinger historielag

Sogneprest i Vinger.

Prest og kjerke - Gamle Rynning

På Funni gård skal det etter det folk sier ha vori ei svartbok. Ho hadde enda svarte blad med raude bokstaver.

Svarteboka til Erik Rynning kom til lier i Oppstad, så på Vindhol, deretter til Lukerbakken er det sagt. Mannen der skulle enda hente den på ein stubbe. Dit måtte han gå tre torsdagskvelder rad, fylst trea kvelden var det von om å få fatt i boka. Men han måtte ikke vera redd om han såg eller høyrde mye fælt, for det var ikke farlig. Vil du veta meir, så spør berre Brattknipper'n i Ullern.

Rynning og svartboka

Presten Rynning på Strøm brukte å samle alt som var på kontoret. Sjøl gikk han omkring i slåbrok med bustereip om livet. Det var begravelse på Ellingsrud, og kista var så ubegri-pelig tung. To svarte hester var spent for likvogna, og de drog så skomenet valt oppetter til Strøm. Han som var død hadde på eit eller anna vis stoli penger frå kjerka, det var såleis han var så tung. Da likferda endelig nådde kjerka, kunne ho ikke komma inn på kjerkegarden. Ein mann så høg som husketoppene bar høge jerngrinder og sette rundt om, og ingen slapp gjennorn. Da måtte presten hente svartboka si og løyse den vonde og sette han til å bæra bort jerngrindene. Da kom de inn med kista.

Fra Liv og lagnad - Folkeminner frå Idalen av Magne Aurom

Sokneprest Sigward Irgens Rynning og familie

av Jan Byfuglien

På et gammelt, flatt gravminne til venstre rett innenfor porten fra Lilletorvet står følgende navn: Sigward Irgens Friis Rynning, Ursilla Maria Olsdatter Gårder og Karen Christoffersdatter Budde.

Sigward Irgens Friis Rynning ble født 11. mars 1762 i Sør-Odal som sønn av Mentz Olufson Rynning (1721-1788) og Engelke Sigvardsdatter Irgens, født Irgens (1749- 1809). Da han ble født, var faren residerende kapellan til Strøm i Odalen, men i 1764 ble han sokneprest i Vinger, og Sigward bodde der fram til han ble student i Trondhjem. Han ble ordinert i 1785 og fungerte som personellkapellan for sin far. I 1788 døde faren, og ifølge slektsboken til Fredrikke Waaler overtok han prestekallet etter faren på denne måten, bare 26 år gammel:

«To danske Prinser overnattet og tilbragte en Dag i 1788 paa Vinger Prestegaard. Da de fik se den store Barneflok det var efter den netop avdøde Sogneprest Mentz Rynning, lovet de, at de skulde gjøre alt for at den ældste Søn skulde faa Kaldet. Og det fik han. Der blev sat som Betingelse, at han skulde sørge for sine 3 yngste Brødres Opdragelse, hvilket han saa gjorde.»

Som sokneprest oppførte han hovedbygningen til Vinger prestegard (på Hov). Han var sokneprest under valget til Riksforsamlinga i 1814, der broren, krigskommissær Christian Ludvig Scheidt Rynning (1770-1845) på Skinnarbøl, ble en av to valgmenn fra Vinger prestegjeld. Ludvig Rynning videreførte forvaltningen av eiendommene faren hadde skaffet seg, blant annet ved å samle skogeiendommene på Speismark på sin hånd.

I alt hadde Sigward Irgens Rynning ni søsken, åtte av disse vokste opp. Ludvig er nevnt. Videre ble to prester, Eric Christopher Blix Rynning, i Sør-Odal der han fikk oppført Strøm prestegård og virket som prest i 60 år, og Fridrik Benjamin Kraft Rynning, som en tid fungerte som personellkapellan for sin bror, senere var prest blant annet i Moss og Rygge.

Rynning ble gift første gang i 1799 med Ursilla Maria Olsdatter Gårder (1772-1811), som var datter av oberst Oberst Ole S. Paulsen Gaarder (1732-1779) og Else Sophie Meldal (1746-1821). De fikk ni barn. Gravminner for to sønner; sokneprest Ole Gaarder Rynning og kjøpmann Sigvart Irgens Friis Rynning (Kongsvinger historielag år 2016 magasin nr, 2). Den yngste datteren, Ursilla Maria (Silla) Gaarder Nielsen, ble gift med Niels Berg Nielsen, eier av Skansgården 1822-1842 og sønn av den kjente Jacob Nielsen som har en bauta på Vinger kirkegård.

Ursilla Maria Olsdatter Gårder døde i barselseng i februar 1811, og Sigward giftet seg på nytt i 1812 med Karen Christoffersdatter Budde (1766-1832), datter av prost og sokneprest til Tingvoll, Christopher Frederik Christopherssøn Budde (1725-1795) og Margrethe Albrechtsdatter Holck (1743-1818). De fikk ingen barn.

Sigward Irgens Rynning døde 28. august 1832. Da hadde han vært sokneprest i Vinger i 46 år. Han ble etterfulgt av sønnen Ole Gaarder Rynning som avsluttet Rynning-epoken i Vinger kirke. Da han døde i 1865, hadde denne vart fra 1764.

