Einar Ellingsen Vestly

• Den nye serie med g og ætt for Time: født: Vestly Time; jfr g og æ bok III side 446
• Bosatt: Høyland, Vestly og Tunheim i Time; jfr g og æ for Time bok III side 439
• Tingbøker frå jæren og dalane, band I 1613-1625, s. 241, 09 okt 1624
• g. og æ. i Time, s. 165, nr. 5b
• g. og æ. i Time, s. 341, nr. 29
• g. og æ. i Time s. 167, nr. 39
• g. og æ. i Time s. 203, nr. 31
• Time gard og ætt - band III, s. 439, nr. 5.
• Time gard og ætt - band III, s. 439, nr. 7A

Time gard og ætt - band III, s. 439, nr. 5. (1612-1623) Einar Ellingson, Vestly (2.1.2), d. våren 1650. Gift 1) med Siri Einarsdtr. Gift 2) med enka Marta Rasmusdtr., Njå (22.2.1), tidlegare gift med Ola Roaldson Tunheim. Ho vart henretta kring 1640, dømt for saman med andre mannen, Einar Ellingson, å ha gitt første mannen sin gift. Gift 3) med Anna. Einar hadde først gard på Høyland (4.1), men den overlet han til eldste dottera Gitlaug. Dei kom så til Vestly. Seinare flytta han til Tunheim (4.3) etter å ha gifta seg med enka Marta Rasmusdtr. Omkring 1630 bytte han gard med brorsonen, Anders, såleis at Anders Ommundson kom til Tunheim og Einar kom attende til bruket sitt på Vestly.

Born, 1. ekteskap

• 1. Elling, n.1670, budde truleg på Vestly saman med far sin.
• 2. Einar, f. ca. 1620, Løge ve. (1.5).
• 3. Ivar, f. ca. 1622, Mauland (2.6).
• 4. Gitlaug, Høyland (4.2)..
• 5. Barbro, Ree (8.3). Born, 2. ekteskap
• 6. Torkel, Løge au. (1.4).
• 7. Hans, b. Stavanger.
• 8. Laurits.
• 9. Rasmus.
• 10. Siri.

Time gard og ætt - band III, s. 439, nr. 7A (1635-1650) Einar Ellingson, jf. (1.5).

_________________________________

Han var gift tre gonger. Andre kona hans, enkja Marit Rasmusdatter, vart henretta omkring 1640, dømt for saman med Einar Ellingsen å ha gitt han 'grønn drikke'. Gifta var send av Einar til Marit, og ho gav første mannen gifta og han vart forgifta og døydde. Det vart sak om dette fleire gonger utover i 30 - 40 åra. Kona Marit vart altså henretta, mens Einar Ellingsen klarte å fri seg. Tingbøkene frå 1620 og utover til 1650-åra hev mykje stoff om dette. Einar hadde fyrst gard på Høyland i Time, men den overlet han til eldste dottera Gitlaug som var gift med Erik Jensen og kom så til Vestly der han budde kring 1623. Då flutte han til Tunheim etter å ha gifte seg med enkja Marit Rasmusdatter. Omkring 1630 bytte han gard med brorsonen Anders soleis at Anders Ommundsen kom til Tunheim og Einar kom attende til bruket sitt på Vestly, som han hadde til han døydde i 1650. Mellom 1625 og 1640 er Einar tiltala fleire gonger for drapet på Ole Roaldsen Tunheim. Einar greidde å fri seg alle gongene. Han må ha vore ein velstående mann for av vitneforklaringane går det fram at han har bestukke myndigheter fleire gonger med kjøt, smør og pengar.

Nevt 1618 og i "salig 18.09.1650"

Einer og nabokona på Tunem, Marit Rasmusdtr. forgiftet ca. 1623 Marits ektemann: Ola Roaldsson Tunem, hvorpå de to giftet seg, noen år senere ble Marit halshugget p.g.a. mordet på sin mann.

