Baron Joachim Irgens, von Westerwich

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Irgens_von_Westervick

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Irgens_Estate

Gravsted.dk: Baron Joachim Irgens, von Westerwich

Joachim Irgens (Jürgens), Baron von Westervick (1611-1675) Godseier og forretningsmann.

Foreldre: Kjøpmann og vestiarius (stilling ved den kongelige garderobe) Henrich Jürgens og Catharina Früchtnichts (foreldrenes fødsels- og dødsår er ikke funnet i de brukte kilder, men begge er omtalt 1613). Gift 12.12.1656 med Cornelia de Bickers (død 14.5.1708), datter av borgermester i Amsterdam Andreas Bickers og Catharina Tengnagels. Farbror til Joachim Irgens (1644–1725; se NBL1, bd. 7).

Joachim Irgens ble en av sin tids største bergverks- og jordegodseiere i Danmark-Norge. Gjennom tjeneste ved kongens private finanskammer fikk han viktige personkontakter. Han bygde seg opp en formue basert på både handel og gruvedrift, med Røros kobberverk som den største inntektskilden. Han ble en av kongens og statens største kreditorer og fikk oppgjør i form av jordegods og andre rettigheter.

Irgens var født i Itzehoe i Holstein og hadde i alle fall fire søsken. Mest kjent er den yngre broren Johannes Irgens (død 1659), som kom til å fungere som Joachim Irgens' forlengede arm og som ble stamfar til slekten Irgens i Norge. Det opprinnelige slektsnavnet var Jürgens, men det ble endret da Joachim Irgens kom i kongens tjeneste. Joachim gikk på borgerskole, og han og skolekameraten Heinrich Müller fikk deretter gå på privatskole sammen med greve- og stattholdersønnen Christian Rantzau på Breitenburg slott, før de fulgte med Rantzau til ridderakademiet i Sorø. Der fikk de utdanning sammen med bl.a. prinsene Christian og Frederik og adelssønnen Hannibal Sehested. Viktige kontakter ble her knyttet for senere virksomhet.

Etter akademioppholdet og trolig studiereiser utenlands fikk Irgens først tjeneste hos adelsmannen Frederik Urne og deretter (1634) ansettelse i kongens private finanskammer som en slags sekretær. Heinrich Müller ble kongens kammerskriver samme år og Christian Rantzau kammerjunker. 1637 avanserte Irgens til kammertjener. Dette var en sentral og innflytelsesrik posisjon som han hadde til Christian 4s død 1648. Ved avskjeden ble han utnevnt til forvalter over Vestervig klostergods i Nordjylland.

Irgens dannet seg tidlig et inntrykk av økonomisk interessante ressurser i Norge, og han og Heinrich Müller ble allerede 1636 involvert i bergverksdrift som partisipanter i Hannibal Sehesteds bergverk i Telemark og Lesja. 1646 fulgte Irgens kongen på reise til Trondheim og fikk da anledning til å undersøke forholdene omkring de nylig oppdagede malmforekomstene på Røros. Irgens søkte om å bli medeier i Røros kobberverk og utvirket privilegiebrev for seg selv 1646. Det ble prosesser og forhandlinger i flere omganger med de opprinnelige eierne, og sluttresultatet ble at Irgens ble sittende igjen med 45/60 av verket.

Det var til tider mye å utsette på Joachim Irgens' drift av Rørosverket, som er litterært behandlet i Johan Falkbergets romansyklus Nattens brød. Medpartisipantene klaget over at han ikke skjøt inn nok driftskapital og at han drev et konkurrerende verk innen sirkumferensen (områdene rundt verket der partisipantene hadde rett til å utnytte naturressursene). Arbeiderne klaget over manglende lønn og dyr proviant. Men for eieren gav Røros kobberverk gode overskudd, og Irgens bygde seg opp en stor formue. Han hadde også inntekter av forpaktning av handelen med Færøyene. Han kunne stille opp som kreditor, og under krigene 1643–45 og 1657–60 lånte kongen og regjeringen store summer av ham. Som motytelse fikk han særretter og pant i Vestervig gods, Gjorslev gods på Sjælland og krongodset i Nord-Norge. Da kronen ikke var i stand til å betale tilbake den enorme gjelden, ble Irgens i 1660-årene tilskjøtet det pantsatte godset og fikk også enerett på kjøp av alt kobber tilhørende kronen i Norge. Han var da en av de største godseierne i hele kongeriket.

