Sigvardt Amundsen Holck

Sigvard Amundsson, f. ca 1490 i Salthammer, Skogn, Trøndelag, d. 1573 i Verdalsøra, NT, ref.nr soane, yrke sogneprest Værdal. Var tidligere Kanik og Lector ved capitlet i Trondheim 1540.

Han er nevnt i DN XX s. 836 og 851. Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597).

Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.

http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000023.html#I8978

Cantor, Lector og Canonicus Capituli. (Se om ham i Danske Magazin Tom. VI p. 311). [Kilde: Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786)]

Sognepræst til Værdalen, var tillige Kannik og Lector ved Capitlet i T.hjem 1540; samt tillige Procurator mensa communis 1550. [Kilde: Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55), s. 352]

Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597). Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.

N. Hallan har tatt for seg slektskretsen rundt Hr Sjurd (Hallan, N: Skogn historie, bd. IV A). Han viser i sin bok til en del diplomer som han sier har et merke som viser at disse har hørt sammen. Disse diplomene klarlegger en slektskrets i Innherrad. Hallan viser først til noen diplomer som omhandler en Amund Gestson. Han er første gang nevnt i 1506 (DN I, s. 734).

Den 26. mai 1513 møtte Amund opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdatter at de hadde solgt til sin bror Amund ½ spann i gården Hallan i Vinne i Verdal (DN VIII, s. 480). Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård.

Når det gjelder Hr Sjurd er han nevnt i diplomer den 25. jan. 1547 da Jon Peerson kunngjorde at han hadde solgt sin frende Hr Sjurd Amundsen 1 spann leie i Ulve i Frol i Skogn som han hadde arvet etter sin far Per Ottason (DN I 1407). Et annet diplom, som Hallan gjengir, ble skrevet den 7. mai 1551 og der får vi vite at Hr Sjurd hadde kjøpt 1 spann i gården Ballhall i Verdal. Hallan nevner også at den 29. sept. 1600 møtte Hr Samuel i Stjørdal opp på tinget i Verdal og ba om vitnebrev for sin kone [? sin mor ?] Magdalena sl Hr Sjurds datter.

Hun hadde arvet en del odelsgods etter faren og trengte bevitnelse på dette da brevet var ødelagt. Bl.a nevnes at hun hadde arvet ½ spann i Gjermstad etter sin far. I og med at disse papirene har hørt sammen er det trolig slik at Amund Gestson er far av Hr Sigurd. Noe som styrker dette er at det i disse diplomene kommer frem at Hr Sigurd var en slektning av Jon Peerson i Verdal.

Hvis vi godtar dette argumentet kan vi gå ut fra at Hr Sigurd var en sønn av Amund Gestson og at han satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods mye mer omfattende men dette er hva vi kan få kjennskap om. [Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 84]

Kjente barn:

• Magdalena, gift med Hr Laurits Nilsen Arctander;
• Hans, ble sogneprest på Inderøy og til Domkirken i Trondheim.

[Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 85

Årtal Ålder Händelse

1490? Födelse omkring 1490 Salthammar-Skogn, Levanger (Norge) [1]

1500? Partnern Margrethe Hansdatter föds omkring 1500 Verdal (Norge) [2]

1521 Fadern Amund Gjertsen dör 1521 Salthammar-Skogn, Levanger (Norge) [3]

1528 Modern Anna Ottesdatter Rømer dör 1528 Salthammar-Skogn, Levanger (Norge) [4]

1530? Sonen Hans Sigvardssen föds omkring 1530 Verdal (Norge) [5]

1530 Dottern Magdalene Sigurdsdatter föds 1530 Trondheim (Norge) [6]

1540 Dottern Gunhild Sigurdsdatter föds 1540 Verdal (Norge) [7]

1573 Partnern Margrethe Hansdatter dör 1573 Verdal (Norge) [2]

1573 Död 1573-01-01 Verdal (Norge) [1]

Källor

[1] Sigvardt Amundsen Holck

	  [2]	Margrethe Hansdatter Schønning

	  [3]	Amund Gestson Kamp

	  [4]	Anna Ottesdatter Rømer

	  [5]	Hans Sigvardsen Holck

	  [6]	http://www.alfnilsson.nu/Webbkort/ps46/ps46_469.htm

	  [7]	Gunhild Sigurdsdatter Holck Smør

Sigurd Amundsen, Sogneprest i Verdal.