The following is from http://familytreemaker.genealogy.com/users/b/a/e/Hans-B-Baerheim/GE....

     2202. Einar Ellingson Vestly, født i Vestly; død 1650 i Vestly. Han er sønn av 4404. Elling Ommundson og 4405. Ukjent. Han giftet seg med 2203. Siri Einarsdtr. 

2203. Siri Einarsdtr, død 1622. Hun er datter av 4406. Einar og 4407. Ukjent.
Notater for Einar Ellingson Vestly:

Notater : Ætt & Heim 1962 s.79. Time, Høyland 203.31, Vestly 167.39 & 165.5b, Tunheim 341.29.

Son til Elling Omundson Opstad Vestly. Einar er nemnd på Høyland i 1610,11 og 12, sistnemnde år måtte han bøta fordi han hadde skåre bror sin, Omund Vestly med ein kniv. Han var domsmann fleire gonger i 1620 og 30-åra.

G.1)med Siri Einarsdtr. (sjå denne),

g.2) m. Marit Rasmusdtr.Njå (sjå denne),

g.3) m. Anne.

Garden på Høyland overlet han til eldste dottera Gitlaug. Budde på Vestly til omkring 1623 då han gifte seg med enkja etter Ola Roaldson, Marit, og flutte til Tunheim. Seinare, i 1634, bytte han gard med brorson sin, Anders Omundson, som var g.m. dotter til Marit Rasmusdtr. (2.dre kona hans), og flutte til Vestly.

Born:

a. Elling, nemnd på Vestly, budde der truleg saman med far sin.

b. Einar, bonde på Løge.

c. Ivar, bonde på Mauland

d. Gitlaug, g.m. Erik Jensson, bonde på Høyland.

e. Barbro (sjå denne), g.1)m. Rasmus Eivindson Tunheim Re (sjå denne), g.2)m. Peder Toreson Re.

f. Torkel, var bonde på Løge i 1652.

g. Hans, budde i Stavanger.

h. Laurits.

i. Rasmus.

j. Siri.

Einar Ellingson Vesly må ha vært en velstående mann for av vitneforklaringer går det fram at han bestukket myndighetene fler ganger.

Det er sikkert mange bra og skikkelige mennesker som vil få en smule gåsehud av følgende historie når de leser om sine forfedre som i 1624 moret seg med å forgifte Ola Roaldson på Tunheim i Time på Jæren med "grønn drikke" (kuvask med arsenikk), fordi Marit Rasmusdtr. Njå, gift med Ola, hadde så gruverdig lyst på Einar Ellingson Vestly Tunheim, og han på henne. Og nå skal vi høre litt om hvordan det foregikk i.h.t. tingbøkene fra begynnelsen av det 17. århundret:

Den 12.juni 1624 var det målstevne på Tunheim. Lensmannen i Haugland skipreide beklaget seg for retten over at han var blitt overfalt med skjellsord av Marit Rasmusdtr. Saken ble henvist til Haug fjerdingsting den 9. oktober samme år.

Lensherren hadde innstevnet Oluf Vig i anledning av den "skjælds sak" som han er beskyldt for av Einar Vestlys kvinne Marit. Hun hadde kalt ham en tyv (angivelig skulle han ha stjålet en tønne smør fra et vrak) og "det skulde han være til han kunde bevise at hun var en hore", - det hadde han nemlig beskyldt henne for å være. Jon Nærland vitnet at han hadde hørt Marit kalle Ole Vig en strandtyv, mens Ole hadde beskyldt Marit for å ha forgiftet sin forrige mann Ola Roaldson, hvilket Ole Vig på ingen måte benektet å ha gjort.

Eivind Hognestad vitnet, at Helge Tjåland i et bryllup på Tunheim dagen etter Alle Helgens Dag (3.november) forleden år hadde kalt Marit en hore og en morder, mens hun kalte ham en tyv. Flere vitner stadfestet dette.

