Alf Hageler

Alf Johnsen ble født den 24. juli 1884 i Larvik, og vokste opp i Tønsberg som sønn av byfogd Johan Julius August Johnsen (1851-1914).

1885-telling for Prindsensgate 82 i Larvik

1891-telling for Bredochs gate 4 i Larvik, som idag huser Vestfold tingrett.

Den 22. november 1890 ble faren Julius utnevnt til fogd og sorenskriver i Varanger i Finnmark, hvor familien ankom året etter, januar 1892. For små barn var nok dette en påkjenning, hvis vi tolker bekledningen de hadde. Lillebroren Birger er i midten. Familien kunne likevel fremstå nokså upåvirket da de befant seg i kalde Vadsø, ifølge denne fotograferingen.

Alf fullførte i 1902 artium med 4-års latinskole på Aars og Voss’ skole i St. Olavs gate 33 i Kristiania. Han tok så 5-års juristutdanning på Universitetet, og ble candidatus juris (i rettsvitenskap) i 1907. Straks etter ble han ansatt som edsvoren fullmektig ved byfogdkontoret i Tønsberg hos sin far, som hadde vært byfogd siden 1900.

1910-telling for Præstegate 5 i Tønsberg

Alf giftet seg med Marie Jacobsen (1893-1978), datter av handelsmann i Steinkjer, Carl Anton Jacobsen (1850-1917) den 3. oktober 1912. Se giftermålet fra 1912 her. De hadde møtt hverandre på frk. Alfrida Larsens pensionat i 4. og 5. etasje i Edvard Storms gate 1 i Kristiania. Alfrida Larsen var en eldre søster av Borghild Marie Larsen, som giftet seg med Alfs yngre bror, Birger Moss-Johnsen. Han hadde også møtt sin kommende kone på pensjonatet.

• Se bilde av pensjonatet fra juni 1938 fra Digitaltmuseum.no
• Et annet fra Oslobilder.no fra samme dato kan ses her

Akkurat hvordan Alf og Marie traff hverandre er litt uklart. Alf hadde sin studietid i hovedstaden mellom 1902-07, og det er svært sannsynlig at Johnsen Alf stud. jur. faktisk er han som bodde på Alfrida Larsens Pensionat i 4. etg av Edvard Storms gate 1 mellom 1905-06:

• Kristiania adressebog 1905
• Kristiania adressebog 1906

Marie Jacobsen flyttet til Kristiania som 17-åring først i 1910, og kan derfor ha bodd en kort stund på pensjonatet, hvor hun så møtte Alf, som kom innom sin gamle bopæl. Les Alfs frierbrev til Marie fra 10. mai 1911.

Driften av pensjonatet opphørte med Alfrida som bestyrer i 1914. Bygget er i dag revet. Det ble oppdaget veggdyr i etasjene i 1931, da et nytt pensjonat ble åpnet. Veggdyrproblemet gjorde at driften måtte nedlegges. I dag har handelshøyskolen ved Oslomet adresse her. Pilestredet 35 er i samme kvartal som Edvard Storms gate 1.

Sammen var Alf og Marie de første i familien som tok etternavnet Hageler, den 5. desember 1918. Navneforandringen var i tråd med justisdepartementets bevilling. Det sies at Alf var så begeistret for Ibsens Hedda Gabler at det var hennes navn som inspirerte ham. Broren Ingvald tok også dette navnet litt senere (den 27. oktober 1924) mens han bodde i Hallingdal. Hans datter Lills venninne trodde de hadde stjålet navnet på gården deres: Hagale. Den andre broren Einar var ikke interessert og Birger hadde allerede et kunstnernavn, Moss Johnsen.

Ettersom svigermor Julie Johnsen (f. Moss) var vanskelig å ha med å gjøre, fikk 19-årige Marie overtalt Alf til å søke jobben som formanskapssekretær og ligningssjef i Ålesund, og dermed si opp jobben som fullmekting hos sin far. Jobben fikk han. Fra Tønsberg tok de båt rundt Stadthavet (med livet som innsats) til de kom til Ålesund. Men det var verdt det for å komme vekk fra svigermor Julie.

I Ålesund fikk de to barn. Over nyttår i 1919 ble Alf ansatt som ligningssjef og sjef for folkeregisteret i Drammen. Det ble beskrevet at han aldri vek fra det han mente var rett og riktig. Et eksempel er fra februar 1926, da Alf satte på plass overrettssakfører Hans Bugge.

