Asbjørg Brynjulvsdatter Hole

NST 35/4 (1996): Per Reidar Bjørnerud Christiansen - Dyre Sevaldssons Ætt og litt om Hove- og Østby-ættene, s. 387-435

Levde ca. 1450. Det har vært mye diskusjon opp gjennom årene om hvorvidt Sjøfar Sigurdsen (Østby-ætten) var gift med en datter til Brynjulf Gunnarsson (Samsal-ættene) og Sigrid Baardsdatter (Dyre Sevaldsens ætt). Tre brev fra tiden 1413-1416 viser at Brynjulf Gunnarsson, hans far, Gunnar Brynjulfsson, og Sigurd på Dal i Fåberg har hatt teinelag ved Dolvin. I senere tilføyelser på baksiden av to av brevene står det imidlertid Dalen (DN XII 152, 153 og 160). Da Rolv Sjøfarsens gjenlevende barn 25.01.1556 var på Ramstad i Spydeberg for å skifte etter sin avdøde bror Tjøstel Rolvsen, fikk herr Bård Rolvsen 2 huder nettopp i en gård i Fåberg (DN XI 695). har identifisert både fra 1413-1416 og fra 1556 som det som nå er g.nr. 168 i Fåberg - Øfstedal. Om identifiseringen er rett (i Fåberg finnes også Nedre og Øvre Dal), er dette ett av flere indisier på at Østby-slekten kan være etterkommere av Gunnar Brynjulfsson. Andre indikatorer man har på slektskap mellom Dyre Sevaldssons ætt og Østbyætten er: A. Sjøfars sønnesønn, Herr Baard Rolvsen, og hans svigersønn, Per Kristensen, prøvde i 1572 å innvinne gods i Kirkehole, Hanastad og Sørum. Motparten var Dyre Sevaldssons arvinger, som vant saken. B. Sjøfar Sigurdsens sønn Brynjulf Sjøfarsen og sønnensønnen Baard Rolvsen kan være oppkalt etter henholdsvis Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Baardsdatters far, Baard Dyresson. C. Brynjulf Gunnarssons eiendom Dalen i Fåberg ser ut til å være identisk med Tjøstel Rolvsens, senere herr Baard Rolvsens, eiendom Dalen i den samme bygda. D. Skiftet på Ramstad i 1556 viser at Østby-ætten blant annet har hatt gods i Fåberg, på Toten og på Romerike, trakter både Brynjulf Gunnarsson og hans hustru, Sigrid Baardsdatter, har hatt sterk tilknytning til. Både Brynjulfs far, Gunnar Brynjulfsson, og farfar, Brynjulf Haraldsson, var sogneprester på Toten og eide gods der. Brynjulf Gunnarssons bror, Arne, arvet dessuten gods på Toten. Før Gunnar Brynjulfsson ble prest på Toten, var han sogneprest i Fåberg. Romeriksgodset kan skrive seg fra Sigrid Baardsdatter, som i 1444 arvet halvparten av sine foreldres eiendommer på Romerike. Et indisium mot hypotesen er at Brynjulf Gunnarssons gård Dæli i Ringsaker ser ut til å ha gått til hans brors ætlinger, idet Dæli hørte til godssamlingen som hustru Anne Amundsdatter (Samsal-ættene) i 1548 ga til sin datterdatter, jomfru Anne Finnsdatter. Samsal-folket eide gården også i 1580, da hustru Annes etterkommere og deres ektemenn slåss om rettighetene til den. Dette kunne tyde på at Brynjulf døde uten livsarvinger. Men i så fall skulle også Dalen i Fåberg være tilfalt Samsal-folket Da dette ikke er tilfelle, ligger det nær å tro at Brynjulf etterlot seg etterslekt. Det var ikke uvanlig at eiendom skiftet eiere innenfor slekten, og Brynjulfs slektninger på Samsal har sikkert gjort sitt for å konsentrere slektens eiendommer rundt Ringsaker, Nes og nabosognene på egne hender. Also: (Asbjorg) Brynjulfsdatter Kusse was born about 1415 in of, Daeli, Ringsaker, Hedmark. She died UNKNOWN. She has reference number 67913. !INFORMATION: Hansen, Bent Billing and Vidar Billing Hansen, "Rosensverdslektens Forfedre," Oslo, 1990, p. 85. "Sjofar Sigurdsen Rosensverd (1415-....) Vaepner. Bonde pa Ostby. Gift med (Asbjorg) Brynjulfsdatter (1415-....) Datter N. Sjofarsdatter (1450-....)." (Sjofar Sigurdsen Rosensverd (1415-....) Esquire. [He was the] farmer at Ostby. [He] married (Asbjorg) Brynjulfsdatter (1415-....). [In addition to his son, he had a] daughter, Unknown Sjofarsdatater (1415-....).) Note: This undocumented book is the only source for his wife and her family.