Ole Risa vitnet at han hadde vært til stede i Ola Roaldsons dødsstund, - da var han "målløs".

Johannes Nese hadde hørt Ola klage over at an følte seg syk og ussel da han red fra Tunheim til Sele 8 dager før han døde. Andre sa det samme.

Maritte Helgesdtr og Helge Tunheim på sin kvinnes vegne vitnet at Ola Roaldson i sin dødsstund sa til sin kone:"Marit, min dannekvinde, godt har vi levd sammen, meget godt har vi hatt sammen, - Gud styrke alle gode venner."

Om en del av vitnene står det at de er Einar Vestlys vitner til fordel for hans kone Marit.

Halvor Halleland og Ljød Åse vitnet, at 8 dager før St.Hansdag i et bryllup på Halleland, der sa Ola Roaldson's søster, Mari Taksdal, at Marit Rasmusdtr. var en hore og en morder. - Mari var stevnet, men møtte ikke, og ble omgående dømt til å bøte 1 mark sølv ("stevnefald").

Ivar Tunheim provet, at Ola hadde sagt til sin søster Mari, at han fremdeles hadde vondt av den drikk hans kone hadde gitt ham den dagen han drog til Sele og skulle leie en ødegard av klosterfogden. Ola hadde også sagt til Ivar om lørdagen før han døde om mandagen, at han hadde hatt vondt hele natten og ikke hatt noen hvile. - Noen ganger hadde han gått over gulvet, noen ganger ligget over krakken, og han håpet at han aldri noensinne skulle oppleve en lignende natt.

Tabor og Ane Tunheim vitnet at de hadde, i førnevnte bryllup på Tunheim, hørt at Lasse Tjåland kalte Marit en "hoere og en mand drabere", - noe Lasse nå nektet å ha gjort "med mindre det var scheed udj druckenschaff."

Sven Hognestad provet, at i et bryllup på Tjåland for 7 eller 8 år siden (altså 1616 eller 17), der så han og Anders Mauland om "midafften" at Einar og Marit lå sammen under et åklede. - Natten etter lå de sammen på flatseng: Ola Roaldson på den høyre siden, Einar Vestly på den venstre siden, og Marit midt i mellom. (Det er vel høyst tvilsomt om det går an å snakke om "dyden i midten" ved det arrangementet?).

Anders Mauland provet videre, at dan han var ute som snarest i et mindre ærend den natten, da var Ola kommet etter og beklaget seg over Einar og Marit og deres gjerninger. Samtidig hadde han spurt ham hva i all verden han dog skulle gjøre for sine små barns skyld, "thi hand haffde fornemmet, at Einar haffuer hafft klederne offuen for kneerne på hinde, och spurde Anders, om hand icke haffuer fornemmet det samme?" (Anders må antagelig ha ligget ved siden av Einar).

Sven Hognestad provet som Anders "och end ydermere, at Ola Roaldsøn for hannem haffuer sagt, at hans quinde for hannem haffuer bekient, at Einar Vestlye haffuer verret paa veyen och ville fulkomme hans villie, dogh di icke haffuer fuldkommet deris villie som de haffde vilt." Det samme sa Alf Tjensvold.

Flere vitner sa at Ola hadde beklaget seg over jevnlige smerter i magen før hand døde, og at han hadde sagt at han hadde fått vondt av den drikken Marit hadde gitt ham, men at han dog ikke kunne få seg til å tro så galt som at hans egen kone ville forgifte ham.

Den opprinnelige saken mellom lensmannen Ole Vig og Marit Rasmusdtr. ble utsatt til 29.oktober, - likeså mordanklagen mot Marit, - mens Einar Vestly bel dømt til innen 10 uker "å lovverge seg selv tolvte" og på den måten fri seg fra beskyldningen om å ha forsyndet seg mot det sjette bud på flatsengen.

