Brynjulf Gunnarsson Hole

Is your surname Kusse?

Connect to 176 Kusse profiles on Geni

Brynjulf Gunnarsson Hole's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

About Brynjulf Gunnarsson Hole

Brynjulf Gunnarson er navn på to forskjellige. En på Toten og som lagrettemann på Fåberg. På toten Regesta IX nr. 404, 944 og 945. På Fåberg 30/4 1413.

  • 1413: DN XII nr.152, 30.04.1413. Brynjulf Gunnarssön erkjender, at han til Bordhold for Presterne paa Fagaberg har givet saa mange Togfester, som Simon Mester havde overladt hans Fader, og det Teinelag oppe ved Dalen, som denne havde faaet af Sigurd paa Dal.
  • 1413: DN XII nr. 153, 16.05.1413. Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Ragndid Ogmundsdatter med Samtykke af sin Husbonde Thore Brynjulfssön stadfæstede Brynjulf Gunnarssöns Gave til Fagabergs Kirke af et Teinelag ved Dalen. (Regesta IX nr. 920, 1413: )
  • ca 1430: Bosatt på Dæiin, hadde part i Hovin, var Herr Benkts lensmann. Kilde: Elieson: Om slægterne Bolt og Kusse.

Hadde gods i kirke Hole ed Sigurd Fåberg. Gyldenhorn på Elingaard. Hole i Ringsaker


BIRTH: av Samsal-ætta på Dæhli

EVENT: Nevnt 1413-1444

kilde: nermo.org


NST IX, s. 303, XV, s. 200. Han var lagretteman på Toten til 1420-årene, senere på Hedmark.

Kilde: http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db...



Fødsel og ekteskap for Brynjulf Gunnarsson:

https://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/S1D9-7N6


lagrettesmann på Toten til 1420-årene, senere på Hedmark


GEDCOM Note

Notater fra 1408:

Asle Ogmundsson, gift med Sigrid Bjørnsdotter, Assle Ogmundeson, Asle selger med sin kones samtykke 1 øresbol jord i øystre garden i Serepstad i Alvstad sogn på Toten til Brynjulv Gunnarsson, vitnebrev sendt ut om dette på Hofsvangen på Toten 24 april 1408 (DN II nr. 598).

Brynjulv Gunnarsson (Samsal-ætten), Bryniulfuer Gunnarsson, Bryniulfue Gunnarssyni kjøper 1 øresbol jord i øystre garden i Serepstad i Alvstad sogn på Toten av Asle Ogmundsson med samtykke av kona hans Sigrid Bjørnsdotter, vitnebrev sendt ut om dette på Hofsvangen på Toten 1408 april 24 (DN II nr. 598). Bryniulfuer Gunnersson, Bryniulfue kjøper hefseldebol jord øystre garden i Serepstad i Alvstad sogn på Toten av Torodd Eiriksson, vitnebrev sendt ut om dette på Balke på Toten 30 mars 1413 ? (DN II nr. 628).

  • ************************************************************************* ********************************************* Dataene er fra Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI b.II s.451 Sammendrag: Tre Lagrettemænd paa Thoten kundgjöre, at Asle Ogmundssön solgte til Brunjulf Gunnarssön 1 Öresbol i Gaarden östre Serefsstad i Alvestad Sogn paa Thoten.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. 3die Segl mangler.

Nummer: 598.

Dato: 24 April 1408. Sted: Hofsvangen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Þet se ollum monnum kunigt (at) mer Þorfiner Eriksson Ste- pan Tomasson ok Basse Basseson logretto men a Þotne varum a Hofs vangenum a Þotne tisdaghen nesthe firir tu(e)gghie postolo messo Phi- lipi et Jacobi a xix are rikis vars virdulegs herra herra Eriks med gudz nad Noreghis konungs saom ok høyrdum a at þæir heldo han- dom soman af æinnære holuo Assle Ogmundeson en af annære Bryni- ulfuer Gunnarsson med þæim skilmalle at Asle fyrnemder kendes þers med handerbande at han hafde selt Bryniulfue Gunnarssyni ader nemd- dum øyris boll j Serefstadum j øystre gardenum sem liger j Aluestada sokn a fyrnemdo Þotne frialst ok hæimolt firir huarium manne med ollum lutom ok lunnendum sem þer til liggher æder leghet hafuer fra forno ok nyiu vttan garzs ok innan med jaa ok samþykt Sigrido Bi- ornsdotter æighin kona hans ok firir tæikit fyrsthe peneng ok øfsteæ ok alle þer j millum efter þui sem j kaup þæire kom. ok til sannynde her vm settom mer vor jnzsigli firir þettæ bref er gort var dæighi oc are sem fyr sæighir.

