Christian August Egeberg

http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Egeberg/utdypning

Lege. Foreldre: Grosserer Westye Egeberg (1770–1830) og Anne Sophie Muus (1775–1862). Gift 2.10.1840 med Jeanette Marie Broch (9.6.1819–29.11.1904), datter av generalmajor Theodor Christian Anton Broch (1796–1863; se NBL1, bd. 2) og Josepha Unger (1801–85). Far til Theodor Christian Egeberg (1847–1915; se NBL1, bd. 3); bror av Westye Martinius Egeberg (1805–98) og Fredrikke Sophie Egeberg (1815–61).

Christian Egeberg hadde en allsidig praksis som lege i Christiania og omegn i mer enn 40 år på midten av 1800-tallet, og utførte en pionerinnsats på flere medisinske områder.

Egeberg ble student 1827 og tok medisinsk embetseksamen ved universitetet i Christiania 1833. Samme år ble byen rammet av en koleraepidemi, og Egeberg gjorde tjeneste som overlege ved hovedlasarettet. Deretter arbeidet han en tid som lege ved Aker sogns fattigvesen. 1835–37 var han reservekirurg ved Rikshospitalet og 1839–40 reservelege ved Fødselsstiftelsen. 1834 ble han utnevnt til kompanikirurg i kavaleribrigaden og 1841 ble han batterikirurg. Som militærlege deltok han i flere troppesamlinger, og da norske tropper sommeren 1848 ble stasjonert i Skåne i forbindelse med urolighetene i Sønderjylland, fungerte han som overlege ved lasarettet i Malmö. Han ble innvilget avskjed som militærlege 1853, og drev deretter privat legepraksis frem til sin død.

Som lege var Egeberg meget dyktig og handlekraftig og var ved flere anledninger forut for sin tid i sine behandlingsmetoder. I en tid da bedøvelse og infeksjonsforebyggende tiltak var ukjente begreper i kirurgien, utførte han bl.a. en blodoverføring (den første i Norge) allerede 1836, operasjon av klumpfot 1839, fjerning av en eggstokk 1843, og foreslo 1837 gastrostomi (anleggelse av en ytre åpning for magesekken) som behandling ved blokkering av spiserøret; den sistnevnte operasjonen ble først utført i praksis av en fransk lege 12 år senere. 1844 konstruerte han en spesiell støvel til behandling av plattfot.

Egeberg hadde selv ikke så stor vitenskapelig produksjon, men han bidrog i høy grad til utviklingen av norsk medisinsk vitenskap. Han var blant stifterne av Det norske medicinske Selskab 1833, i kjølvannet av koleraepidemien i Christiania. Selskapet hadde sin forløper i et leseselskap for medisinsk litteratur (grunnlagt 1826), men ble nå utviklet til å bli den førende faglige medisinske sammenslutning i Norge gjennom hele resten av 1800-tallet. Egeberg hadde aldri styreverv i selskapet, men han ble en flittig bidragsyter med foredrag og demonstrasjoner. Gjennom selskapet fikk han fra 1855 satt i gang et system med innrapportering av epidemiske sykdommer i Christiania; dette ble etter hvert til et offentlig tiltak, gjeldende for hele landet. Egeberg var også interessert i de den gang mye brukte vannkurer, og var med på å opprette Grefsen Vandkuranstalt ved Christiania 1858. Han var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1858, og ridder av Dannebrogordenen (1856).

Egeberg drog ofte på studiereiser til utlandet, og forstod klart hvor viktig internasjonal kontakt var for den faglige utviklingen. Han var blant annet den drivende kraft bak de regelmessige skandinaviske naturforskermøtene, som kom i stand fra 1839. Han bidrog også økonomisk til legevitenskapens fremgang. Som medeier i trelastfirmaet Westye Egeberg & Co. satt han godt i det, og 1857 gav han, sammen med to brødre, 1800 spesidaler til et reisestipend, som legen J. L. Bidenkap fikk for å studere forholdene omkring spedalskheten på Vestlandet. 1858 opprettet han det Egebergske legat, med en grunnkapital på 2500 spesidaler, til beste for norske leger og deres enker.

Christian Egeberg eide Gyssestad gård i Bærum og bodde der 1844–46, flyttet så til Christiania, men 1860 flyttet han tilbake til Bærum av helsemessige grunner. Han drev der legepraksis og hadde spesiell omtanke for de fattige syke. På vei til et sykebesøk i begynnelsen av juni 1874 veltet vognen han kjørte, og Egeberg brakk lårbenet. Noen dager senere ble han funnet død i sin seng.