Han måtte selv skaffe 5 mann til å "dølle" med seg, dvs, til sammen med ham med hånden på bibelen å sverge på at han var uskyldig i det han ble anklaget for, - de øvrige 6 ble oppnevnt av lagretten.

Ola Roaldson nevnes i live i februar i 1623 og mordet må ha skjedd engang i tiden mellom februar og St.Hans 1623.

På Haugland skipreideting 13.desember 1624 soner Einar Vestly Tunheim ½ daler fordi han slo Mikkel Njå med en øksehammer.

Det ser ut til at Einar har klart å "dølle" seg fri selv om det ikke står i tingboka.

21.oktober 1629 ble Einar stevnet av naboen Elling Tollakson Tunheim for "ærerørige ord" mot Ellings kone Ingri, som var datter til Einars kone Marit Rasmusdtr. Noen vitner sa at de hadde hørt Einar hadde kalt Ingri en hore,- så vidt man kan forstå en temmelig gjens - om ikke akkurat vakker - tiltaleform på den tiden når gemyttene kom i kok. - Einar troppet opp med den gamle og evigunge unnskyldningen, at hvis han virkelig hadde sagt noe slikt, så måtte det være skjedd "ukj druckenskab", - og at han dengang hadde gått og "vast i fydlå". Saken ble utsatt.

Øvrigheten kunne liksom ikke slippe mistanken til Einar for delaktighet i mordet på Ola Roaldson. Selv om det ikke står i tingbøkene (tingbøkene fra 1632 er forsvunnet), så er det temmelig sikkert, at det i 1632 var sak oppe mot hans kone Marit Rasmusdtr. for mord på hennes tidligere mann, og at hun det året ble funnet skyldig og henrettet ved halshugging.

I mai 1638 dømmer lagmannen, Peder Ravn, Einar Vestly til for annen gang å fri seg ved "døll selv tolvte", men denne gangen for mordanklagen!

Og Einar klarer også den "biffen" den 3.september samme året! - Folk i bygda må antagelig ha vært så redde for ham, at de heller ville risikere helvetes pøl og pine hisset ved å sverge falsk, enn de ville risikere å få Einar Ellingson Vestly Tunheim på nakken i her på jorden ved å si sannheten.- Einar blir av ættegranskeren Søren Arneson i Gjestalboka kalt for "eit avskum av eit menneskje."

I 1642 går en annen av Einars brorsønner, Hans Omundson Vestly, til aksjon. - Han stevnet Einar for "had oc affuind, klammer oc trete". Samtidig stevner han Einars hustru nr.3, Anne, fordi hun hadde slått Hans sin hustru Gjertrud og truet henne på livet. Einar og denne Anne må ha vært to alen av samme stykket. Under den rettsaken som nå rulles opp på Corsmis laugting 15. september 1642 åpenbares litt av hvert som ikke kom fram under rettsakene mot Marit Rasmusdtr. i 1624 og 1632.

En søstersønn av Marit, Jon Åsland, provet, at under et besøk hos avdøde Marit i fengselet i Stavanger, da skjelte hun Einar ut for en manndraper, men ville allikevel at han skulle leve, da han i så fall hadde lovet å ta seg godt av barna og hjelpe dem fram.

En svoger av Marit, Ole sør Kalberg, provet, at hun - like før hun ble puttet i kasjotten - hadde fortalt, at så vel hennes egen bror, Torkel Rasmusson øvre Haugland, som Einar sin bror, Lars Ellingson Torland, hadde forsøkt å overtale henne til å ta sin bekjennelse tilbake. Men Marit hadde nektet å gjøre det, for hvis det skulle hende at hun kunne få "døllet" seg fri, så ville Einar aldre senere gi henne levende fred. - Hun må på det tidspunktet ha vært reddere for Einar enn for mestermannens øks.