  • ************************************************************************* ********************************************

Dataene er fra Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI

b.II s.469 Sammendrag: To Lagrettemænd paa Thoten kundgjöre, at Thorodd Eirikssön solgte til Brynjolf Gunnarssön en Del af Gaarden östre Serepstad i Alvstad Sogn paa Thoten.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. 2det Segl vedhænger.

b.II s.470 Nummer: 628.

Dato: 30 Marts? 1413. Sted: Balke.

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Þet se ollum monnum kunnigt at mit Paall Erlenzson oc Si- gurder Ottersson logretto men a Þotne q. g. oc sinnæ kunnigt gerande at mit varum firi *vestredurummæ kirkiu gardenum a Þotne saom oc høyrdum a at þæir heldo ha(n)dom soman af æinære holfuo Þorodder Eiriksswn en af annære Bryniulfuer Gunnersson med þæim skilmaale at Þorodder fyrnemder kendes at han hafde selt Bryniulfue adernemdom hefzseldo booll j Serepstadum j øystre gardenum sem ligher j Alfue- stada sokn a Þo(t)ne frialst oc hæimolt firi huarium manne med ollum þæim lutom oc lunnendom sem till þæire jord ligher æder leghet haf- uer fra forno oc nyiu vttan garz ok innan ok firi tæikit fyrstæ penengh oc øfstæ oc allæ þer j millum efter þui sem j kau(p) þæire kom. till sannyndæ her vm setom mit okkor inzsigli firi þetta bref er gort var a Balkæ þorsdaghen nestæ efter Mari messo dagh (a) fiordæ are oc xxtæ rikis okkors vi(r)duleghis hærræ hærræ Eiriks med gudz naad Noreghis konongs.

Biografi - Biography Brynjulf tilhørte Samsal-ætten. Ifølge Aslak Bolts Jordebok (side 104) eide erkebispestolen omkring 1440 7 øresbol i Berg på Velong i Ringsaker «som thorstein gunnarsson oc bryniulfuer a delini hefda». Brynjulf må være identisk med Brynjulf Gunnarsson som var lagrettesmann på Toten til 1420-årene, senere på Hedmark. (DN II 598, XII 152 f., II 628, X 119, I 660, III 670, V 566, II 686, VIII 304, V 713, BJ s. 104.)

Dyre Erlendsson var sønn til Erlend Baardsen og tydeligvis bror til Brynjulfs hustru, Sigrid Baardsdatter. Dyre skiftet den 28.02.1444 på vegne av sine unevnte søsken jordegods på Ringerike, Hadeland og Romerike med Brynjulf som opptrådte i fulle ombud på sin hustrus vegne. Skiftet fant sted på Hole prestegård («kirkio Holom»). Blandt det gods som herved tilfalt Brynjulv var Østre Lunner, formodentlig er den da senere ved makeskifte kommet til Dyres etterslekt (DN IX 291): «Ollom monnom them sem th(et)ta bref se æder høre sender Gudbrande Torgeirsson oc Estin Sigordsson svorne logreto men (q. g. oc sina kunnikt gørande at mit) varom i prestgardenom a Holom a Ringerike a fredagen nest efter laupars messo anno dominj mcdxliiij sagom oc hørdom a at their heldo hondom saman af enne halfuo Bryniulfuer Gunnersson i fullo vmbode Sigride Barde dotter æigin kono hans, en af annare halfuo Dyre Erlendsson oc i vmbode syscenna sinna med thy skilorde at atnempder Bryniulfuer oc Dyre kendes at theer hafde skypt som the atthe til saman swa at Dyre oc hans sysken skule eiga oc friaslega fylgiæ swo manga jarder oc jarde parthe som theer atthe til saman a Ringerike fore vttan fim aure bol i nordgardenom a kirkio Holom er ligger a Røyse a Ringerike skullo ok anepndeer Dyre oc hans syskenne eighe oc friaslege fylgia Moo oc Berger er ligger a Hadalande j Jemnaker sokn en adernempder Bryniulfuer oc hans hustrv skulo eige oc friaslege fylgia atther i mothe austegarden i L[un]nom er ligger a Hadalande oc swa manga jarder oc jardhe parthe som ther ligger oc thau sysken atthe til saman Erlender Bardsson oc anempdh Sigrid for vttan Moo oc Berger, en ther jærder som their eighe til saman a Raumerike ther skall at fylgia helftan huor theire. for saninde skuld her vm setthe mit okkor jnsigle for thetta bref er giort war a dagh oc ar som fore seigir.» Tillegg på baksiden med hånd fra 16de århundre: «breff for Moo oc Berger paa Hadelandh.» Tillegg med hånd fra 17de Århundre: «Moo och Berger wdj Jemnager sogenn som ere bytte wdj østre gaardenn wdj Lunder paa Hadeland.» Sammendrag: To Lagrettemænd kundgjöre, at Brynjulf Gunnarssön paa sin Hustru Sigrid Baardsdatters Vegne skiftede forskjelligt Jordegods paa Ringerike, Hadeland og Raumerike med Dyre Erlendssön og hans Söskende, Erlend Baardssöns Börn.