Se Alf Hagelers selvbiografi fra Studentene fra 1902 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Teksten kan leses her, som viser hvordan Alf Hageler var som person:

Mitt levnedsløp har fortonet seg almindelig enkelt, men da en jubileumsbok som denne jo naturligen skal være en tit tit, her er jeg igjen, så skal jeg overvinde min medfødte beskjedenhet og på anmodning opregne følgende tørre fakta:

Grunnlaget for min viden fikk jeg i Vadsø middelskole, idet min far på den tid var foged og sorenskriver der nord, og da min far i 1898 kom på tinget, fulgte derav at jeg fikk min videre utdannelse ved Aars og Voss’ skole, hvis trapper også far hadde slitt en 30 år tidligere. Jeg fikk tross alt en bra artium, og gamle Bekkevold tok sig av min latinske opdragelse. I studietiden var jeg ikke så flittig som ønskelig kunne være – jeg kunne så vanskelig løsrive meg fra dynene – og da det store oppgjør med Peder Aas nærmet sig, fikk jeg skrupler og tenkte sterkt på å vike for overmakten. Min far var imidlertid en mild og forståelsesfuld mann; han trøstet mig og sa at han ikke ventet større av mig, og da lykken meget ofte har stått mig bi (formodentlig fordi jeg senere kom til å interessere mig for biavl – eller omvendt), fikk jeg mit k. v. f. laud, og siden har jeg vel voktet mig for å uteske skjebnen hverken med advokatur eller doktorgrad. Jeg har heller ikke gjort mig bemerket i det akademiske liv og ingen interesser har lidt ved det. Merkelig nok er denne likeså sjeldne som priselige holden-tann-for-tunge hittil ikke blitt offentlig påskjønnet.

Etter endt eksamen trakk jeg mig tilbake til Tønsberg hvor jeg blev min fars edsv. Fullmektig, og da min prinsipal var likeså hensynsfull som han dessverre ofte var syk, item da seilerlivet i Oslofjorden den gang tiltalte mig særdeles, blev jeg i min fullmektigstilling i hele 6 år, og min kone påstår at jeg sannsynligvis var blitt der for alltid hvis ikke jeg i mellomtiden var blitt gift og av henne initiert til å søke mig en fordelaktigere plass på matbjerget. Det lykkes meg straks å bli bysekretær i Ålesund og dermed fordoble mine inntekter. Som bysekretær var jeg formannskapssekretær, ligningssekretær, folkeregisterfører, legatkasserer, og kommunens sagfører i skattesaker. Jeg var den gang ennu ung og ufordervet og med som jeg trodde uoppslitelige krefter; men til slutt blev alle disse gjøremål allikevel for mye for en enkelt mann. Stillingen ble delt, og jeg beholdt ligning og folkeregister. I Ålesund ble jeg i 6 år til jeg kom hit i januar 1919, og det har heller ikke her i Drammen lykkes mig å gjøre mig særlig bemerket.

Siden 1920 har jeg vært medlem av ligningsutvalget og er formann i ligningsrådet og skolestyret.

I øvrig ser jeg av bokkomiteens momenter hvor meget jeg ikke har, men burde ha utrettet.

Hjemmet til Alf og Marie Hageler på Øren hovedgård i Bragernes i Drammen (Hotvetveien 112) ble ofte besøkt av slekt og venner. Alf Hageler døde i sitt hjem på Øren gård av lungebetennelse med påfølgende hjerteparalyse på formiddagen, lille julaften i 1932, bare 48 år gammel.

I nekrologen hans står det: Med ligningssjef Hageler er et godt menneske og en høyt ansett kommunefunksjonær gått bort. Han var i besittelse av en fenomenal arbeidskraft, og med en innsikt i ligningsvesenets område som få. I sine avgjørelser var han klar og konsis, og vek aldri fra det han mente var rett og riktig. Ligningssjef Hageler hadde også stor interesse for skolen. I mange år var han formann i Drammens skolestyre, hvor han nedla et stort og uegennyttig arbeide. Mange mente at samarbeidet med Hageler var udelt behagelig. Han var ikke en av dem som ledet møtene etter strenge forskrifter og reglementer, for med sin humane opptreden og sine lune innlegg, skapte han en hyggelig stemning, som alle medlemmer satte pris på.

Privat hadde også Alf Hageler andre interesser. Han var meget interessert i biavl og en stor blomsterelsker. Det å arbeide i hagen på Øren hvor han bodde, var hans kjæreste adspredelse fra det daglige slit. Han var også meget dyktig i språket esperanto, og deltok i mange kongresser som esperantistene holdt. Personlig var Hageler en sjarmerende mann, som med sitt sprudlende vidd brakte sol og smil inn i de kretser, hvor han vanket. Han var alltid hjelpsom mot dem som hadde det vondt i samfunnet. Hans store hjertelag og reelle fremtreden skaffet ham trofaste venner som i dag med stor sorg mottar budskapet om hans altfor tidlige bortgang.

Esperantisten Alf Hageler