Knut Gudmestad provet, at Einars bror, Lars Torland, hadde sagt at Einar hadde sendt sin lille datter Barbro til Marit med giften, og det hadde vært Marit som hadde sørget for at Ole Roaldson fikk den "grønne drikke" i seg. Da hadde Knut ymtet om at det i grunnen var rart at Einar hadde våget å fri seg ved "døll" og virkelig klart det, - da hadde Lars bare trukket på skuldrene og sagt:"Du vet, - livet er kjært!" - Dette var hendt da Knut etter Marits fengsling og bekjennelse var sendt til Tunheim med 6 mann for å fengsle Einar og levere ham til lensmannen i Haug skipreide, Tørres Vig fra Øksnevad, - samtidig skulle han registrere boet. Men da var Einar allerede rømt sin vei med det meste av boet.

Helge Tunheims hustru, som i 1624 hadde opptrådt som forsvarsvitne for Marit, var død før 1642, og nå provet hennes sønn Roald at han hadde hørt sin mor si at Einar nok var opphavsmannen til mordet, men at han hadde gitt henne 3 blanke riksdaler for å vitne slik som hun dengang gjorde.

Marits bror Torkel Haugland provet, at fogden hadde bedt ham få sin søster til å bekjenne at Einar hadde sendt henne giften. Men da hadde hun satt den u-antagelige betingelsen, at hun selv skulle bli gravlagt på Time kirkegård, - u-antagelig, fordi en morderske aldre kunne bli gravlagt i innvidd jord. - Hun hadde også at hun ville Einar skulle leve om ikke annet så forat hennes datter, Guri Olsdtr, - som hadde vitnet mot henne,- ikke skulle få Tunheim. Og endelig hadde Einar angivelig sagt henne, at hvis hun bekjente hele sannheten (dvs at han var medskyldig), da ville begge to bli henrettet, - og hvem skulle da ta seg av hennes små barn?! - Hun hadde dengang også sagt at hun og Einar hadde lovet 60 daler til dem som ville "dølle" med ham slik at han ble frikjent, - og 60 daler var ikke så lite i en tid, da ei ku sto i 2 daler.

Marits bror, Mikkel Frøyland, og Mogens Alvsson Tjensvold på sin fars vegne kunne berette om en fjelltur som 3-kløveret Ola Roaldson, Marit og Einar Vestly hadde foretatt på leiting etter bortkomne hester. De hadde satt seg ned oppi heia for å få en pust i bakken og da hadde Einar trukket fram øksa si og ettertenksomt kjent på eggen med fingrene. - Da ble Ola redd, som rimelig kunne være, for at Einar skulle gå løs på ham, og reist seg opp og sagt han hørte folk i nærheten og så lagt på sprang. - Einar ville løpe etter ham, men da hadde Marit angivelig "holdt Einar i Bogserne at hand icke kom til att giøre Olle nogen Skade". Det må i sannhet ha vært en koselig liten heiatur!

Mikkel kunne ellers fortelle, at hans far: salig Rasmus Njå på den tiden hadde sendt ham til Tunheim etter et lass høy som Ivar Tunheim hadde lovt ham. Da lå Ola Roaldson så syk at det sto om livet. - Da Mikkel kom hjem og fortalte dette, red hans mor Bergitte Njå straks til Tunheim, men Ola var død før hun kom fram. Da hadde moren kalt Einar "et dieffuells meniske" og beskyldt ham for å ha myrdet Ola. - Det samme hadde Marit sagt, hun hadde skyldt på Einar. Hun hadde angivelig først bare gitt Ola litt av den giften som Einar hadde gitt henne, truet henne på livet og gitt henne en større porsjon, som altså avstedkom det forønskede resultat. "Gud bedre mig, - den onde gierning er giort og jeg skal nu drage fra de smaa og stakkels børn", hadde Marit da sagt.- En dag Mikkel hadde besøkt sin søster Marit etterat hun var blitt gift med Einar, da hadde hun fortalt, at han nylig hadde lagt henne på en hoggestabbe og truet med å hogge hodet av henne, hvis hun ikke gjorde slik som han ville, - men da hadde hun vridd seg unna.