Marriage Information:

Asbjørg married Sjøfar Sigurdsen Rosensværd til Østby, son of Sigurd Sjøfarsen Rosensverd and Birgitte Olafsdatter Gyldenhorn. (Sjøfar Sigurdsen Rosensværd til Østby was born circa 1415 in Østby, Skjeberg, Østfold, Norway and died after 1478.)

Asbjørg giftet seg med Sjøfar Sigurdsen Rosensværd Til Østby, sønn av Sigurd Sjøfarsen Rosensverd og Birgitte Olafsdatter Gyldenhorn. (Sjøfar Sigurdsen Rosensværd Til Østby ble født Om 1415 i Østby, Skjeberg, Østfold, Norway og døde etter 1478.)

Det var ingen Kusser på Samsal før sent på 1400-tallet. Første omtale var et møte på Samsal, uten at vedkommende bodde der. Det er derfor feil å snakke om Samsalætten. Første gang Samsal nevnes er i 1403. Det er et gave- og salgsbrev utstedt av Torstein Gunnarson og Torgeir Tjostolvsson. Torstein erklærer at han har gitt Torgeir halvparten av en gard i Skredshol sogn. Torgeir erkjenner at han har solgt denne jorda til Sakse Tordsson og at han har fått full betaling. Slekten Kusse eller Harald Klerk nevnes ikke. (DN IV brev nr. 733) Neste brev er fra 1426. Det var presten på på Stenberg og Thorstein Gunnarsson som kopierte et brev utstedt på Fjelstad 12 juni 1395. På Fjelstad var Thorbjørn Oleifssøn og Bjørn Jonssøn vitne til at Håkon Gunnarsson og moren Ragnhild tilgav deres søster og datter det hun hadde forbrudt mot dem. Til medgift fikk Sigrid hele garde Søndre Havik i Ringsaker. (DN I brev nr. 549 og 712). Se slektstavle fig. 2. Så går det 110 år fram til 1536, at Samsal nevnes. I forbindelse med et gavebrev var det møte på Grefsheim, juledagen. Blant de som bevitnet var Thorstein Kusse til Samsal, Væpner. (DN I nr. 1086) Harald Moberg

Fødsel og ekteskap for Asbjørg Brynjulsdatter Kusse: https://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/S1D9-7D2

GEDCOM Note

Biografi - Biography Det har vært mye diskusjon opp gjennom årene om hvorvidt Sjøfar Sigurdsen (Østby-ætten) var gift med en datter til Brynjulf Gunnarsson (Samsal-ættene) og Sigrid Baardsdatter (Dyre Sevaldsens ætt). Tre brev fra tiden 1413-1416 viser at Brynjulf Gunnarsson, hans far, Gunnar Brynjulfsson, og Sigurd på Dal i Fåberg har hatt teinelag ved Dolvin. I senere tilføyelser på baksiden av to av brevene står det imidlertid Dalen (DN XII 152, 153 og 160).

Da Rolv Sjøfarsens gjenlevende barn 25.01.1556 var på Ramstad i Spydeberg for å skifte etter sin avdøde far, fikk herr Bård Rolvsen 2 huder nettopp i en gård «Dallen» i Fåberg (DN XI 695).