Irgens klarte å komme inn i svært sentrale kretser i Nederland gjennom giftermål med Cornelia de Bickers, datteren til borgermesteren i Amsterdam. Han var ved giftermålet 45 år gammel, hun atskillig yngre, og de skal visstnok ha fått hele 14 barn. Slektskap og svogerskap var viktige nettverk i denne tiden, og Irgens var en mann som til fulle visste å utnytte dette. Han innsatte broren Johannes som direktør over Røros kobberverk, uten de andre eiernes godkjenning, og senere styrte andre familiemedlemmer. Selv besøkte Irgens Røros bare en sjelden gang når det var nødvendig, som f.eks. under de store arbeiderurolighetene omkring 1670.

Irgens bodde for det meste i København, hvor han holdt et herskapelig hus. I Nederland eide han godset Irgensthal, og han skal også ha hatt en bopel i Amsterdam. Han levde i det hele tatt på en for stor fot og var ikke i stand til å forvalte verdiene skikkelig, slik at han i årene før sin død måtte pantsette de største aktiva han hadde.

1674 ble Joachim Irgens adlet under navnet Irgens von Westerwich. Han ble gravlagt i Vestervig klosterkirke, hvor det er satt opp en gravskrift over ham.

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Joachim Irgens
• amsterdam.no: Joachim Irgens
• amsterdam.no: Joachim Irgens & Cornelia Bickers
• English Wikipedia: Joachim Irgens von Westervick
• English Wikipedia: Irgens Estate
• Privatarkiv 211, Røros kobberverk. Klasse 20: verkets historie, 20.7.110–20.7.130, i SA Trondheim
• Privatarkiv Joachim Irgens, Registratur V.A. bd. 8, s. 76, i Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm, København
• P. Hiort: Historisk beretning om Røraas Kobberværk, fra dets første Udfindelse og Anlæg 1646 intil Aar 1679, København 1819 (faksimileutg. Trondheim 1968)
• P. Hjort og P. S. Krag: Efterretninger om Røros Kobberverk og Prestegjeld, Røros 1903
• L. K. Langberg: Oplysninger om Slegten Irgens fra Røros, 1927
• O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
• O. Øisang: Røros Kobberverks historie, Trondheim 1942
• G. B. Nisssen: Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim 1976
• K. Mykland: Gjennom nødsår og krig 1648–1720, bd. 7 i CNH, 1977
• S. Sogner: Krig og fred. 1660–1780, bd. 6 i ANH, 1996
• A. M. Tretvik: Ålen og ålbyggen, bd. 3, Ålen 1998
• A. D. Østigaard: Kammertjener Joachim Irgens, utrykt manuskript

Kirkeboger

• Doopregisters Gemeentearchief Amsterdam: Irgens - PDF

1. Andries Jurgens - doop 21 september 1657 - Hervormd, Wester Kerk, Amsterdam
2. Hendrickus Jurgens - doop 18 juli 1659 - Hervormd, Wester Kerk, Amsterdam
3. Johannes Irgens - doop 5 april 1662 - Hervormd, Nieuwe kerk, Amsterdam

• Stadsarchief Amsterdam: Register of Births, Deaths and Marriages

http://www.bergstaden.org/no/annet/personer/joachim-irgens'''

Kisteplade for Joachim Irgens på nordre sideskibs vestvæg. Teksten er på latin og følger nedenfor i dansk oversættelse:

Hic requiessunt ossa viri nobilissimi & amplissimi Dn. Joachimmi Irgens von Westerwiik nati in urbe holsatiæ Itzehoe, anno 1611 die 19 maji. Parentibus honestissimis paterei fuit Henricus Geor, ch mercator celebris matrem habuit. F. Charinam fru, chtnichts, aparentibus bene et pie ducatus ano 1625 AD variam experientiam sibi acquirendam, exteras nationes in visere coepit, his peregriantionibus feliciter eluctat, anno 1634. Gloriosissimæ memoriæ Christian IV regis Daniæ et Norvegiæ factus est cubicularius, cui officio cum insigni cura atque industria præfuit usque ad annum regis fatalem. 1648. Interia res fidelitate perspecta ipsius amore incitatus, cog. nomen Iurgens in Irgens mutavit. Anno 1656. Die 12 Decembris. Iniit matrimonium cum nobilissima et lec tissima virgine Cornelia Bickers Viri obilissima ampl- issimi atque. Consultissima dn. Doet. Andreæ Bickers, consulis Amstel. Odanensis celeberimi atque nobilissi- mæ oc amplissimæ matronæ Chatarinæ Tengnagels, filia dilectissimæ, ex qua quinque filios suscepit, quorum tres prioresultimusque natu cum matre, patrisunt superstites anno 1674, ob magna etexima sua in reg- na Daniæ et Norvegiæ merita, a serenissimo Daniæ et Norvegiæ rege heriditario Christiano V. nobilitate donat, insigne Irgens von Westerwiick obtinuit mortuces est ano 1675. Die 29 augusti, hora noctis 12 satur. Huius vitæ mortalis spatio 64 annorium, 3 mensium, et 10 dierum confectæ, superstites ita alloquitur. Vixi aliis nunc vivo mihi, quia reddor u[t] hospes coelo, quo requies, deliciumque mi[hi] est vixi homini, nunc vivo deo, terrenaquee…e…es dico aliis coelum cupit, ille sapit.

»Her hviler benene efter den meget fornemme og ædle mand Hr. Joachim Irgens von Westervig, født i byen Itzehoe i Holsten år 1611 den 19. Maj af de bedste forældre. Hans fader var den ansete købmand Heinrich Jürgens, hans moder F. Chatharina Fruchtnichts. Da han var blevet opdraget godt og fromt af forældrene, begyndte han i 1625 at besøge fremmede lande for at vinde ny og større viden. da han lykkeligt havde afsluttet sine rejser i det fremmede, blev han i 1634 kammertjener hos Danmarks og Norges mindeværdige konge Christian den Fjerde. Dette embede bestred han med meget stor omhu og energi lige til kongens skæbneår 1648. Da kongen imidlertid havde lært hans troskab at kende, blev han tilskyndet af sympati til at ændre hans navn Jürgens til Irgens. Den 12. Dec. År 1656 indgik han ægteskab med den meget ædle og udvalgte jomfru Cornelia Bickers, den højtelskede datter af den meget fornemme, ædle og lærde borgmester i Amsterdam herr doctor Andreas Bickers og hans meget fornemme og ædle hustru Chatarina tengnagels. Med hende fik han fem sønner, hvoraf de tre ældste og den yngste tillige med moderen overlevede faderen. For sine store og fremragende tjenester mod Danmarks og Norges riger blev han i 1674 adlet af hans Højhed Danmarks og Norges Arvekonge Christian den Femte under navnet Irgens von Westervig. Han døde den 29. Aug. År 1675 kl. 12 nat, mæt af dette dødelige liv, der sluttede efter 64 år, 3 måneder og 10 dage. For andre har jeg levet – nu lever jeg for mig selv, fordi jeg modtages som gæst i Himlen, hvor der venter mig fred og glæde. For mennesket har jeg jeg levet – nu lever jeg for Gud, og det jordiske [%E2%80%A6] Jeg siger til andre: Den, (der) begærer himlen, han er viis.« http://aalborgstift.dk/kirker/sydthy/vestervig-kirke/kisteplader-og-kistebeslag/'''

Vestervig/Westervick Manor'

After the Reformation, the father of Anna, Joachim Irgens received the monastery fief in1661.Thereby, Vestervig monastery was entrusted by the king to private ownership. Joachim was one of Denmark's richest men. He had the privilege of copper mines in Røros and had leased the trade in the Faroe Islands. He was so wealthy that he could simply lend the king 30,000 dollars. The repayment consisted of Vestervig Monastery manor - an estate of 20,000 acres of land.