Elling Tunheim hadde vært i byen mens saken sto på sammen med Einar, som hadde kjøpt en amber smør av ham. Den hadde han gått til lagmannen Peder Ravn med for å bestikke ham. Men lagmannen hadde snakket hardt til Einar, som senere sa, at lagmannen hadde sagt at han måtte få penger og ikke smør, hvis han skulle skaffe ham fri.-

Marits sønn med Ola Roaldson: Rasmus Tjensvoll, fortalte nå at han hadde gått bud mellom Einar og sin mor, da hun satt fengslet i Kongsgården. Einar hadde bedt henne ikke si sannheten, da det vel var bedre at han fikk leve og kunne gi barna gården. - Einar hadde lovet Rasmus en sølvskje og en aker å bruke når han kom til skjels år og alder, hvis han bare ville overtale sin mor til å gjøre som Einar sa, og Rasmus hadde av den grunn "i sin ungdoms uforstand" intet sagt på Einar under rettsaken mot moren. Bl.a. hadde Einar med Rasmus sendt Marit de trøstens ord, at "al den stund hun intet bekjendte, saa blev hun heller ikke aflivet, selvom de lod hende se baade øxe og stabbe."

Nestemann i vitneboksen var Rasmus sin bror, Peder Olsson, som også hadde besøkt moren i fengslet. Hun hadde da spurt ham hvordan han og de andre barna hadde det, og det var mager trøst han hadde kunnet gi henne:"De leffuet som fatige fugler", sa Peder. - Da hadde moren forbannet Einar og sagt:"Vilde jeg si alt, da skulde Einar lide før mig, - men det er vel allikevel bedre at han faar leve for barnas skyld." - Man kan si hva man vil om Marit og hennes uhyggelige gjerning, - hennes kjærlighet til de små umyndige barna må ha vært av den sorten som overgår all forstand.

Nå tok Størker Fosse og hans kvinne mot til seg og provet, at Einar i 1640 hadde truet dem med øks og sagt, at han hadde drept folk før og kommet velberget fra det, - han skulle nok klare det en gang til!.-

Anders Tunheim provet, at senere var det blitt uvennskap mellom Einar og datteren Barbro p.g.a. et "snørlif med maljer", som Barbro hadde lagt beslag på. Det ville Einar ha igjen (antagelig for å gi det til sin nye kone Anne!), og i den anledning hadde han gått løs på Barbros ektemann: Rasmus Eivindson Tunheim frå Re. Da var Barbro blitt helt rasende og hadde skreket:"Vor herres død, slaar du min mand i hans eget hus. Du skalt aldrig slaae mender flere. Dieffuelen tage dig for alt du haffuer slagen. Min moeder maatte haffue leffuet end denne dag. Du haffuer icke giort ret och lige for den Post ieg bar til Tunem, - taler ieg, daa schaltu faae andet at viide".

Da Anders bebreidet henne og sa:"Gud forlade dig, - du motte vel haffue tied med de ord du talde idag, og ladet alting veret still, medens det er stillt!" - Men Barbro hadde forherdet seg og sagt:"Fanden tage hannem, - hand motte lade os bliffue - hand betaller os for det vi haffuer dullt med hannem".

Christen Jonsson Tunem fra Nærland kunne bevitne alt det som Anders Tunem hadde provet.

I grunnen skulle man vel tro at myndighetene her og nå hadde fått materiale nok til å få has på Einar Vestly. Men nei, også denne gang klarer han på en eller annen måte unna. Det ser ellers ut som om at lagmannen Peder Ravn i 1632 hadde frikjent ham for mordanklagen på grunnlag av den 12-mannsdøll han klarte å raske sammen, - det har gjort det vanskelig for lagretten å få dømt ham nå 10 år senere.