Av tre brev fra 1413 og 1416 fremgår også at Brynjulf, hans far Gunnar Brynjulfsson og en Sigurd på Dal, Fåberg, hadde hatt teintelag oppe ved Dolvin. I tilføyelsene bak på to av brevene står imidlertid Dalen, og i Dalen, Fåberg, eide Rosensverdene gods i 1556. (DN XII 152, 153 og 160.) 1

--------------------------------------------------------------------------


Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - II Bolt, NST Bind VIII (1942), side 73. Henning Sollied: Nogen problemer omkring slektene Hummer, Haard og «Gyldenaar», NST Bind IX (1944), side 299-300, 303. Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST Bind XV (1956), side 200. Tore Hermundsson Vigerust: Hvem var Hvem, Folk fra Ringerike 1300-1600. Tore Hermundsson Vigerust: Dyre Sevaldssons ætt eller Lunner-ætten, Slekt og Data, nr. 3, 1995. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 335.

Biografi - Biography Det har vært mye diskusjon opp gjennom årene om hvorvidt Sjøfar Sigurdsen (Østby-ætten) var gift med en datter til Brynjulf Gunnarsson (Samsal-ættene) og Sigrid Baardsdatter (Dyre Sevaldsens ætt). Tre brev fra tiden 1413-1416 viser at Brynjulf Gunnarsson, hans far, Gunnar Brynjulfsson, og Sigurd på Dal i Fåberg har hatt teinelag ved Dolvin. I senere tilføyelser på baksiden av to av brevene står det imidlertid Dalen (DN XII 152, 153 og 160).

Da Rolv Sjøfarsens gjenlevende barn 25.01.1556 var på Ramstad i Spydeberg for å skifte etter sin avdøde far, fikk herr Bård Rolvsen 2 huder nettopp i en gård «Dallen» i Fåberg (DN XI 695).

«Norske Gaardnavne» har identifisert både «Dolvin/Dalen» fra 1413-1416 og «Dallen» fra 1556 som det som nå er g.nr. 168 i Fåberg - Øfstedal. Om identifiseringen er rett (i Fåberg finnes også Nedre og Øvre Dal), er dette ett av flere indisier på at Østby-slekten kan være etterkommere av Gunnar Brynjulfsson.

Andre indikatorer man har på slektskap mellom Dyre Sevaldssons ætt og Østbyætten er:

A. Sjøfars sønnesønn, Herr Baard Rolvsen, og hans svigersønn, lagmann Peder Christensen, prøvde i 1572 å innvinne gods i Kirkehole, Hanastad og Sørum. Motparten var Dyre Sevaldssons arvinger, som vant saken.

B. Sjøfars sønn Brynjulf og sønnensønnen Baard Rolvsen kan være oppkalt etter henholdsvis Brynjulf Gunnarsson og Sigrid Baardsdatters far, Baard Dyresson.

