Niels Pedersen Stub, Rikskansler i Norge

Niels Pedersen Stub
Niels Stub ble født i Viborg ca. år 1500, som sønn av Christian II trofaste støttespiller og borgermester i Viborg Peder Stub og hans hustru Dorthe Pedersdatter. Niels har sannsynligvis fulgt med faren og resten av familien da de flyktet sammen med Christian II i eksil og bodde hos Christian II søster storfystinne Elisabeth av Brandenburg. De hadde også opphold i Wittenberg. Herfra kunne de følge det Lutherske opprøret mot katolisismen på nært hold. Alle synes å ha blitt ivrige tilhengere av reformasjon. Store deler av den danske kongefamilien var ofte på besøk i Berlin. Den senere kong Christian III som var sønn av Fredrik I var også hos familien her og ble fengslet av de nye ideene.

Niels Stub fikk utdannelse i tysk, latin og juridikum. Han ble hentet til Oslo for å tjene for lensherren Mogens Gyldenstjerne på Akershus festning. Han nevnes første gang i 1536 i et brev fra lensherren til kong Christian III. Stub ble sendt for å overlevere brevet til kongen personlig. Sannsynligvis på grunn av Stub-familiens nære forbindelse med kongens familie. Av brevet fremgår det at lensherren trenger militær hjelp mot et gryende katolsk norsk opprør under ledelse av den norske erkebsikopen Olav Engelbrektson. Stub nyter stor tillit hos Gyldenstjerne og Gyldenstjerne ber kongen legge vekt på de råd Niels Stub kan gi ham. Brevet blir overlevert og Christian III går til umiddelbare aksjoner. Olav Engelbrekstsons øverstkommanderende blir tatt til fange. Erkebiskopen lover å støtte valget av Christian til konge dersom han og alle hans menn blir tilgitt. I oktober innføres reformasjonen i Norge. I 1537 flykter Olav Engelbrektson.

I Norge forlover Niels Stub seg med en fremstående representant for de gamle norske adelsslekter. Forloveden Ingeborg Mogensdatter Rosensverd er datter av Mogens Trulsen Handingmann som får tilnavnet Rosensverd fordi våpenskjoldet består av et sverd og roser. Handingmann skal være en omskriving av kongens «håndgangne mann». Familien hadde blitt adlet gjennom et patent av Erik av Pommern. Ingeborgs mor var Birgitte Gautesdatter Kane som også stammet fra en gammel norsk adelsslekt. Faren var riksråd Gaute Toraldson Kane.

Rosensverdslekten eide storgårdene Hafslund i Skjeberg, der Ingeborg var født, og Fosser ved Bjørkelangen. Kane-familien kom fra Møre, men etablerte seg med et herresete også på Berg i Øvre Eiker. Forlovelsen mellom kongens tjener på Akershus og den norske landadelen var en god allianse.

I 1541 gifter Niels Stub og Ingeborg Mogensdatter Rosensverd seg i domkirken i Viborg. Denne inntreden i de norske adelsslektene gjør at Stub blir vist stor tillit blant de norske stormennene. Det kommer til god nytte i hans senere virke.

Deres første sønn Christoffer Nielsen Stub blir født i 1541 i Viborg. Han dør imidlertid rett etter at familien flytter tilbake til Oslo året etter. Pinseaften i 1543 kommer det imidlertid en ny sønn og han får navn etter sin avdøde bror Christoffer som var skikken den gang. Det er ham vi skal følge videre i denne slektsoversikten.

I 1545 blir sønnen Moses født i Oslo.

Niels Stub hadde fortsatt i tjeneste for ulike lensherrer også etter Gyldenstjerne. I 1546 ble han imidlertid selv utnevnt av Christian III i et åremål som kansler for Norge i påvente av at en mann av dansk høyadel skal besette stillingen. Kanslerens oppgave var å oppbevare rikets segl og være sekretær og stedlig representant for kongen. Det tillå også kanslerembetet og å utstede norske grids- og landtvistbrev. Disse dokumentene ble utstedt i kongens navn og beseglet av kansleren. Gridsbrevet ga en drapsmann foreløpig rettsvern inntil hans sak var blitt skikkelig undersøkt, og landsvistbrevet sikret han opphold i landet mot å betale offentlige bøter og erstatning. Kanslerembetet var riksomfattende, noe som betydde at kansleren utstedte slike brev for hele landet. Kanslerens enerett til å utstede slike rettslige brev kunne skape problemer for dem som bodde langt fra Oslo.