«Norske Gaardnavne» har identifisert både «Dolvin/Dalen» fra 1413-1416 og «Dallen» fra 1556 som det som nå er g.nr. 168 i Fåberg - Øfstedal. Om identifiseringen er rett (i Fåberg finnes også Nedre og Øvre Dal), er dette ett av flere indisier på at Østby-slekten kan være etterkommere av Gunnar Brynjulfsson.

Andre indikatorer man har på slektskap mellom Dyre Sevaldssons ætt og Østbyætten er: A. Sjøfars sønnesønn, Herr Baard Rolvsen, og hans svigersønn, lagmann Peder Christensen, prøvde i 1572 å innvinne gods i Kirkehole, Hanastad og Sørum. Motparten var Dyre Sevaldssons arvinger, som vant saken. B. Sjøfars sønn Brynjulf og sønnensønnen Baard Rolvsen kan være oppkalt etter henholdsvis Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Baardsdatters far, Baard Dyresson. C. Brynjulf Gunnarssons eiendom Dalen i Fåberg ser ut til å være identisk med Tjøstel Rolvsens, senere herr Baard Rolvsens, eiendom Dalen i den samme bygda. D. Skiftet på Ramstad i 1556 viser at Østby-ætten blant annet har hatt gods i Fåberg, på Toten og på Romerike, trakter både Brynjulf Gunnarsson og hans hustru, Sigrid Baardsdatter, har hatt sterk tilknytning til. Både Brynjulfs far, Gunnar Brynjulfsson, og farfar, Brynjulf Haraldsson, var sogneprester på Toten og eide gods der. Brynjulf Gunnarssons bror, Arne, arvet dessuten gods på Toten. Før Gunnar Brynjulfsson ble prest på Toten, var han sogneprest i Fåberg. Romeriksgodset kan skrive seg fra Sigrid Baardsdatter, som i 1444 arvet halvparten av sine foreldres eiendommer på Romerike.

Et indisium mot hypotesen er at Brynjulf Gunnarssons gård Dæli i Ringsaker ser ut til å ha gått til hans brors ætlinger, idet Dæli hørte til godssamlingen som hustru Anne Amundsdatter (Samsal-ættene) i 1548 ga til sin datterdatter, jomfru Anne Finnsdatter. Samsal-folket eide gården også i 1580, da hustru Annes etterkommere og deres ektemenn slåss om rettighetene til den. Dette kunne tyde på at Brynjulf døde uten livsarvinger. Men i så fall skulle også Dalen i Fåberg være tilfalt Samsal-folket Da dette ikke er tilfelle, ligger det nær å tro at Brynjulf etterlot seg etterslekt. Det var ikke uvanlig at eiendom skiftet eiere innenfor slekten, og Brynjulfs slektninger på Samsal har sikkert gjort sitt for å konsentrere slektens eiendommer rundt Ringsaker, Nes og nabosognene på egne hender. 1

