Ole Christophersen Tønder

Ole Christophersen Tønder var Sogneprest Vår frue kirke. Han ble født i 1633 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver. Ole Christophersen Tønder giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Ole Christophersen Tønder døde den 14 november 1694 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000041.html#I3732

Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup: 33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim. 34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725 35.10. Jørgen Olsen Tønder 36.10. Christopher Olsen Tønder 37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711 38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691 39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723 40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704 41.10. Gidsken Olsdatter Tønder 42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675 43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679 44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10

Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, som deltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673.

A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende.

T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682.

I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670.

Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt."