Julius Johnsen

Biografi fra Studenter fra 1869.

Biografi i Tønsberg i hundre aar : 1814-1914 og fra Tønsbergs historie. 3:2 : Tidsrummet ca. 1880 - ca. 1940.

Fra Stokke bygdebok

Johan Julius August Johnsen var jurist og stortingsmann for Hammerfest, Vadsø og Vardø prestegjeld. Han ble født på Fetja/Fekja gård i Stokke Prestegjeld den 29. september 1851, som sønn av skipsfører og reder, selveier og ordfører i Stokke, Johan Peter Andreassen (1815-1879). Hans mor var Inger Andrea Larsdatter (1814-1853) fra vestre Kjøle på Nøtterøy. Da hun døde tidlig, giftet Johan Peter Andreassen seg med Siren Amalie Olsen (1815-1887) fra Stavnum. De fikk ingen barn, og Julius ble dermed enebarn.

Fra 1859 til 1865 gikk Julius på Tønsbergs borgerskole, og kom i 1865 inn på Aars og Voss' fire-årige latinskole. Han ble dimittert til Universitetet i 1869, og oppnådde Examen artium med Laudabilis. I 1870 besto han Examen philosophicum, og høsten 1875 juridisk embetseksamen, begge med karakteren Laudabilis.

I 1876 bosatte Julius seg på gården Storevar i Stokke, hvor han bestyrte eiendommens jordbruk og det anlagte teglverket. Han giftet seg med Julie Franziska Louise Moss (1850-1929), datter av sogneprest Just Moss (1807-1852), den 13. januar 1876 på Grønland i Kristiania. Julie hadde en tvillingsøster ved navn Therese. De var så like at selv deres nærmeste kunne ta feil.

I mars 1877 flyttet de til Larvik, hvor Julius fra 1877-79 var edsvoren fullmektig hos daværende sorenskriver i Larvik, Hans Henrik Thaulow (1802-1890) . Etter hans avskjed, bestyrte han sorenskriverembetet i midlertidig stilling til 1880. Etter dette praktiserte han som overrettssakfører. Hans nære bekjent; Thøger Fredrik Julius Hagemann beskrev ham som en matador som "hadde omgang med tip toppene der nede". Den 22. november 1890 ble Julius utnevnt til fogd og sorenskriver i Varanger i Finnmark, hvor han ankom året etter. Det er i ettertid blitt fortalt av Ingrid Blom Widerberg om opplevelsene Julius’ barn opplevde under oppholdet, at de stadig vekk kjørte med rein og pulk. Bekledningen måtte jo bli tatt bilde av. Minstesønn Birger i midten. Familien kunne likevel fremstå nokså upåvirket da de befant seg i kalde Vadsø, ifølge denne fotograferingen. Julius Johnsen var ansvarlig for planleggingen av den nye amtmannsgården i Vadsø.

Under sitt opphold i Larvik fra 1877-89 var han konstituert i byfogd- og politimesterembetet, samt i Larviks fogdembete, fra 1884-85. Han var flere ganger konstituert i Jarlsberg og Larviks amtmannsembete, deriblant under amtmann Carl Johan Michelets (1826-1902) fravær på Stortinget i 1886. Der fungerte han i partiet Høyre, og var blant annet med på planene for å innføre det parlamentariske systemet vi kjenner i Norge idag. Fra høsten 1880, til utgangen av 1889 var Julius referent og forsvarer i offentlige saker. Fra 1890 var han aktor ved meddomsretten, og forsvarer ved lagmannsretten.

Julius var fra 1881 medlem av St. Johannes-logen "St. Olaus til den hvide leopard" i Kristiania, og fra 1882 medlem av Larviks formannskap. I årene 1884-85 var han byens ordfører. Fra 1886 var han medlem av representantskapet. Fra januar 1892 var han uavbrutt konstituert i Finnmark amtmannsembete under amtmann Nikolai Prebensens (1850-1938) fravær på Stortinget for partiet Høyre, og var medlem i en kongelig kommisjon, bestyrelsen for statens midlertidige lånekommisjon i Vadsø. Som stortingsmann, representerte Julius Hammerfest, Vardø og Vadsø på Stortinget fra 1898-1900. Han var medlem av protokollkomiteen.

I alt var Julius og familien 12 år i Larvik (1877-89) hvor Julius var sakfører, medlem av formannskapet samt en tid ordfører. Dermed 10 år i Finnmark fra 1890-1900 som fogd og sorenskriver, i tillegg til stortingsmann for de tre største Finnmarksbyene.

• Julius er nevnt i boka Det nye Storthing : 1898-1900.
• Våre sorenskrivere : sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge : et bidrag til den norske dommerstands historie. 2 : 1814-1927
• Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger

Den 17.4.1900 ble Julius byfogd i Tønsberg. Der var Julius kjent for å være en dyktig og pålitelig dommer og administrator. I Tønsberg slo han seg ned, resten av livet, med sin kone og fem barn. De bodde enten i St. Olavs gate nr. 7 eller 47, da adressen er vanskelig å tyde. Julius døde den 8. september 1914 i Kristiania, ikke i Tønsberg.

Kilde på dødsfall fra Trefoldighets menighet i Kristiania: https://media.digitalarkivet.no/view/33582/55473/43

Historien er slik at Julius i lengre tid hadde følt seg dårlig, og oppsøkte en lege i Kristiania, hvor han til slutt døde av hjertelammelse. En hjertelammelse kan være sammensatt. I følge kirkeboka for Trefoldighets menighet i Kristiania døde han fra komplikasjoner av Arthritis urica, og av andre årsaker som er vanskelige å tyde. Dødsårsaken kan klassifiseres som en autoinflammatorisk sykdom. Det kjennetegnes mest som podagra, såkalt urinsyregikt, hvor det gjør grusomt vondt i stortåleddet i lange perioder av gangen. Det blir nedsatt nyrefunksjon, som kan komme av for høyt inntak av alkohol og/eller av et dårlig kosthold. Han ble gravlagt på Vestre Gravlund i Kristiania den 12. september.

Kilde: https://sml.snl.no/urinsyregikt

Som sin sønn; kunstmaler Birger Moss-Johnsen, var også Julius selv en meget dyktig amatørmaler.

Den 1. november 1988 ble levningene av Julius og Julie begravet i en fellesgrav på Vestre Gravlund.

1865-telling for Fetja gård i Stokke prestegjeld

1875-telling for Fetja gård i Stokke prestegjeld

1885-telling for Prindsensgate 82 i Larvik

1891-telling for Bredochs gate 4 i Larvik, som idag huser Vestfold tingrett.

1900-telling for Nedre Langgate 1 i Tønsberg

1910-telling for Præstegate 5 (dagens Prestegaten 5) i Tønsberg