Berent Dominicussøn Nagel

Husband: Bernt Domenicusson Nagel

  Born: 1670             at:   

Married: at:

  Died: 1733             at:   1  

Father:Dominicus Berentssøn Nagel
Mother:Mette Sørensdatter (Sønderhoug) Døsen
Wife: Karen Hauritz
Born: 1673 at:
Died: 1745 at: 1
Father:Jens Sørenson Hauritz
Mother:Anna Magdalena Hansdatter Ørbech
SOURCES

1) Bygdebok for Luster III, 1987

http://home.no.net/mikegl/fam05288.htm

------------------------------------------------------------------------------------

Bernt Dominicussen Nagel fikk i 1710 løyve på kremmerleiet i Sjøhola og i 1719 gjestgiverløyve etter Hans Jørgen Bundt. Nagel drev først med handel i Bergen. Da byen brant i mai 1702 var det såvidt han fikk berget kona, som lå i barsel, og to små barn. Hus og varelager til 1800 riksdaler strøk med. Med de regler for handel som gjaldt da, fikk Nagel overta den såkalte priviligerte handelen, som han da var alene om i distriktet. Loven tillot ikke andre å drive handel på landet. Med gjestgiverløyve i tillegg hadde han alene hånd om to næringer som det tidligere hadde vært delt på.

Tingbøkene har en rekke saker mellom Nagel, som hadde rett på handelen, og Bundt, som i Nagels første tid her hadde rett på gjestgiverløyvet. I noen saker stevnet Nagel Bundt for å ha ført noen tønner sild fra Bergen og til salg i Førde. Bundt på sin side fikk rettens medhold i at silden var til eget bruk. På samme måte ble Markus Gram stevnet av Nagel for ulovlig sildehandel. Det gjaldt 21 tønner som Markus hadde skaffet seg fra Bergen. Han klaget på at han måtte finne på noe for å brødfø seg og sine barn, men lovde å aldri selge sild mer om han bare kunne få beholde de tønnene han nå hadde. Dette samtykket Nagel i med håndslag på bygdetinget.

Nagel hadde også rett på handelen i Jølster, og i 1717 stevnet han en Lars Hove på birketinget, fordi Lars hadde handlet på Jølster, noe han nektet for. Men de varene vitner påsto å ha sett i hans varetekt, viste seg å være landskyld til Naustdalskirken, der Lars var kirkeverge. Likevel kom det frem, at Lars hadde byttet de innkomne landskyldvarene slik, at det etter birkedommerens syn var "kjøbmandsskab", og dermed til skade for Nagels privilegium. Lars Hove måtte derfor straffes med 10 riksdaler i bot og i tillegg dekke saksomkostningene.

Nagel hadde også en lengre rettssak med lensmann Ole Andersson Hafstad, en sak som gikk helt til lagtinget i Bergen og endte med forlik der i 1725. Det kom her frem at lensmannen hadde drevet med mye kjøp og salg i strid med Nagels kjøpmannsprivilegium. Det var også påstander, som ikke ble bevist, om at Nagel hadde hatt mangelfull vareforsyning og vært stiv på prisene for sine varer.

Nagel og kone var på linje med prest, sorenskriver og fut, i det mest fornemme sosiale sjikt på den tiden.

Kilde: Førde bygdebok. 2 2 : Gardssoge og soga om folket

GEDCOM Note

Born in Sogn, moved to Bergen in 1699. Lost most of his assets in the great fire of 19 May 1702. He was away at the time, but his wife was about to give birth and barely escaped with two small children. After the fire he moved back to Førde i Sunnfjord, Sogn, where he run a shop and guesthouse, and was regularly involved in court cases. Children include: Dominikus (1700), Mette Kristine, Karen, Kristine Mette, Anne Marie. +++++++++++ Bernt Dominicussen Nagel fikk i 1710 løyve på kremmerleiet i Sjøhola og i 1719 gjestgiverløyve etter Hans Jørgen Bundt. Nagel drev først med handel i Bergen. Da byen brant i mai 1702 var det såvidt han fikk berget kona, som lå i barsel, og to små barn. Hus og varelager til 1800 riksdaler strøk med. Med de regler for handel som gjaldt da, fikk Nagel overta den såkalte priviligerte handelen, som han da var alene om i distriktet. Loven tillot ikke andre å drive handel på landet. Med gjestgiverløyve i tillegg hadde han alene hånd om to næringer som det tidligere hadde vært delt på.

Tingbøkene har en rekke saker mellom Nagel, som hadde rett på handelen, og Bundt, som i Nagels første tid her hadde rett på gjestgiverløyvet. I noen saker stevnet Nagel Bundt for å ha ført noen tønner sild fra Bergen og til salg i Førde. Bundt på sin side fikk rettens medhold i at silden var til eget bruk. På samme måte ble Markus Gram stevnet av Nagel for ulovlig sildehandel. Det gjaldt 21 tønner som Markus hadde skaffet seg fra Bergen. Han klaget på at han måtte finne på noe for å brødfø seg og sine barn, men lovde å aldri selge sild mer om han bare kunne få beholde de tønnene han nå hadde. Dette samtykket Nagel i med håndslag på bygdetinget.

Nagel hadde også rett på handelen i Jølster, og i 1717 stevnet han en Lars Hove på birketinget, fordi Lars hadde handlet på Jølster, noe han nektet for. Men de varene vitner påsto å ha sett i hans varetekt, viste seg å være landskyld til Naustdalskirken, der Lars var kirkeverge. Likevel kom det frem, at Lars hadde byttet de innkomne landskyldvarene slik, at det etter birkedommerens syn var "kjøbmandsskab", og dermed til skade for Nagels privilegium. Lars Hove måtte derfor straffes med 10 riksdaler i bot og i tillegg dekke saksomkostningene.

Nagel hadde også en lengre rettssak med lensmann Ole Andersson Hafstad, en sak som gikk helt til lagtinget i Bergen og endte med forlik der i 1725. Det kom her frem at lensmannen hadde drevet med mye kjøp og salg i strid med Nagels kjøpmannsprivilegium. Det var også påstander, som ikke ble bevist, om at Nagel hadde hatt mangelfull vareforsyning og vært stiv på prisene for sine varer.

Nagel og kone var på linje med prest, sorenskriver og fut, i det mest fornemme sosiale sjikt på den tiden.

Kilde: Førde bygdebok. 2 2 : Gardssoge og soga om folket