Kilder:

• Folketellinger, Fredrikke Waaler: Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning. Hamar, 1918
• Kongsvinger historielag

  ---

Etterslekt [Se O.M. Kinnapel.] Kilde: Munthe: Vore fælles Ahner i NGT III, faksimile 1957 Kilde: Niels P Vigeland: Sør-Odal og Nord-Odal bygdebo Gløersen, J : Dødsfall i Norge 1826-1840, 1970 1788, Fikk Vinger sognekall Sigward v. fadder 1819 til Lilla Christiane Flood, som døde 4 mndr. gammel Sigw. fikk kallet etter sin far på initiativ fra to danske prinser som besøkte prestegården i 1788 og så den store barneflokken etter avdøde Mentz Rynning. Waaler, Fredrikke: Slegten Rynning og dens sidelinjer, 1918.

Broren Ole Roald Rynning – bygde Aamodtgården

av Jan Byfuglien

På en middels høy jernstøtte på baksiden av Vinger kirke står det: Her under hviler de jordiske levninger af magazinforvalter Ole Roald Mentsen Rynning født d 24. Oktober 1765 og død d 26. Mai 1823.
På baksiden står: Her under hviler de jordiske levninger af enkefru Inger Andrine Olsdatter Øyset født d 25. November 1771 og død d 23. November 1862.

Ole Roald Rynning ble født i Prestegården, Vinger, Hedmark. Han var sønn av sokneprest Mentz Olufson Rynning og Engelke Sigvardsdatter Irgens. Mentz Rynning var sokneprest i Vinger fra 1764 til 1788. Det var i alt 10 barn i familien. En av brødrene var sokneprest Sigward Irgens Friis Rynning, en annen bror; Christian Ludvig Scheidt Rynning, ble krigskommisær og bosatt på Skinnarbøl og en tredje bror, Eric Christopher Blix Rynning, ble sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal. En søster, Christine Cold Mentzdatter Rynning, ble gift med enkemannen Frederic Christensen Thaarup, som da var fogd i Solør og kst. amtmann i Hedmark. Han bygde hovedbygningen på Lier gård. Han var også professor i statistikk i København og ble oppsøkt i Kongsvinger av den verdenskjente demografen Thomas Malthus på hans reise i Norge – uten at Malthus fikk særlig fornuftige svar – ifølge reiseskildringen Malthus skrev.

Ole Roald Rynning giftet seg med Inger Andrine Olsdatter Engelbrechtsen den 24. oktober 1794. Hun var pleiedatter av proviantforvalter Erik Sporring, som Rynning tok over jobben etter i 1800. De fikk i alt 10 barn og har dermed en stor etterslekt. En av de som satte mest spor etter seg lokalt var Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden (1804-1876) som slo seg opp som landhandler og brennevinshandler i Nord-Odal og senere brukseier og trelasthandler i Odal og Kongsvinger. Han tok over farens hus (Aamodtgården) i 1846.

Proviant- og magasinforvalter Ole Roald Rynning bygde det som nå kalles Aamodtgården i 1801. I sin tid het den Rynning-gården. Området denne ble bygd på hadde kona arvet fra stefaren. Fra festningens side ble det klaget over at huset var bygd for høyt, slik at det hindret utsynet for forsvar av festningen, men saken ble henlagt, og han slapp å rive andre etasje. Huset var i familiens eie fram til 1892. Det var badehotell til 1901, da det ble overtatt av distriktslege Otto Aamodt. Hans sønn, overrettssakfører Harald Aamodt, testamenterte gården til byens befolkning i 1968.

Broren, Sigward Irgens Friis Rynning sokneprest i Vinger, bygde prestegården på Hov, broren Eric Christopher Blix Rynning, sokneprest i Sør-Odal og prost i Solør og Odal, bygde en flott prestegård på Strøm og broren Christian Ludvig Scheidt Rynning, krigskommissæren, satte i verk bygging av hovedbygningen på Skinnarbøl. I tillegg bygde en sønn til sokneprest Sigvard, også med navn Sigvart Irgens Friis Rynning, Rolighet. ‘Dynastiet’ Rynning satte dermed sitt preg på Kongsvinger og omegn ved å bygge flere viktige bygg som fortsatt står.

Det å være magasinforvalter var en viktig og ansvarsfull stilling, og kanskje også innbringende. Hans forgjenger hadde en årlig gasje på 200 riksdaler og underhold av to hester. Rynning måtte på en eller annen måte ha skaffet seg kapital allerede før han begynte som magasinforvalter – kanskje som arv – ettersom han så raskt kunne sette i gang med å bygge dette store huset og dessuten måtte betale erstatning for deler av magasinbeholdningen som hadde forsvunnet i svigerfarens tid – anslått til 382 tønner rug!

Ole Roald Rynning hadde bl.a. ansvar for å bake brød til festningen og for å fungere som vaktmesterløytnant. På grunn av dette søkte han om å bli fritatt for våpenøvelser, noe som ble støttet, da kommandanten hevdet at han var uunnværlig på festningen. På slutten av hans liv tok sønnen Conrad Konrad Irgens Rynning, til Rynninggaarden over mer av brødbakingen.

Ole Roald Rynning døde i 1823 i Kongsvinger bare 57 år gammel. Enken levde i 39 år til.

Kilder:

• Fredrikke Waaler. Slegten Rynning og dens sidelinjer. 1918.
• Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854-1954.
• Per Erik Rastad: Kongsvinger Festnings historie 3. 1957.
• Trond Hagerud: Aamodtgården (artikkel på hjemmesiden til Kongsvinger og Vinger historielag)

Digitale Kilder:

• Kongsvinger historielag