I desember samme år (1642) forsøker Einars brorsønn, Hans Vestly, seg på ny med mordanklagen, men Einar er altfor lur for ham. På Haug skipreideting 7.desember 1642 følger Einar den den gamle taktikken: "Angrep er det beste forsvar". Han kontrastevner Hans for at han skulle ha sagt at Einar var den egentlige skyldige i mordet på Ola Roaldson Tunheim for 19 år siden. At taktikken er klok, det viser vitneprovene. Tidens tann har tæret på dem og de er blitt temmelig usikre og frynset i kanten.

Mordanklagen er oppe flere ganger frem til 1650, men det ser ut til at Einar rir av alle stormer og dør en naturlig død på sotteseng i 1650.

 Notater for Siri Einarsdtr:

Notater : Time, Vestly 167.39. Tunheim, 341.29.

Første kona til Einar Ellingson Høyland Vestly Tunheim.

Barn av Einar Vestly og Siri Einarsdtr er:

 1101 i.   Gitlaug Einarsdtr, født i Høyland i Time; død i Høyland i Time; gift med Erik Jensen. 

Here's a poor Google translation to English:

2202. Einar Ellingson Vestly, born in Vestly; death in 1650 Vestly. He is the son of 4404. Elling Ommundson and 4405. Unknown. He married 2203. Siri Einarsdtr.

     2203. Siri Einarsdtr, died 1622. She is the daughter of 4406. Einar and 4407. Unknown. 

Notes Einar Ellingson Vestly:

Notes: Seed & Heim 1962 s.79. Time, Highland 203.31, 167.39 & Vestly 165.5b, Tunheim 341.29.

Son of Elling Omundson Opstad Vestly. Einar is mentioned in the highlands of 1610.11 and 12, the latter years he had botanist because he had cut his brother, Omund Vestly with a knife. He was a judicial man several times in 1620 and 30-years.

G.1) with Siri Einarsdtr. (See this)

g.2) m. Marit Rasmusdtr.Njå (see this)

G.3) m. Anne.

Garden in Highland overload he oldest daughter Gitlaug. Budde on Vestly to about 1623 when he married the widow of John Roaldson, Marit, and emigrants to Tunheim. Later, in 1634, changing his farm with his Brorson, Anders Omundson, who was gm daughter of Marit Rasmusdtr. (2.dre his wife), and emigrants to Vestly.

Born:

a. Elling, Committee on Vestly, probably lived there together with his father.

b. Einar, a farmer in Løge.

c. Ivar, a farmer in Mauland

d. Gitlaug, g.m. Erik Jensson, a farmer of Highland.

e. Barbro (see this), g.1) m. Rasmus Eivindson Tunheim Re (see this), g.2) m. Peder Toreson Re.

b. Torkel, was a farmer at Løge in 1652.

vs. Hans, lived in Stavanger.

h. Laurits.

i. Rasmus.

j. Siri.

Einar Ellingson Vesly must have been a wealthy man of the witness statements yesterday shows that he bribed the authorities several times.

There are certainly many good and decent people who will get a little goose bumps from the following story when they read about their ancestors who in 1624 enjoyed to poison John Roaldson at Tunheim in Time for Jæren "green drink" (kuvask with arsenic), because Marit Rasmusdtr. Njå, married Ola, had so gruverdig want Einar Ellingson Vestly Tunheim, and he at her. And now we hear little about how it was going according stuff books from the beginning of the 17th century:

The June 12, 1624, there were målstevne at Tunheim. The sheriff in Haugland skipreide complained in court that he had been assaulted with insults by Marit Rasmusdtr. The case was referred to Haug mile thing on the 9th October of that year.