Prestegjeldets siste katolske og første lutherske sokneprest

• ca 1529 Sigurd Amundsens giftet seg med Margrete. De hadde 2 barn
• 1540 Kannikefortegnelsen. Han er kannik og lektor ved domkapitlet.
• 1547 Sigurd kjøpte 1 spand i gården Ulve i Frol, Skogn av sin slektning, Jon Person.
• 1550 var han forstander for korbrødrenes felles bordhold, da må han i ethvert fall ha bodd i byen og latt sitt soknekall bestyre ved visepastor eller kapellan. Som kantor har han vel også vært nødt til å oppholde seg i Trondheim
• 1551 Hr Sjurd kjøpte 1 spann i gården Ballhall i Verdal.
• 1554 den 11. oktober blir erke-degnen, kantor og 7 kanniker av Trondhjems domkapitel «paa Kongelig Majestæts behag» at en tredjepart av kannikene årlig under straff av stillingens fortapelse selv skal residere ved Domkirken eller holde en annen der i sitt sted. Dette kom av at at superintendenten: biskopen Hans Gaas hadde klaget over forsømmelser, og ordinansens påbud, at samtlige kanniker skulle bo ved Domkirken, kunne ikke uten store vanskeligheter overholdes.
• 1556 I et dokument av 16. oktober er «Siguardus Amundsenn» nevnt blant 12 kanniker, som var innkalt av Evert Bild befalingsmann i Trondheim som advarte dem muntlig mot at Trondhjerns kapitel drev kjøpmannsskap i Nordlandene, hvilket kongen ikke ville tillate. Varene som var solgt var av deres egen tiende; men byens borgere, som var misfornøyde over dette, forbød skipperne å føre gods nordover for kannikene. De klagde til lensherren og det ble holdt møte på rådstuen for at de skulle svare på om de hadde drevet kjøpmannskap. Ingen kunne bevise dette og dommen ble at kannikene som før skulle ha tillatelse til å selge sine varer i Nordland.
• 1558 har Sigurd Amundsen underskrevet kapitelseden (D. N. XII. 667)
• 1559 den 6 november har han med hele domkapitlet på begjæring gitt superintendenten Hans Gaas det vitnesbyrd at han like fra sin ankomst til stiftet har vært ustraffelig i liv og lære. I dette dokument kalles han kantor
• 1773 Sigurd Amundsen døde. Hvor mye han hadde bodd i sitt prestekall er vanskelig å vite. Han måtte jo hvert tredje år residere ved Domkirken eller ha en stedfortreder der.

Kilde : Verdalsboka bd II A kulturhistorie http://verdalsbilder.no/vg.php?vgPageSize=25&%3BvgPage=2&vgPage=2

______________________

Sigvard Amundsson, f. ca 1490 i Salthammer, Skogn, Trøndelag, d. 1573 i Verdalsøra, NT, ref.nr soane, yrke sogneprest Værdal. Var tidligere Kanik og Lector ved capitlet i Trondheim 1540.

Han er nevnt i DN XX s. 836 og 851. Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597).

Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.

http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000023.html#I8978

Cantor, Lector og Canonicus Capituli. (Se om ham i Danske Magazin Tom. VI p. 311). [Kilde: Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786)]

Sognepræst til Værdalen, var tillige Kannik og Lector ved Capitlet i T.hjem 1540; samt tillige Procurator mensa communis 1550. [Kilde: Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55), s. 352]

Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597). Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14. okt. 1562 (DN XX, s. 839 og 851). Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.

N. Hallan har tatt for seg slektskretsen rundt Hr Sjurd (Hallan, N: Skogn historie, bd. IV A). Han viser i sin bok til en del diplomer som han sier har et merke som viser at disse har hørt sammen. Disse diplomene klarlegger en slektskrets i Innherrad. Hallan viser først til noen diplomer som omhandler en Amund Gestson. Han er første gang nevnt i 1506 (DN I, s. 734).

Den 26. mai 1513 møtte Amund opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdatter at de hadde solgt til sin bror Amund ½ spann i gården Hallan i Vinne i Verdal (DN VIII, s. 480). Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård.

Når det gjelder Hr Sjurd er han nevnt i diplomer den 25. jan. 1547 da Jon Peerson kunngjorde at han hadde solgt sin frende Hr Sjurd Amundsen 1 spann leie i Ulve i Frol i Skogn som han hadde arvet etter sin far Per Ottason (DN I 1407). Et annet diplom, som Hallan gjengir, ble skrevet den 7. mai 1551 og der får vi vite at Hr Sjurd hadde kjøpt 1 spann i gården Ballhall i Verdal. Hallan nevner også at den 29. sept. 1600 møtte Hr Samuel i Stjørdal opp på tinget i Verdal og ba om vitnebrev for sin kone [? sin mor ?] Magdalena sl Hr Sjurds datter.

Hun hadde arvet en del odelsgods etter faren og trengte bevitnelse på dette da brevet var ødelagt. Bl.a nevnes at hun hadde arvet ½ spann i Gjermstad etter sin far. I og med at disse papirene har hørt sammen er det trolig slik at Amund Gestson er far av Hr Sigurd. Noe som styrker dette er at det i disse diplomene kommer frem at Hr Sigurd var en slektning av Jon Peerson i Verdal.

Hvis vi godtar dette argumentet kan vi gå ut fra at Hr Sigurd var en sønn av Amund Gestson og at han satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods mye mer omfattende men dette er hva vi kan få kjennskap om. [Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 84]

Kjente barn:

• Magdalena, gift med Hr Laurits Nilsen Arctander;
• Hans, ble sogneprest på Inderøy og til Domkirken i Trondheim.

[Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 85