C. Brynjulf Gunnarssons eiendom Dalen i Fåberg ser ut til å være identisk med Tjøstel Rolvsens, senere herr Baard Rolvsens, eiendom Dalen i den samme bygda.

D. Skiftet på Ramstad i 1556 viser at Østby-ætten blant annet har hatt gods i Fåberg, på Toten og på Romerike, trakter både Brynjulf Gunnarsson og hans hustru, Sigrid Baardsdatter, har hatt sterk tilknytning til. Både Brynjulfs far, Gunnar Brynjulfsson, og farfar, Brynjulf Haraldsson, var sogneprester på Toten og eide gods der. Brynjulf Gunnarssons bror, Arne, arvet dessuten gods på Toten. Før Gunnar Brynjulfsson ble prest på Toten, var han sogneprest i Fåberg. Romeriksgodset kan skrive seg fra Sigrid Baardsdatter, som i 1444 arvet halvparten av sine foreldres eiendommer på Romerike.

Et indisium mot hypotesen er at Brynjulf Gunnarssons gård Dæli i Ringsaker ser ut til å ha gått til hans brors ætlinger, idet Dæli hørte til godssamlingen som hustru Anne Amundsdatter (Samsal-ættene) i 1548 ga til sin datterdatter, jomfru Anne Finnsdatter. Samsal-folket eide gården også i 1580, da hustru Annes etterkommere og deres ektemenn slåss om rettighetene til den. Dette kunne tyde på at Brynjulf døde uten livsarvinger. Men i så fall skulle også Dalen i Fåberg være tilfalt Samsal-folket Da dette ikke er tilfelle, ligger det nær å tro at Brynjulf etterlot seg etterslekt. Det var ikke uvanlig at eiendom skiftet eiere innenfor slekten, og Brynjulfs slektninger på Samsal har sikkert gjort sitt for å konsentrere slektens eiendommer rundt Ringsaker, Nes og nabosognene på egne hender. 1

--------------------------------------------------------------------------


Per Reidar Bjørnerud Christiansen: Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene, NST XXXV (1996), side 421-423. Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST Bind XV (1956), side 200. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 335. Leif Ottar Berger: Søegaard - Haraldstad - ... -slekten, side 11.

Om Brynjulf Gunnarsson Hole (Norsk)

Tore H. Vigerust: Dyre Sevaldssons ætt eller Lunner-ætten. Slekt og data 1995 Nr. 3 side 15
Aslak Bolts Jordebok side 172B: Torstein Gunnarsson og Brynjulv på Dæli gjør krav på Berg i Ringsaker (Dæli må være i Midtbygda i Ringsaker, ikke i Hole på Ringerike)
Lagrettemann på Toten og Hedmark 1408-1444



Levde fra 1408 to 1444. Brynjulf tilhørte Samsal-ætten. Ifølge Aslak Bolts Jordebok (side 104) eide erkebispestolen omkring 1440 7 øresbol i Berg på Velong i Ringsaker . Brynjulf må være identisk med Brynjulf Gunnarsson som var lagrettesmann på Toten til 1420-årene, senere på Hedmark. (DN II 598, XII 152 f., II 628, X 119, I 660, III 670, V 566, II 686, VIII 304, V 713, BJ s. 104.) Dyre Erlendsson var sønn til Erlend Baardsen og tydeligvis bror til Brynjulfs hustru, Sigrid Baardsdatter. Dyre skiftet den 28.02.1444 på vegne av sine unevnte søsken jordegods på Ringerike, Hadeland og Romerike med Brynjulf som opptrådte i fulle ombud på sin hustrus vegne. Skiftet fant sted på Hole prestegård (). Blandt det gods som herved tilfalt Brynjulv var Østre Lunner, formodentlig er den da senere ved makeskifte kommet til Dyres etterslekt (DN IX 291): Av tre brev fra 1413 og 1416 fremgår også at Brynjulf, hans far Gunnar Brynjulfsson og en Sigurd på Dal, Fåberg, hadde hatt teintelag oppe ved Dolvin. I tilføyelsene bak på to av brevene står imidlertid Dalen, og i Dalen, Fåberg, eide Rosensverdene gods i 1556. (DN XII 152, 153 og 160.) Lagrettemann.

view all

Brynjulf Gunnarsson Hole's Timeline