I 1547 overtar den danske adelsmannen Peder Huitfeldt etter Stubs åremål som kansler på Akershus. Et embete han skulle beholde til 1565, men i 1563 returnerte han til Danmark og ble utnevnt til admiral for å lede i krigen mot svenskene. Stub trådte igjen inn i et åremål som kansler inntil en ny kunne overta i Huitfeldts sted.

Familien til Niels og Ingeborg fortsetter å øke og i 1548 følger sønn nummer fire som får navnet Abraham. I 1549 kommer den første datteren Dorothea og i 1551 datteren Margrethe.

Lensherrene hadde lenet på egen regning. De måtte selv sørge for egen inntjening og dekning av alle utgifter. Stub investerte egne midler i eiendommer i byen og trelast.
Som representant for lensherren på Akershus har Niels Stub nær kontakt med både handelsmenn og de lokale myndighetene i Oslo.
Oslo by ble på 1500-tallet styrt av borgermestere og et byråd. I perioden 1536 til 1624 hadde Oslo hele tiden to borgermestere. Byrådet besto av 24 rådmenn. Byrådet skulle løse problemer i fellesskap. Borgermesterne skulle løse problemer som krevde raskt svar. Eldste borgermester var også leder av byrådet. Han førte daglig tilsyn med byadministrasjonen, utstedte offentlige dokumenter på byens vegne og registrerte nyankomne og besøkende som tok losji. Eldste borgermester sto også ansvarlig for å utnevne lagrettsmenn. Borgermesteren ble utnevnt av Kongens ombudsmann. Slottet hadde flere gårder og en stor ladegård.

I 1557 kjøpte borgermester Trond Jonssøn sammen med Kristen Mule, Helle Bentsøn og Klaus Hollender 920 huder etter slaktingen på slottets ladegård. Den andre borgermesteren er Rolf Olufsen Darre, som stammet fra de gamle rådmannsslektene i Norge.

I 1560 ble det innført en ny tradisjon ved at Kongen tok initiativ og ba lensherren på Akershus Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i Rolf Olssøn Darres sted. Tidligere kansler Niels Stub ble utnevnt til eldste borgermester i Oslo og Darre tro til bake til rådmann. Borgermester Trond Jonssøn mottar dette året landskyldvarer for vel 530 daler, og leverte salt, torsk, sild, takstein og kobber til Slottet for omtrent 1100 daler.
I 1567 beleires Oslo og innbyggerne oppfordres om å svi av sine eiendommer.
Oslo beleires og Oslos borgere brenner etter oppfordring byen sin av. Niels Stub hadde store tap både på sine eiendommer i byen og sine lagre med plank som gikk med i brannen. For å belønne befolkningen og lindre nøden får byen tolv års skattefrihet. I tillegg får en rekke mer fremtredende borgere jordegods og andre forleninger som lønn på sin tjeneste. Niels Stub fikk et kannikedømme i Oslo domkirke og gården Fornebu i Bærum.
Fra Wikipedia: «Kannikedømme var et sekulært embete som kirkegodsbestyrer som var godt betalt. Kannikene ble lønnet med en nærmere bestemt prebende, dvs. en personlig inntekt fra nærmere bestemte deler av kirkegodset som kunne være betydelig og som gjorde kanniken til en jorddrott for sin levetid. I tillegg til inntektene fra prebendene fikk kannikene sine utgifter ved bispesetet (eller prostesetet), dvs. kost, losji, betaling av tjenere og drenger, betalt av det såkalte kannikebordet (mensa communis), som var et større felles jordegods.»