Levde ca. 1450. Det har vært mye diskusjon opp gjennom årene om hvorvidt Sjøfar Sigurdsen (Østby-ætten) var gift med en datter til Brynjulf Gunnarsson (Samsal-ættene) og Sigrid Baardsdatter (Dyre Sevaldsens ætt). Tre brev fra tiden 1413-1416 viser at Brynjulf Gunnarsson, hans far, Gunnar Brynjulfsson, og Sigurd på Dal i Fåberg har hatt teinelag ved Dolvin. I senere tilføyelser på baksiden av to av brevene står det imidlertid Dalen (DN XII 152, 153 og 160). Da Rolv Sjøfarsens gjenlevende barn 25.01.1556 var på Ramstad i Spydeberg for å skifte etter sin avdøde bror Tjøstel Rolvsen, fikk herr Bård Rolvsen 2 huder nettopp i en gård i Fåberg (DN XI 695). har identifisert både fra 1413-1416 og fra 1556 som det som nå er g.nr. 168 i Fåberg - Øfstedal. Om identifiseringen er rett (i Fåberg finnes også Nedre og Øvre Dal), er dette ett av flere indisier på at Østby-slekten kan være etterkommere av Gunnar Brynjulfsson. Andre indikatorer man har på slektskap mellom Dyre Sevaldssons ætt og Østbyætten er: A. Sjøfars sønnesønn, Herr Baard Rolvsen, og hans svigersønn, Per Kristensen, prøvde i 1572 å innvinne gods i Kirkehole, Hanastad og Sørum. Motparten var Dyre Sevaldssons arvinger, som vant saken. B. Sjøfar Sigurdsens sønn Brynjulf Sjøfarsen og sønnensønnen Baard Rolvsen kan være oppkalt etter henholdsvis Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Baardsdatters far, Baard Dyresson. C. Brynjulf Gunnarssons eiendom Dalen i Fåberg ser ut til å være identisk med Tjøstel Rolvsens, senere herr Baard Rolvsens, eiendom Dalen i den samme bygda. D. Skiftet på Ramstad i 1556 viser at Østby-ætten blant annet har hatt gods i Fåberg, på Toten og på Romerike, trakter både Brynjulf Gunnarsson og hans hustru, Sigrid Baardsdatter, har hatt sterk tilknytning til. Både Brynjulfs far, Gunnar Brynjulfsson, og farfar, Brynjulf Haraldsson, var sogneprester på Toten og eide gods der. Brynjulf Gunnarssons bror, Arne, arvet dessuten gods på Toten. Før Gunnar Brynjulfsson ble prest på Toten, var han sogneprest i Fåberg. Romeriksgodset kan skrive seg fra Sigrid Baardsdatter, som i 1444 arvet halvparten av sine foreldres eiendommer på Romerike. Et indisium mot hypotesen er at Brynjulf Gunnarssons gård Dæli i Ringsaker ser ut til å ha gått til hans brors ætlinger, idet Dæli hørte til godssamlingen som hustru Anne Amundsdatter (Samsal-ættene) i 1548 ga til sin datterdatter, jomfru Anne Finnsdatter. Samsal-folket eide gården også i 1580, da hustru Annes etterkommere og deres ektemenn slåss om rettighetene til den. Dette kunne tyde på at Brynjulf døde uten livsarvinger. Men i så fall skulle også Dalen i Fåberg være tilfalt Samsal-folket Da dette ikke er tilfelle, ligger det nær å tro at Brynjulf etterlot seg etterslekt. Det var ikke uvanlig at eiendom skiftet eiere innenfor slekten, og Brynjulfs slektninger på Samsal har sikkert gjort sitt for å konsentrere slektens eiendommer rundt Ringsaker, Nes og nabosognene på egne hender. Also: (Asbjorg) Brynjulfsdatter Kusse was born about 1415 in of, Daeli, Ringsaker, Hedmark. She died UNKNOWN. She has reference number 67913. !INFORMATION: Hansen, Bent Billing and Vidar Billing Hansen, "Rosensverdslektens Forfedre," Oslo, 1990, p. 85. "Sjofar Sigurdsen Rosensverd (1415-....) Vaepner. Bonde pa Ostby. Gift med (Asbjorg) Brynjulfsdatter (1415-....) Datter N. Sjofarsdatter (1450-....)." (Sjofar Sigurdsen Rosensverd (1415-....) Esquire. [He was the] farmer at Ostby. [He] married (Asbjorg) Brynjulfsdatter (1415-....). [In addition to his son, he had a] daughter, Unknown Sjofarsdatater (1415-....).) Note: This undocumented book is the only source for his wife and her family.

Marriage Information: Asbjørg married Sjøfar Sigurdsen Rosensværd til Østby, son of Sigurd Sjøfarsen Rosensverd and Birgitte Olafsdatter Gyldenhorn. (Sjøfar Sigurdsen Rosensværd til Østby was born circa 1415 in Østby, Skjeberg, Østfold, Norway and died after 1478.)

--------------------------------------------------------------------------

Per Reidar Bjørnerud Christiansen: Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene, NST XXXV (1996), side 421-423. Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST Bind XV (1956), side 200. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 335. Leif Ottar Berger: Søegaard - Haraldstad - ... -slekten, side 11.