Fra Per Inge Nilsen sine slektsider Link http://www.sadesbingen.se/slekt/

1144. Henrich Jürgens, født omtrent 1565 i Itzehoe, Holstein, Tyskland.

1145. Chatarina Früchtnichts, født i Itzenhoe, Slesvig Holstein, Tyskland.

Holstein tilhørte på denne tiden Danmark. Henrich var kjøpmann og år 1600 registrert som "Leverandør til det Danske Kongehus". Han var også kongelig "vestiarius" (garderobeforvalter) ved kong Christian IVs hoff.

Henrich og Catharina giftet seg i Itzehoe i 1623. De hadde barna:

  1. Karen Henrichdatter Jürgens, gift med Johan Christopher Kreutzaver.

  2. Anna Jürgens, født 1626. Gift med Thomas Michael Hein.

  3. N. Irgens, (døde som barn?).

  4. Johannes Irgens, født 1607.

  5. Joachim Irgens, født 19 mai 1611.

Slik ser de opplysningene som jeg har funnet ut, men noe må være galt. De to første sønnene er født langt innen ekteskapet og mens Chatarina var henholdsvis 7 og 11 år gammel.

Enten var Chatarina født langt tidligere og ekteskapsdatoen er feil, ellers så var Henrich gift en gang tidligere, og de to eldste sønnene er fra dette ekteskapet.

Kilder: Opplysninger fra Britt Hjeltnes. Sørsæter-slekta (Svein Karlsen) Hogne Holsts hjemmeside Thomas Allan Møllers webside

AUGUST 13.2018 TAS …………………………………………………………………………………………….. 1536-1900 Crown deeds

1661 8*. Marts. — Jochum Irgens fa ar: Vestervig Kloster og Len med Bygning (1200 Rdl.) og Ladegaardens Marker og Enge (Htk. 120 Tdr. 71/, Skp. å Td. 40 Rdl). samt i Refs H., Vestervig S. og Birk Gaardene Spollum. Neder Astrup, Ofver Astrup, Bubel, Adbøl. Toppenbierrig og Nørboe, i Vester Ulsted 1 G., i Øster Ulsted 1 (G.), i Schaarup 1 (G.), i Rod- kier 1 (G.), i Stafversbøl 1 (G.). Gaardene Rodenberig. Cappel- gaard. Seigersbøl, Ofver Gramsterup. Kiergaard og Neder Gramsterup, i Randeru|» 11 (G.), 1 Gh.. i Oxenbøl 8 (G.). 1 (Hol), i Taabel 6 (G.), i Bierig 3 (G.), i Vesterby 8 (G.), i Handerup 6 (G.). 1 (Bol), i Trankier 7 (G.), 1 (Bol) og 1 (ih., som svarer af 1 Ager. i Villerup 8 (G.), i Tiugstrup 10

Ekstrakt Prot. P. 128 har: 2B. 

76 1661.