I 1570 blir Niels Stub utnevnt til lagmann for Oslo. Hans rettsprotokoller tilhører noen av de beste kilder vi har her i landet for rettsforholdene fra den gang. Det er utgitt en bok på over 300 sider om Niels Stubs gjerning som lagmann i Oslo. Om det daglige liv, kulturforhold, lovlydighet og moral. Lensregnskapene viser at det ble betalt bøter og saksomkostninger her som overalt ellers for alle de alminnelige forseelser: ekteskapsbrudd, knivstikk, voldtekter, tyveri, skjellsord, krypskyting, og aller hyppigst for ikke å møte på tinget etter stevning. Den 16.oktober i 1574 var en hekserisak oppe til sak. Maritte Nilsdatter var beskyldt for trolldom, men svor på lagtinget for Oslo lagmann Niels Stub «på sin salighet og himmerikes lod, at hun er aldeles uskyldig deri og aldri har lært seg eller visst noen trolldom i någen måte, og disse efterskrevne dannekvinner svor med hende og sandet hennes ed, som er Maritte Aasen, Barbra Sogn, Helga Lindern, Inga Sogn, Gunhild Blindern, og svor at hun var ret og ikke uret, som de ikke andet visste». Maritte Nilsdatter ble etter dette frifunnet. I det hele kan vi ikke se at noen kvinner ble dømt for hekseri i Niels Stubs tid som lagmann.
Etter at dagens økt i forhandlingene ved Oslo lagting var ferdige den 28.januar i 1578, dro lensherre i Tønsberg Fredrik Lange tilbake til sitt herberge hos byfogden. Der ble han sittende og drikke sammen med lensherre Erik Brockenhus og sin vert. Mogens Bårdsen Rosensværds bror Tjøstel besøkte dem og tok initiativ til terningspill. Så snart spillet var i gang, oppstod heftig krangel, og Fredrik Lange deljet en ølkanne like over øyet på Tjøstel. Da trakk Tjøstel et stikkvåpen, og Fredriks tjener grep inn for å berge sin husbond. Tjøstel såret tjeneren så han døde av skadene. Da saken ble tatt opp til doms ble det funnet formildende omstendigheter og Tjøstel slapp fri.

I 1580 dør lagmann Niels Stub den 10.februar i en alder av 80 år. Da Niels Stub ble rikskansler i 1546 ble han titullert Deres exellence og han og hans mannlige etterkommere i rett linje fikk dansk-norsk rangadel av første klasse. Denne skulle på det tidspunkt gjelde for evig tid, men reglene ble endret i 1746 slik at de fra da av bare skulle gjelde tittelhaveren og hans hustru og barn.

-hentet fra Ole Andreas Lilloe-Olsens Facebook-side.

• Store Norske Leksikon. Niels Stub https://nbl.snl.no/Nils_Stub:

Hans Excellence Nils Stub (c1500-1580) Rikskansler i Norge, borgermester i Oslo, rådmann i Oslo og Lagmann i Oslo. Rangadel første rangklasse. Etterkommere av Nils Stub betraktes som adel gjennom mannlig linje ved fødsel av rangadel i kongeriket Danmark-Norge og hertugdømmet Schleswig og Holstein.

Farfars farfars farfars far til Eidsvollsmann Jens Stub (1764–1819); farfars farfars farfars farfar til Sogneprest Johan Daniel Stub (1814–92); farfars farfars farfars farfars far til Hans Gerhard Stub (1849–1931) og Hans Stub (1855–1946); farfars farfars farfars farfars farfar til Kjeld Fredrik Karl Stub (1868–1951).

Nils Stub kom til Norge som betrodd tjener for de danske makthaverne som nedkjempet den norske motstanden i 1530-årene. At han ble lagmann i Oslo 1570, markerte hvor sterkt den gamle norske eliten nå var skjøvet til side.

Stub stammet fra Danmark og var trolig i slekt med Peder Stub, borgermester i Viborg, som fulgte Christian 2 til eksil i Tyskland i 1520-årene. Stubs ungdom ligger i mørke, men han hadde lært seg latin. En sønnesønn skrev i en opptegnelse at han hadde vært “fordum læremester ... og siden bleven laugmand der samme steds”. Hvis det var riktig, må han en tid ha vært lærer ved Oslo katedralskole og hatt en teologisk skolering.

Stub omtales i kildene første gang 1536, i et brev fra lensherren på Akershus, Mogens Gyldenstierne, til Christian 3. Der fortalte han om hvor opprørske nordmennene var, og han bad om militær hjelp for å holde stillingen. Stub ble i brevet omtalt som Gyldenstiernes tjener, og han nøt åpenbart tillit, da han var pålagt å overbringe kongen dette brevet og i tillegg selv informere Christian 3 om den kritiske situasjonen. Gyldenstierne oppfordret kongen “høgelighen” til å feste lit til det Stub hadde å fortelle.

