Hva er mest gyldig kilde for etternavn ved fødsel?

Siden hun i sitt voksenliv kallte seg Jensen, synes jeg det er mest riktig. Men du jan også registrere at hun ble kallt Jensdatter da hun ble konfirmert Vi har det samme problemet med menn som overtar en gård og som deretter bruker gårdsnavnet som etternavn

Genealogisk sett er det mest riktige å registrere etternavnet hennes som Jensdatter og skrive navn brukt senere i livet (i dette tilfellet Jensen) i "Også kjent som". Så lenge en person bruker et patronym som etternavn, så er det ikke vanskelig å finne ut av etternavnet til barnet ved fødselen, det blir så klart fars fornavn + -sen/-datter som ending alt etter hvilket kjønn barnet har. Innen slektsforskningen er den mest gyldige kilden for etternavnet til en person dåpen og det er alltid det tidligste navnet vi finner på personen vi bruker som navn på personen, både fornavn og etternavn. I dåpen står der jo, som du sier Stig Ove, stort sett kun fornavnene til barnet. Men brukes det patronym i barnets familie, så er det ikke vanskelig å utlede etternavnet, og brukes det fast etternavn i barnets familie, så står det på far. Eneste gangene det kan være vanskelig å være sikker på etternavnet fra dåpskilden er ved uekte barn der far og mor bruker et fast etternavn, for da vet vi om barnet mor vil la barnet ha fars etternavn. Men svaret på det finner vi i konfirmasjonen eller i vielsen.

Jag skriver exv. Jansson/Jansdotter.
Håkan Hedlund

Som fremdeles på Island har også Norge benyttet Jensdatter og Jenssønn - sønnen skriver om til «som voksen»: Jensen, mens datter forblir Jensdatter til hun gifter seg. Hvis så ikke skjer vil hun beholde navnet medmindre hun har tatt stedsnavnet der hun bor, - som også ofte har vært benyttet.
På fødselsattesten sto/står? F.eks.: Jensdatter.
Ved et tilfelle ekte datter gifte hadde far og datter forskjellig etternavn. Fant ut at hun brukte stedsnavnet hvor familien bodde og ikke nn-datter.

Bare for å være ekstra tydelig på hva spørsmålet dreier seg om: Dette gjelder altså etternavn på pikebarn der fødselen skjer på en tid der patronymet KAN bli -datter, og hvor etternavnet ved konfirmasjonen 15 år senere SANNSYNLIGVIS er blitt normalisert til -sen.

Spørsmålet er altså om jeg skal GJETTE meg til at hun ble omtalt som -datter på dette grunnlaget, og om innførselen ved konfirmasjonen kan være den første BEKREFTELSEN på hva hun faktisk ble omtalt som 15 år tidligere.

Fram til Norge fikk sin første navnelov i 1923 var det ingen faste regler for etternavn i Norge. Det var vanlig å bruke patronymnavn eller gårdsnavnet (dersom en bodde på en gård) som etternavn. Da navneloven kom i 1923 måtte alle velge seg et slektsnavn som etternavn, det vil si et etternavn som gikk i arv. Noen familier valgte seg slektsnavn før loven kom, særlig i byene. Du skriver i ditt første innlegg at hun i kirkeboken ble kalt Jensdatter ved konfirmasjonen. Jeg synes det er naturlig å registrere dette som hennes etternavn, og registrere Jensen som «også kjent som».

Før alle navn, så enkelt er det. Ikke prøv å anta ting ut fra tidsperiode. Det var tross alt nesten 100 tusen kvinner med -sen navn allerede i folketelling 1865. I Geni har vi to etternavns felt så her er valget enkelt på hva du fører hvor hvis du bare har navn ved konfirmasjon og død. Alle andre komplette navn fører du i også kjent som.

Du vil aldri finne finne kilde på etternavn ved dåp bortsett fra i nyere tid, så det vil uansett bli en fabrikkert antagelse, så jeg anser det viktigst å føre det navnet vedkommende er mest kjent som i hovedfelta.

Det eneste kan være å sjekke konfirmasjonsregister. Der er det kanskje mest sansynlig å finne pikenavnet som er blitt brukt før eventuelt hun giftet seg.
Det er jo en milepæl i livet der evt. etternavn vil bli endret og brukt videre.

Det Bjørn skriver her er ikke slik vi gjør det i slektsforkningsmiljøet verken i Norge eller internasjonalt. Vel, noe av det han skriver er riktig, men det som er feil er den siste paragrafen om at du vil aldri finne kilde på etternavn ved dåp. Dette er bare tull.

Når mor og far er gift og far har et fast etternavn/slektsnavn, så får barnet det samme etternavnet som far. ( Det samme gjelder når gårdsnavn er brukt, men da kun gårdsnavnet som er i bruk ved fødselen. Gårdsnavn brukt senere i liver er alternative navn og bør skriver under "Også kjent som" på Geni.

Når mor og far er gift og patronym er det som blir brukt, så får barnet fars fornavn med endingen -sen/-datter alt etter kjønn.

Dersom far og mor ikke er gift og patronym er i bruk, så får barnet fars fornavn med endingen -sen/-datter alt etter kjønn.

Dersom far og mor ikke er gift og at far har et fast etternavn/slektsnavn, så blir det litt vanskeligere, for barnet bor hos mor og det vil i de fleste tilfellene være mor som vil bestemme hvilket etternavn barnet skal ha. I disse tilfellene er det mange uskrevne regler som kan bli gjeldende. Har begge foreldrene et fast etternavn/slektsnavn, hvem av dem har "høyest rang", den av foreldrene med høyest rang vil som regel gi barnet sitt etternavn., men i de fleste tilfeller der far tar på seg farskapet vil barnet få fars etternavn.