Per Reidar Bjørnerud Christiansen skriver:

Stridens kjerne dreier seg først og fremst om hvorvidt Sjøfar Sigurdsen (Østby-ætten) var gift med en datter til Brynjulf Gunnarsson (Samsal-ættene) og Sigrid Baardsdatter (Dyre Sevaldsens ætt).

Tre brev fra tiden 1413-1416 viser at Brynjulf Gunnarsson, hans far, Gunnar Brynjulfsson, og Sigurd på Dal i Fåberg har hatt teinelag ved Dolvin. I senere tilføyelser på baksiden av to av brevene står det imidlertid Dalen (DN XII 152, 153 og 160).

Da Rolv Sjøfarsens gjenlevende barn 25.01.1556 var på Ramstad i Spydeberg for å skifte etter sin avdøde far, fikk herr Bård Rolvsen 2 huder nettopp i en gård "Dallen" i Fåberg (DN XI 695).

"Norske Gaardnavne" har identifisert både "Dolvin/Dalen" fra 1413-1416 og "Dallen" fra 1556 som det som nå er g.nr. 168 i Fåberg - Øfstedal. Om identifiseringen er rett (i Fåberg finnes også Nedre og Øvre Dal), er dette ett av flere indisier på at Østby-slekten kan være etterkommere av Gunnar Brynjulfsson.

Andre indikatorer man har på slektskap mellom Dyre Sevaldssons ætt og Østbyætten er:

A. Sjøfars sønnesønn, Herr Baard Rolvsen, og hans svigersønn, lagmann Peder Christensen, prøvde i 1572 å innvinne gods i Kirkehole, Hanastad og Sørum. Motparten var Dyre Sevaldssons arvinger, som vant saken.

B. Sjøfars sønn Brynjulf og sønnensønnen Baard Rolvsen kan være oppkalt etter henholdsvis Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Baardsdatters far, Baard Dyresson.

C. Brynjulf Gunnarssons eiendom Dalen i Fåberg ser ut til å være identisk med Tjøstel Rolvsens, senere herr Baard Rolvsens, eiendom Dalen i den samme bygda.

D. Skiftet på Ramstad i 1556 viser at Østby-ætten blant annet har hatt gods i Fåberg, på Toten og på Romerike, trakter både Brynjulf Gunnarsson og hans hustru, Sigrid Baardsdatter, har hatt sterk tilknytning til. Både Brynjulfs far, Gunnar Brynjulfsson, og farfar, Brynjulf Haraldsson, var sogneprester på Toten og eide gods der. Brynjulf Gunnarssons bror, Arne, arvet dessuten gods på Toten. Før Gunnar Brynjulfsson ble prest på Toten, var han sogneprest i Fåberg. Romeriksgodset kan skrive seg fra Sigrid Baardsdatter, som i 1444 arvet halvparten av sine foreldres eiendommer på Romerike.

Et indisium mot hypotesen er at Brynjulf Gunnarssons gård Dæli i Ringsaker ser ut til å ha gått til hans brors ætlinger, idet Dæli hørte til godssamlingen som hustru Anne Amundsdatter (Samsal-ættene) i 1548 ga til sin datterdatter, jomfru Anne Finnsdatter. Samsal-folket eide gården også i 1580, da hustru Annes etterkommere og deres ektemenn slåss om rettighetene til den. Dette kunne tyde på at Brynjulf døde uten livsarvinger. Men i så fall skulle også Dalen i Fåberg være tilfalt Samsal-folket Da dette ikke er tilfelle, ligger det nær å tro at Brynjulf etterlot seg etterslekt. Det var ikke uvanlig at eiendom skiftet eiere innenfor slekten, og Brynjulfs slektninger på Samsal har sikkert gjort sitt for å konsentrere slektens eiendommer rundt Ringsaker, Nes og nabosognene på egne hender. (Norsk slektshistorisk tidsskrift. (NST). Bind 35, hefte 4. 1995-1996: Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene. S. 421-423.)