Neste gang Stub er omtalt i en kilde, er 1544 som rådmann i Oslo – han ble kalt rådmann siste gang 1559. Lensherren Peder Hanssøn tilsatte ham 1546 midlertidig i det ledige embetet som Norges rikes kansler. Han fikk da rett til vissøren fra Gudbrandsdalen, en inntekt som hadde hørt til kanslerembetet. Det ble besatt igjen 1547, og 1551 måtte Stub gi fra seg vissøren til innehaveren, Peder Huitfeldt, som avstod en prebende i Oslo til Stub.

Stub ble borgermester i Oslo i begynnelsen av 1560-årene. 1564–65 var han igjen vikar for kansleren da Huitfeldt deltok som offiser i sjøkrigen under den nordiske sjuårskrigen, og 1564 fikk han pålegg om å føre tilsyn med rikets arkiv på Akershus. Utover i 1560-årene fikk Stub flere ganger tillegg til sin lønn i form av visse kongelige inntekter.

Frederik 2 utnevnte 1570 Stub til lagmann i Oslo. Norske adelsmenn hadde inntil da fått de fleste lagmannsembetene, fordi de var kyndige i norsk lov og rett. To protokoller fra perioden 1572–80 med referater fra lagtingsmøtene er de eldste kildene fra den løpende virksomheten ved et norsk lagting. Språket var mest dansk, men med mange norske ord og uttrykk. Disse “opptegnelsesbøkene” er særlig interessante fordi de røper trekk ved maktutøvingen. Lagmannen arbeidet i samvirke med lensherren, som fra 1572 var stattholder i Norge og åpenbart øvde innflytelse på kjennelser i straffesaker. Også andre danske lensherrer i nærområdet var aktive deltakere i en klar politisk overstyring av lagtinget. Stub viste til lovhjemler, men der er også spor av kreative vilkårligheter. Mange straffer var harde og raske, f.eks. mot tyver, som havnet i galgen. Ulydighet og motstand mot øvrigheten ble helst straffet med bøter eller økt arbeidsplikt; pisking, forvisning og trusler om dødsstraff forekom også. De fleste anklagede for trolldom fikk ennå lov til å berge seg ved hjelp av skussmål fra kjente.

Verker

Etterlatte papirer

• To protokoller fra Oslo lagting for perioden 1572–80, trykt som Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572–1580, utg. ved H. J. Huitfeldt-Kaas, 1895 (faksimileutg. 1982)

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Nils Stub
• lokalhistoriewiki.no: Niels Stub
• lokalhistoriewiki.no: Rikskansler
• Store norske leksikon: rangadel
• Nasjonalbiblioteket: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580
• Nasjonalbiblioteket: Minister Finn Korens anebok, s340
• Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger, utg. ved Y. Nielsen, 1885
• DN, bd. 3–5, 7–10, 12–13 og 16
• NHD, rk., bd. 1–6, 1893–1903
• Nils Stubs Optegnelsesbøger (se ovenfor, avsnittet Verker)
• S. Kolsrud: Nils Stub, etter lagtingsbøker fra Oslo, 1957
• J. Jansen: biografi i NBL1, bd. 15, 1964

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/782...

Maaske har denne igjen været at 'den Familie Stub, hvortil Borgermesteren i Viborg Peder Stub (cfr.BreveogAktstykkertilOplysningafChristiandenAndensogFredrikdenForstesHistorie,S.145Noten) hørte. Ialle Fald har Borgermester Nils Stub vistnok v;eret dansk a fFödsel. Derpaa tyder ogsa alians Forhold ti lPeder Hansson (Litle eller Basse), Hoveds-mand paa Akershus.

EnandenSønafLagmandNilsStubvarmuligensdenMoyses(Moses)Stub,derltiOi)varFogediHadelandogLandoghvisSonNilsStubvardodfor1619.MosesStublaaiKil'.liProcesmedFogilenLarsGramomGaardenSteigiFroensPræstagjeld.EtandetStediOptegnelsenangiveshunatværefodt15Novbr.1533;mendettemaaaabenhartvierefejlagtigt.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

GEDCOM Note

First Generation

1. Nils Stub was born 1500 in Viborg, Jylland, Danmark. He died 11 Feb 1580 in Oslo.

(Kilde: Landmark, Danmark via Internet) Lagmann i Oslo. (Kilde: Cato Holmsen: Slegten Gløersen, 1929, tavle bakerst)

Viborg var særdeles betydningsfuld: domkirkeby siden 12. årh., flere klostre, sæde for det ene af de to landsting (det andet lå i Ringsted). Viborg er endnu i dag et administrativt centrum for det nordlige Jylland: Vestre Landsret ligger her, og det er også her man finder Landsarkivet for Nørrejylland.