(G.), 1 Ødegaardseje, 1 Ødebolseje, 1 (Bol) og 1 Degnebol. Skaarup Mølle, Sønder Mølle og Meld Mølle, hvoraf de 2 sidste tillige svare af noget Jord, i Randerup 3 Gh., i Taabel 1 Gh., i Tiugestrup 3 Gh. ; endvidere følgende Gods i Vester- vig Birk, som Kongen har faaet i Mageskifte fra Johan Brockenhuus til Hindelse: i Randerup 1 G., der giver sin Bygskyld til Vestervig Kirke, i Villerup 1 G., der giver sin Bygskyld til Vestervig Kirke: i Liu[n]gs S. Gaarden Aadgaard. Odbye S. i Serup 1 G. og 1 øde Hus under samme Gaard. i Odbye 1 Bol, Giettrup S. i Kaaberøe 1 (G.), der svarer sin Bygskyld til Kirken, i Heltborrig S. (Gaarden) Honninghol, der svarer sin Bygskyld til Kirken ; endvidere følgende Gods, som Kongen 1655 har faaet i Mageskifte af Casper Gersdorff : Odbye S. i Uggelef 2 (G.), i Serup 1 (G.); dernæst Agger S., som nu regnes for et Fiskerleje, i Østeragger 8 Steder, hvoraf 6 tillige svare hver en Afg. af Dydskouf, 1 desuden af en Aa- gang og 2 af noget Jord, 43 Gh. og 1 Holm, som Agger- boerne have fæstet, Gietterup S. i Kaaberøe 11 (G.), hvor- iblandt Koberøegaard. Hvol, Østergaard og Rishof, i Gietterup 3 (G.), 1 (Bol), 1 Hus. Gaarden Nørgaard, i Gundtoft 3 G., i Flaarup 1 G., Gundtoft Mølle, i Hilligsøe S. og By 4 G., hvoriblandt Gadgaard, 1 Ødegaardseje og 1 (Bol), Ydbye S. i Dofver 8 (G.), i Ydbye 2 (G.), hvoriblandt Schadkier, 3 (Bol), i Tvollum 1 (Bol), i Sinderup 2 (G.), hvoriblandt Sinderup- gaard, i Refs 4 G., Gaardene Flarup, Hegaard, Refstorp, de to Holmgaarde. Holmgaards Mølle, Hurup S. i Refs 12 G., hvoriblandt Dalsgaard, Bisgaard og Refsgaard. 3 (Bol), hvor- iblandt Bishov, Gaardene Ofvergaard, Balsbye og Lodal, i Etterup 8 (G.), hvoriblandt Søndergaard, i Hurup 3 (G.), Heltborrig S. i Vullerup 6 (G.), hvoriblandt Enggaard og Korsgaard, i Klestrup 5 (G.), hvoriblandt Mardal, 1 (Bol), Gaarden Futtrup, i Heltborrig 8 G., hvoriblandt Gadgaard, Helborriggaard, 1 (Bol), i Ginderup 4 (G.), hvoriblandt Pil- gaard; endvidere følgende Gods, som Kongen har faaet i Magelæg af Christen Sørensen i Bergen: Søndbierg S. i Hillebrøe 1 (G.), i Ødby S. Gaarden Biørndal; Hgeledes følgende Gods, som Kongen har faaet i Mageskifte af Johan Brockenhuus til Hindelse: Hurup S. i Etterup 1 G., der giver

