Ove Søfrensen Schielderup

__________________________

Profilbildet viser Ove Schielderups amtmannstol i Gildeskål gamle kirke.

__________________________

http://vestraat.net/iea-o/p420.htm#i17427

http://snl.no/.nbl_biografi/Ove_Schjelderup/utdypning

Ove Schjelderup – utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Terje Bratberg

Ove Schjelderup, Ove Sørensen Schjelderup, Født 1674 i Trondheim, Sør-Trøndelag; Død 1756 i Ørland, Sør-Trøndelag, begr. i Domkirken, Trondheim. Embetsmann. Foreldre: Sogneprest Søren Hansen (ca. 1623–1679) og Anna Schjelderup (død 1701). Gift 15.3.1715 med Kirsten Hansdatter Munch (død 1759), enke etter lagmann og assessor Peter Blichfeldt (død 1712) og datter av biskop i Christiania Hans Nielsen Munch (ca. 1650–1712) og Anna Andersdatter Aagaard (1661–1738). Dattersønn av Peder Jenssøn Schjelderup; farbror til Søren Schjelderup (1698–1736).

Ove Schjelderup var amtmann i Nordland i nesten 50 år og en svært aktiv embetsmann.

Schjelderup var av presteslekt på både fars- og morssiden, og i likhet med sine brødre tok han i bruk morens slektsnavn. Han var elev ved latinskolen i Trondheim og studerte deretter ved universitetet i København, hvor jus har inngått i fagkretsen. 1697 ble han utnevnt til høyesterettsprokurator, og fra 1704 var han amtmann i Nordlandene, som omfattet de nåværende fylkene Nordland og Troms.

Schjelderup bestyrte amtet delvis fra herregården Storfosen ytterst i Trondheimsfjorden, som han eide. Begrunnelsen for dette var at residensen, Bodøgård, var forfallen og ubebolig. Fra 1710 fikk han tillatelse til å bo i Trondheim om vinteren, men fra 1723 bodde han ofte på Inndyr i Gildeskål, og han fikk laget en vakker amtmannsstol i Gildeskål kirke. Han hadde også en lukket stol i domkirken i Trondheim.

I sitt første år som amtmann kullseilte Schjelderup sammen med arvingen til Dønnes gods, Reinholdt Tønder, på Alstenfjorden. Begge herrene ble reddet, mens mange av mannskapet omkom. Forliset ble besunget i sørgedikt av Marcus Volqvartz og Petter Dass. Schjelderup fortsatte imidlertid å reise omkring i amtet, og han var en ivrig administrator. 1707 tok han til orde for en ny matrikkel, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at det ble iverksatt matrikuleringsarbeider i 1720-årene. Han arbeidet også for å finne en hensiktsmessig måte å ordne skolestellet i Nordland på. Dessuten var han opptatt av forholdet mellom godseier og leilendinger, og han ledet 1723 en rekke forhør om dette emnet og skrev en betenkning til rentekammeret om saken. Av varig betydning ble det at han 1738 fikk regulert jektetrafikken i Nordland. Han arbeidet også med grensereguleringer og med samemisjon, og han sørget 1742 for å forstrekke fattige rydningsmenn med korn.

Sammen med stiftamtmann Jacob Benzon ble Schjelderup 1728 kommissær for salg av kronens eiendommer i Nordland. De satte en svært rimelig takst, 30 riksdaler per våg skyld, men arbeidet førte i liten grad til at leilendingene kjøpte gårdene.

Schjelderup var en skrivende mann, men han fikk trykt bare ett arbeid i levende live, nemlig Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, som ble utgitt i Stockholm 1750 og i Leipzig og Hamburg 1752. Dette var en beskrivelse av Moskenesstrømmen i Lofoten. Han interesserte seg også for teologi og brevvekslet med en rekke geistlige, bl.a. biskop Eiler Hagerup.

1714 fikk Schjelderup rangtittelen kanselliråd, 1719 ble han justisråd, 1731 etatsråd, og 1749 fikk han den høye tittelen konferensråd. Han søkte og fikk avskjed fra sitt embete 1751 med en pensjon på 300 riksdaler.

Schjelderup kjøpte 1704 herregården Storfosen for 4500 riksdaler av oberst von Marschalcks bo, hvor han var en stor kreditor. Han bodde delvis på gården, men forpaktet den også bort i lange perioder. 1712–26 var han innviklet i en lang strid om gårdens adelsprivilegier og vant frem med sitt krav om adelig frihet for gården. Etter hans død eide enken gården, som deretter ble solgt. Deres eneste barn, en sønn, døde som liten.

Verker

   * Utdrag af Amtmannens och Stats-Rådets i Norge Herr Åke Schelderups beskrifning öfver Norska Mahlströmmen, Stockholm 1750, Leipzig og Hamburg 1752

Kilder og litteratur

   * Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20 og 40f.

* K. Nissen: biografi (med fyldig bibliografi) i NBL1, bd. 12, 1954
* I. Rian: Ørlandsboka, bd. 1, Brekstad 1986
* A. Coldevin: Jordegods og storgårder i Nord-Norge, Espa 1989
* Ø. Ekroll, M. Stige og J. Havran: Kirker i Norge, bd. I, 2000
Schelderup, Ove, 1674-1756, Amtmand, Søn af Mag. Søren Hansen, Sognepræst til Domkirken i Throndhjem (f. 1623 d. 1679), og Anna Pedersdatter Schelderup (f 1701), hvis Slægtnavn han optog.
Han fødtes i Throndhjem, fra hvis Skole han blev Student 1692, men hans senere Uddannelse er hidtil ubekjendt; han blev imidlertid allerede 1704 udnævnt til Amtmand i Nordlandene og fik 1710 Tilladelse til at bo i Throndhjem om Vinteren.
1714 blev han Justitsraad, 1731 Etatsraad og 1749 Konferensraad.
Paa Grund af Alder og Svagelighed afgik han i Begyndelsen af 1751 med Pension og døde paa sin Ejendomsgaard Storfosen paa Ørlandet i Maj 1756, henimod 82 Aar gammel, men begravedes først 17. Juni s. A. paa Ørlandet; dog nævnes ogsaa hans Gravsted i Throndhjems Domkirke.

Han blev gift i Christiania 1715 med Kirsten f. Munch (f. sammesteds 1692), Datter af Biskop Hans M. (XI, 508); hun var da Enke efter Assessor og Lagmand paa Oplandene Peter Blichfeldt (d. 1712). S. og hans Hustru gjorde Testamente i 1750, hvorved nogle Hundrede Rdl. tilfaldt forskjellige Stiftelser.
Han er Forfatter af en Beskrivelse over den norske Malstrøm, hvoraf et Uddrag er trykt i det svenske Videnskabsakademis «Handlingar» X (1750).

Nicolaysen, Norske Stiftelser III.

H. J. Huitfeldt-Kaas.

https://runeberg.org/dbl/15/0106.html