Vedr. slægten Stub er der et par korte omtaler i "Viborg Købstads Historie":

1) Peder Stub, nævnes 1511 og 1516 som rådmand i Viborg, senere borgmester i Viborg, omtales 1526, 1527 og 1533 som bortrømt riget, da han holdt med kong Chr. 2. Gift med Dorethe ...

2) Mads Stub, nævnes 1536 og 1538 som borgmester i Viborg, død 01.06.1542.

Måske en af dem er Niels Stubs ane ?

Viborg var en temmelig lille by omkring 1500, så det er sandsynligt, at de tre har kendt hinanden, hvis de ellers er samtidige. Ca 2000 innbyggere rundt 1800

byen i middelalderen havde 13 eller 14 kirker.

Kansler, Lagmann, Borgermester

Nils married Ingeborg Mogensdatter, daughter of Mogens Handingmand Trugilsen and Birgitte Kane Gaustad Gautesdtr, on 1541 in Domkirken, Viborg, Jylland, Danmark. Ingeborg was born 1510/1515. She died in Oslo.

Har ikke fått bekreftet om dette ekteparet får en datter ved dette navn. men er Ingeborg av Rosenverd æt

Nils and Ingeborg had the following children:

+ 2 M i. Christopher Stub was born 1547 and died 9 Sep 1630.

3 M ii. Abraham Stub was born 1547 in Oslo and was christened 1547 in Aker kirke.

4 F iii. Margrete Stub was born 1551 in Oslo and was christened 1551 in Aker kirke.

5 F iv. Dorethe Stub was born 1549 in Oslo and was christened 1549 in Aker kirke.

6 M v. Christopher Stub was born 1543 in Oslo and was christened 1543 in Aker kirke. He died 9 Sep 1543 in Aker kirke.

7 M vi. Moses Stub was born 1545 in Oslo and was christened 1545 in Aker kirke. He died 1622 in Grefsheim, Nes, Hadeland.

Moses married Eline Gyldenaar Mogensdtr, daughter of Mogens Gyldenaar Håkonssen and Magnhild Dyresdatter. Eline was born 1554.

Second Generation

2. Christopher Stub (Nils) was born 1547 in Oslo. He died 9 Sep 1630 in Christiania.

født på pinseaften

Har og fødsel 1543

men mener at det er hans bror som døde ved fødsel

Ser også navnet Christen... omtalt som lagmann

Lagmann i Oslo

Christopher married Kristine Nilsdatter Sandbu ""sal. Sømbous"", daughter of Nils Bjørke Amundsson, on 1581. "sal. Sømbous" was born 15 Nov 1551 in Uppigard Sør-Sandbu, Vågå. She died 10 Dec 1635 in Eidsvoll.

They had the following children:

+ 8 M i. Jacob Stub was born 14 Oct 1593 and died 4 Sep 1661.

9 F ii. Anne Stub was born 22 Apr 1589 in Oslo and was christened Apr 1589 in Aker kirke.

10 M iii. Niels Stub was born 21 Oct 1582 in Oslo and was christened Oct 1582 in Aker kirke.

Når vi i tillegg vet hvor populær Gyldenløve ble i Norge vil det være merkelig om han ikke har flere etterkommere enn de 2-3 kandidatene vi kjenner til. Grunnen til at han vedkjente seg Wilhelm Ulriksdal var nok at moren var svigerinnen til hans beste venn Niels "Nicolai" Stub...:-)

11 iv. Marthe Stub was born 2 Dec 1583 in Oslo and was christened Dec 1583 in Aker kirke.

12 M v. Peder Stub was born 14 Feb 1585 in Oslo and was christened 1585 in Aker kirke.

13 F vi. Barbra Stub was born 3 Apr 1587 in Oslo and was christened Apr 1587 in Aker kirke.

14 M vii. Palle Stub was born 2 May 1591 in Oslo and was christened 1591 in Aker kirke. He died 22 Aug 1603 in Odalen, Stange, Hedmark.