1661. 77

sin Bygskyld til Ydbye Kirke, og 2 Huse paa samme Gaards Ejendom, i Semb 1 Vejrmølle; endvidere følgende Gade- byggere i Refs H.: Gietterup S. i Kaaberøe 7, Ydbye S. i Dofver 5, i Ydbye 2, begge øde, i Flaarup 1, i Hurup S. 4, i Heltborrig S. og By 6, i Ginderup 2; i Hassing H.. Agger S. i Vesteragger 11 Steder, hvoriblandt Aggergaard. som tillige svarer af Dydschouf. 6 Gadebyggere, i Sønderaalum 5 Steder, hvoriblandt Aalumgaard. som besiddes af 8 Md.. 2 Gade- byggere. i Nøraalum 1 Sted, der besiddes af 3 Md., 12 Gade- byggere. Stedet Naabe, som besiddes af 3 Md. paa Naabe og 2 i Østerger. 1 Gadebygger, i BoUum 10 Steder. 1 Stykke Ugrøds Jord nord for Bollum ud til Fjorden, i Toft 2 Gade- byggere. i Tyborøn 2 Steder og 9 Gadebyggere. i Lodbierrig S. Gaardene Liøgstrup. Lille Liøgstrup og Rotbøl, i Hvidberig S. Gaarden Madsted; endvidere det Gods. Kongen 1655 har faaet i Mageskifte af Casper Gersdorff til Hindelse: Hassing H. i Visbye S. og By 3 G., 1 Part i Gaarden Sønderhaagaard, som Kongen har faaet i Mageskifte af Rentemester Mogens Friis: i Visby S. og By Part i 1 G.. Hundborg H. i Nørhaae Birk 14 (G.), hvoriblandt Haaboel. Kiergaard og Søndergaard; Gaardene Næsgaard. Leginde, Freskild og Nørhaaegaard, Stockelgaards Mølle, i Tilsted S. og By 2 (G.), i Skioldborrig S. og By 1 (Halvbol), i Nørhaae Birk 18 Gadebyggere, Hillers- lef H. i Schinderup S. og By 1 (G.), Se[nn]els S. i Schovsted 1 fG.), i Nors S. og By 2 (G.). Hannis, Lild S. i Bierig 1 (G.),

1 Gh.. Mors. Nør H. i Eierslef 2 (G.), Gaarden Kortbech, i Salling Gaarden Schyldal: fremdeles følgende Huse og Af- byggere. som gøre Ugedagsgærning til Vestervig Len, Vester- vig S. i Tiugstrup 6, i Randerup 3. i Taabel 2, i Oxenbøl 1. i Vesterbye 1, Refs H. i Refs 7, Agger S. i Østeragger 4 Huse, som spinde til Vestervig Lens Fiskeri og ikke give nogen anden Landgilde; endvidere følgende Gods, hvormed Jordebogen er forbedret 1651: i Nør Aalum 1 Gh., i Vester- agger 3 Gh. og 1 Stk. Ugrøds Jord, i Tiugstrup 1 Gh., i Trankier Trankier Mose, 1 Andel* i Dydschouf. i Etrup 1 Gh.- Sted. i Nørre Aalum 1 Gh., i Vesteragger 3 Gh., i Østeragger

2 Gh., i Sønder Aalum 1 Gh.. i Vesteragger 3 Gh.. i Oster- agger 2 Gh., i Sønder Aalinn I Gh.. i Norre Aalum 1 Gh.;

78 1661.

dernæst Kongens og Kirkens Andel af Hovedsognets, Vester- vig Kirke og Sogns, Korntiende, der svares af 1 (G.) i hver af følgende Byer: Vester Ulsted, Stafversbøl, Schaarup, Rod- kier og Øster Ulsted; endvidere i Randerup af 12 (G.), hvor- iblandt Kortgaard. i Oxenbøl af 9 (G.), i Taabel af 8 (G.), i Vesterby af 8 (G.j, hvoriblandt Kubgaard, i Handrup af 7 (G.), i Trankier af 8 (G.), i Villerup af 9 (G.), i Tiugstrup af 14 (G.), hvoriblandt Bach. fremdeles af følgende særiig benævnte Gaarde: Rodenberig, Seigersbøl, Bierig, Neder Astrup. Ofver Astrup, Villegaard, Adbøl, Neder Gramstrup. Spollum, Ofver Gramstrup, Kiergaard, Bobbel, Nørboe, Toppen- bierg, Cappelgaard. samt af Schaarup Mølle og Sønder Mølle ; dernæst Kirketjenere, der ligge til Vestervig Kirke, og som Kronen har faaet fra Hindelse ved Mageskifte: Vestervig S. og Birk i Randerup Bygskylden af 1 (G.), i Villerup Byg- skylden af 1 (G.). Kirkejorden Kiergaard, i Randerup 1 Ager^ i Trankier 1 Afg.. endelig nogle Ladegaardsjorder (hvoriblandt Toumark. Jorden Reusberig og et hdet Kær Sengtoft), som ere bortlejede til 1 Md. i Vestervig S. og Birk. 6 Md. i Taabel, 3 Md. i Vesterby. 2 Md. i Trankier, 1 Md. i Villegaard, 7 Md. i Tiugstrup og 1 Md. i Toppenbierg (foruden anden Herhghed og Frihed medfølger ogsaa Heltfiskeriet '). Følgende under Lenet hggende Bøndergods har Afkortning, da det af Vand og Sandflugt er bleven fordærvet og øde, nemhg: Refs H., Vestervig S. og Birk i Trankier Trankier Mose, i Taabel 1 Gh., Schaarup Mølle har Afkortning for selv at holde Møllen ved Magt med Tømmer og Møllesten. Sønder Mølle og Meld Mølle hgeledes, i Randerup 1 Gh., hvoraf der nu atter gøres Arbejde og Løb til Ladegaarden i St. f. at svare Afg.. i Tiugstrup 1 øde Gh., 1 Bols Ejendom ved Cappel bruges nu under Ladegaarden, Agger S. i Østeragger 7 Ejendomme, der have faaet Afkortning paa Grund af Sand- flugt, 1 aldeles øde G., Gietterup S. i Flaarup 1 G., Gundtoft Mølle har Afkortning for at holde den ved Magt, i HiUigsø S. og By 2 G., hvoraf den ene er øde, i Ødby S. og By 1 (G.), Holmegaards Mølle har Afkortning, fordi Mølleren selv