Så til bruk av Genis to etternavnsfelt når du bare har etternavn ved konfirmasjon og død. Jeg ville ha skrevet navnet ved konfirmasjon under feltet Etternavn og etternavn ved død under Også kjent som, hvilket er den måten navn skrives innen slektsforskningen og som kalles den "Genealogiske standard" for hvordan navn skal skrives innen slektsforskningen. Dette fungerer helt fint på Geni også, selv om Bjørn mener noe annet.

Innen genealogien er det navnet ved fødsel/dåp (eller det tidligste navnet vi finner) som er det viktigste og derfor skrives det i Etternavns-feltet i våre slektsprogram, også på Geni.

Overgangen fra endingen -datter til endingen -sen på jentenes etternavn er flytende og det finnes ikke noen eksakt fasit. I byene startet denne overgangen rundt 1880 og på landsbygda rundt 1900, men med store variasjoner. Så det som er viktig ved fødsler/dåper i denne perioden er å bruke primære kilder som dåpene i kirkebøkene/klokkerbøkene og jordmorens fødselsprotokoller selv om fornavn på barnet ikke alltid er nevnt i disse, men foreldrene er.

Dersom etternavnet ved konfirmasjonen er et patronym og ender med -datter og og det er i samme sogn og gjerne med samme prest, så må du bruke -datter som ending på patroanymet i etternavnsfeltet. Å bruke -sen blir da helt feil. Sammenlign gjerne med andre barn døpt samme år, samme sted og hva de bruker ved konfirmasjonen.

Jeg tror det var omkring 1909 at kvinner begynte å bruke sin manns navn, derav -sen navnet. Føre det brukte de sitt eget navn som da var -dotter navnet.
Det er en stund siden jeg leste denne avhandlingen, men fra det jeg har sett var det slik det som oftest var.

Jeg Personlig vil ha brukt Jensdatter og skrevet Jensen i Visningsfeltet.

Mary, - som sagt er det nesten 100 tusen kvinner med -sen navn allerede i folketelling 1865, - bare sjekk selv. Har mange kirkebok eksempler på bruk av ektefellens navn, og det er ikke et adelig eller gårdsnavn før 1800, så du må aldri bruke et årstall som en regel på når du kan føre det. Du bør kun føre det du finner kilde på. I indre gokk på øst og vestlandet holdt de imidlertid lenge på den tradisjonen.

Det samme gjelder bruk av patronym i tillegg til slektsnavn, - må stadig fjerne patronym på personer i mitt slektstre da det ikke finnes kilder på at det noen sinne har blitt brukt, selv om Remi kanskje ut fra sine regler ville fabrikkere et slikt fakta, så det er derfor farlig å anta ting ut fra regler og tradisjoner. Hold deg til kildene.

Feltet med ledeteksten Mellomnavn/Partonym redigeringsbildet for personopplysninger er misvisende. Et Patronym er et "etternavn" som ble avviklet etter navneloven fra 1923. Før da fikk dette automatisk og ble ikke engang registrert i kirkebøkene. Mellomnavn kan være så mangt. Ved en GEDCOM eksport fra GENI blir dette feltet gitt merkelappen (tag) GIVN som skal tolkes som fornavn (given name). Min mor som eksempel:

2 GIVN Hildur Hansine Hansdatter
2 SURN Pedersen
2 _MARNM Ursin

Faren heter Hans Pedersen og hun ble gift Ursin og født 1918.

Det betyr at GENI bare har to felt for registrering av etternavn. Det er etternavnet ved fødsel og ved giftemål. (married name).

Jeg mener derfor at ledeteksten "Patronym" bør flyttes til feltet Slekts/etternavn/ved fødsel.

PS. jeg flytter Patronymet hennes tilbake til feltet ../v Fødsel

Hjertelig takk, Per. Hadde Geni opplyst om hvilke GEDCOM-tagger som korresponderer med de forskjellige feltene, hadde det vært en smule enklere å forholde seg til disse feltene. Men en slik oversikt finnes kanskje?

Det er som jeg har prøvd å si flere ganger: Vi må forholde oss til vi har av felter på Geni og ikke hvordan det gjøres i andre programmer. Geni har store mangler her, og det er derfor du bør bruke feltet Slekts/etternavn/ved fødsel slik at hvis de kommer med en bedre løsning automatisk kan konvertere dette. De som ønsker bare å se Slekts/etternavn/ved fødsel har da dessuten allerede en opsjon for for det, men da bør det brukes.

Takk, Bjørn, for din grenseløse tålmodighet.

Enkelt og greit.
Bruk det som står ved dåp ellers blir det ikke sporbarhet. Jeg bruker FTM slektsforskning, og da kan du legge inn de forskjellige etternavn.
jeg dobbelsjekker alltid med folketellinger og skifteprotokoller.
f.eks stavemåter er så forskjellige. jensd. jensdtr, jensdatter, jens'd er .
For å si det slik er det best å bruke opprinnelses kilden. dvs kirkeboken

Det er rett som du sier, ingen er døpt med etternavn. I kirkeboken står det hvem som er foreldrene, og fars navn = patronom viser hvis barn det er. Navneloven kom i 1923 og frem til da var det fritt for å velge et familienavn. Etter 1900 ble det mer og mer vanlig å fryse et patronom og da ble det Jensen hos deg. Synes det viktigste er å gjengi det som de selv brukte, og ikke bruke dagens regler til å lage nye navn på folk.
En uting er også at bygdebøker driver å oversetter navnene til -son og -dotter. Vårt offisielle skriftspråk var bokmål frem til 1916.