15 M viii. Jørgen Stub was born 19 Aug 1592 in Oslo and was christened Aug 1592 in Aker kirke.

16 F ix. Marie Stub was born 20 Mar 1596 in Oslo and was christened Mar 1596 in Aker kirke.

17 F x. Synnøv Stub was born 26 Mar 1598 in Oslo and was christened Mar 1598 in Aker kirke.

18 F xi. Maren Stub was born 14 Jul 1602 in Oslo and was christened Jul 1602 in Aker kirke.

Third Generation

8. Jacob Stub (Christopher, Nils) was born 14 Oct 1593 in Aker, Oslo. He died 4 Sep 1661 in Baadshaug, Eidsvoll.

handelsmannen

Jacob married (1) Anne Lauritzdatter, daughter of Lauritz, on 11 Jul 1652 in Eidsvoll Kirke. Anne was born 1630 in Hol, Eidsvoll. She died 1677 in Aker, Oslo and was buried 17 Apr 1677.

They had the following children:

+ 19 M i. Lauritz Stub was born 11 Jul 1653 and died 12 Apr 1724.

20 M ii. Palle Stub "Jacobsen" was born 4 Jul 1656 in Baatshaug, Eidsvoll, Akershus and was christened 18 Nov 1657 in Eidsvoll Kirke.

Jacob also married (2) Karen Andersdatter. Karen was born 13 Nov 1624 in Aker kirke.

Fourth Generation

19. Lauritz Stub "Jacobsen" (Jacob, Christopher, Nils) was born 11 Jul 1653 in Båtshaug, Eidsvoll. He died 12 Apr 1724 in Oslo Hospital.

finner en god del om hele slektskretsen i boka "Minister Finn Korens anebok" utarbeidet av Gudrun Johnson Høibo.

Forstander ved Oslo Hospital

(Kilde: Landmark, Danmark via Internet) Hospitalsforstander. (Kilde: Jon Anjer, Internett, 16.5.00) Hospitalsforstander i Oslo. (Kilde: A.T. Gløersen:Slægten Gløersen, Christiania, 1897, s.8) Sønnesønns sønn av borgermester, senere lagmann i Oslo, Kjeld Stub.

Jacobsen married (1) Magdalene And "Axelsdatter", daughter of Axel And and Cathrine Geysler, on 21 Sep 1689 in Oslo. Axelsdatter was born 27 Nov 1671 in Christiania. She died 14 Apr 1742 in Oslo Hospital.

They had the following children:

+ 21 M i. Jacob Stub was born 21 Sep 1692 and died 5 May 1749.

22 M ii. Axel Stub was born 1 Jan 1691 in Oslo Hospital and was christened 1691 in Slottskirken Oslo. He died 17 Sep 1727 in Vaterland, Christiania.

23 F iii. Catharine Stub was born 21 Jan 1694 in Oslo Hospital and was christened 24 Jan 1694 in Slottskirken Oslo. She died Feb 1766 in Lom, Opland.

24 M iv. Johan Peder Stub was born 20 Jul 1698 in Oslo Hospital and was christened 22 Jul 1698 in Oslo Hospital. He died 1726 in Oslo Hospital.

25 F v. Anne Sophie Stub was born 26 Dec 1699 in Oslo Hospital and was christened 30 Dec 1699 in Oslo Hospital. She died 20 Apr 1748 in Halden.

26 M vi. Friderich Stub was born 4 Jun 1701 in Oslo Hospital and was christened 12 Jun 1701 in Oslo Hospital. He died 1741 in Halden.

27 M vii. Hans Stub was born 2 Sep 1702 in Oslo Hospital and was christened 10 Sep 1702 in Oslo Hospital. He died 1741 in Ås, Follo, Akershus.

28 M viii. Adolph Stub was born 2 Dec 1703 in Oslo Hospital and was christened 9 Dec 1703 in Oslo Hospital. He died in Oslo.

29 M ix. Lars Stub was born 28 Feb 1705 in Oslo Hospital and was christened 1 Mar 1705 in Oslo Hospital. He died 1705 in Oslo Hospital.