» Se Skøde 12. April 1661.

1661. 79

skal holde den ved Magt, Hurup S. i Refs 1 aldeles øde Bol, Refs H. i Kaaberøe 2 Gh.. i Grundtoft 1 Gh., i Ydbye 2 Gh., i Hurup S. 1 Gh.. Tyholni i P^lovlef 3 Gh.. (i Barslef I Gh.). Hassing H. i Vesteragger 9 Ejendomme, hvoriblandt Agger- gaard, i Sønder Aalum 6 Ejendomme, hvoriblandt Aalumgaard. i Toft 1 Hus, i Sønder Aalum 1 Ejendom, i Nørre Aalum 1 G., i Naabe Naabegaard, i Tyborøn Tyborøngaard, i Graa- berig 1 (G.), i Lodberig S. Gaarden Løgstrup og Bolet Lille Løgstrup. Gaarden Rotbøl. i Hvidberg S. Gaarden Madsted, i Grurup S. og By 1 G., Hundborrig H. i Nørhaae Birk 9 (G.), hvoriblandt Nørgaard. Legind, Fredschild og Nørhaaegaard, Stochelgaards Mølle, i Clofver 1 Bol. Hillerslef H. i Schinde- rup S. og By 1 (G.); desuden er Afkortning sket i Kronens og Kirkens Korntiende af 8 (G.) i Østeragger, og skal der udnævnes Kommissærer til at taksere samme Gods. Endehg faar han jus patronatus til Vestervig Lens rette Sognekirke, dog forbeholder Kongen sig den gejstlige Jurisdiktion over alle de andre Kirker (Htk. Bøndergods 2423 Tdr. 6 Skpr. 1 Fdk. SVo -\ Korntiender 129 Tdr. 2 Skpr. 3 Fdk. 1 Alb., Gæsteri 267 '/g Td., Andel i en Gaard 2^1, Td. 1 Alb. 3^/35 .A, å Td. 35 Rdl., en Holm paa 24 Tdr. Htk. er beregnet til 840 Rdl.; men, hvad Holmen bliver ansat ringere, kommer Jochum Irgens til Gode, Fiskeri 5000 Rdl. \ Birkeret til Vester- vig Birk 1000 Rdl.\ ialt Htk. 3173V2 Td. 2 Skpr. 1 Fdk. 2V/2 Alb. 2/35 ^) — for: 11 1687 V2 Rdl. 33 Sk. Forkøbsret forbeholdt. Skb. K, 17, 1—34. Bil.