30 M x. Lars Stub was born 6 Aug 1706 in Oslo Hospital and was christened 10 Aug 1706 in Oslo Hospital. He died 19 Jan 1791 in Drøbak, Akershus.

31 M xi. Adoplh Stub was born 2 Nov 1707 in Oslo Hospital and was christened 6 Nov 1707 in Oslo Hospital. He died 1742 in Aas, Norby, Akershus.

32 F xii. Magdalene Stub was born 2 Mar 1709 in Oslo Hospital and was christened 3 Mar 1709 in Oslo Hospital. She died 15 Feb 1711 in Oslo Hospital.

33 M xiii. Otter Stub was born 23 Apr 1710 in Oslo Hospital and was christened 27 Apr 1710 in Oslo Hospital. He died 30 Jun 1710 in Oslo Hospital.

34 F xiv. Magdalene Stub was born 27 Feb 1712 in Oslo Hospital and was christened 28 Feb 1712 in Oslo Hospital. She died 21 Apr 1712 in Oslo Hospital.

35 F xv. Magdalene Stub was born 12 Jun 1713 in Oslo Hospital and was christened 18 Jun 1713 in Oslo Hospital. She died 1791 in Kråkstad, Eidsvoll.

36 M xvi. Wilhelm Stub was born 28 Sep 1714 in Oslo Hospital and was christened 30 Sep 1714 in Oslo Hospital. He died 20 Mar 1717 in Oslo Hospital.

37 M xvii. Wilhelm Stub was born 16 Aug 1717 in Oslo Hospital and was christened 21 Aug 1717 in Oslo Hospital. He died 1742 in Oslo Hospital.

Jacobsen also married (2) Thale Amundsdatter on 1671 in Eidsvoll Kirke, Eidsvoll, Akershus.

They had the following children:

38 M xviii. Jacob Stub "Larsen" was born 1671 in Aker, Oslo and was christened 27 Dec 1671 in Vaar Frels.Kirke, Aker. He died 1737 in Aker, Oslo.

Larsen married Sofie Læssø "Pedersdatter", daughter of Peder Læssø. Pedersdatter was born 1684 in Christiania and was christened 9 Sep 1684 in Aker, Oslo. She died 15 May 1749 in Aker, Oslo.

Fifth Generation

21. Jacob Stub (Lauritz, Jacob, Christopher, Nils) was born 21 Sep 1692 in Christiania. He died 5 May 1749 in Kråkstad, Ski, Akershus and was buried 11 May 1749.

--------------------------------------------------------------------------

Event(s): Birth: 21 Sep 1692 Oslo Hospital, Oslo, Akershus, Norge Christening: 24 Sep 1692 Slottskirken, Akershus, Akershus, Norge Death: 5 May 1749 Kraakstad, Ski, Akershus, Norge Burial: 11 May 1749 Kraakstad Kirke, Kråkstad, Akershus, Norge

Jacob married Sara Quislin "Christensdatter", daughter of Christen Quislin and Hilleborg Bugge. Christensdatter was born 1696 in Vestre Slidre, OP. She died 1759.

They had the following children:

39 F i. Malene Stub "Jacobsdatter" was born 12 Jun 1713 in Kråkstad, Eidsvoll. She died 1791 in Kråkstad, Eidsvoll and was buried 15 Jan 1791.

Har og fødsel 1721

--------------------------------------------------------------------------

Event(s): Birth: 12 Jun 1713 Oslo Hospital, Oslo, Akershus, Norge Christening: 18 Jun 1713 Oslo Hospital, Oslo, Akershus, Norge Death: 1791 Kraakstad, Eidsvoll, Akershus, Norge Burial: 15 Jan 1791 Kraakstad Kirke, Eidsvoll, Akershus, Norge

Jacobsdatter married Hans Bøhmer "Nicolaisen", son of Nicolai Bøhmer and Margrethe Hansdatter. Nicolaisen was born calculated 1715 in Murud, Hedmark. He died after 1761.

Våre kunnskaper om forfedrene går ikke lenger tilbake enn til Hans Bøhmer, som skal ha vært tysk sadelmaker som kom fra Tyskland i 1744.

Niels Stub's wife's parents are NOT known. Her father is NOT Mogens Bårdsen Rosensverd https://forum.arkivverket.no/topic/240425-niels-stub-og-rosensverd/

------------------------------------------

https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Stub