Lens Lord had sett Event Oluf Vig on the occasion of the "skjælds matter" which he is accused by Einar Vestly woman Marit. She had called him a thief (apparently he was stealing a barrel of butter from a wreck) and "that he would be until he could prove that she was a whore" - namely that he had accused her of being. Jon Nærland testified that he had heard Marit call Ole Vig a strandtyv, while Ole had Marit accused of having poisoned her previous husband John Roaldson, which Ole Vig in no way denied to have done.

Eivind Hognestad testified that Helge Tjåland at a wedding at Tunheim day after All Saints Day (3 of November) the other day year Marit had called a whore and a murderer, as she called him a thief. Several witnesses confirmed this.

Ole Risa testified that he had been present in Ola Roaldsons hour of death, - when he was "speechless".

John Nese had heard John complain that the way was feeling sick and miserable as he rode from Tunheim to harness 8 days before he died. Others said the same thing.

Maritte Helgesdtr and Helge Tunheim on his woman's behalf testified that Ola Roaldson in his hour of death said to his wife: "Marit, my dannekvinde, well we have lived together very well, we have had together - God strengthen all good friends."

If some of the witnesses says that they are Einar Vestly witnesses in favor of his wife Marit.

Halvor Hall Land and sound Åse testified that 8 days before St.Hansdag at a wedding at Countryside Hall, where the said John Roaldson's sister, Mari Taksdal that Marit Rasmusdtr. was a whore and a murderer. - Mari was summoned, but did not, and was immediately sentenced to a fine silver marks ("stevnefald").

Ivar Tunheim prove, that John had said to his sister Mary, that he was still hurt by the drink, his wife had given him the day he went to harness and would rent one of Odegard klosterfogden. John was also said to Ivar the Saturday before he died on Monday that he had been ill all night and not had any rest. - Sometimes he walked across the floor, sometimes lying over the stool, and he hoped he never ever would experience a similar night.

Tabor and Ane Tunheim testified that they had, in the foregoing marriage for Tunheim, heard that Lasse Tjåland Marit called a "females and a man, drabere" - something Lasse now denied having done "unless it was scheed udj druckenschaff."

Sven Hognestad prove, that in a wedding on Tjåland for 7 or 8 years ago (ie 1616 or 1917), where he and Anders Mauland about midafften "that Einar and Marit lay under a tapestry. - The night after they lay together on the flatbed by Ola Roaldson on the right side, Einar Vestly on the left, and Marit in between. (It's probably very doubtful whether it is possible to talk of "virtue in the middle" of the event?).

Anders Mauland tested further, that the dan he was out as soon as possible in a small mission that night, then John came by and complained of Einar and Marit and their works. At the same time, he asked him what in the world but he would do for their young children's sake, "thi hand haffde felt that Einar haffuer hafft klederne offuen kneerne for the steeplechase, och Anders asked if hand Icke haffuer felt the same?" (Anders should probably have been next to Einar).

Sven Hognestad samples Anders "och end ydermere that Ola Roaldsøn for hannem haffuer said that his quinde for hannem haffuer bekient that Einar Vestly haffuer worse veyen och would fulkomme his Villiers, dogh di Icke haffuer fuldkommet Deris VILLIE they haffde game . The same is said Alf Tjensvold.

Several witnesses said that John had complained of periodic pain in my stomach before hand died and that he had said that he had been hurt by the drink Marit had given him but that he yet could not bring themselves to believe so bad as that his wife would poison him.

The original case between the sheriff Ole Vig and Marit Rasmusdtr. were subjected to 29.oktober, - just as the murder charge against Marit - while Einar Vestly bel sentenced to within 10 weeks "to lovverge itself twelfth" and thus free himself from the allegation of having sinned against the sixth commandment on the flat bed.

He had to get five men to "dollars" with them, ie, to join him with his hand on the Bible to swear that he was innocent as he was accused, - the other six were appointed by the jury.

Ola Roaldson mentioned alive in February 1623 and the murder must have happened once in the period between February and midsummer 1623.

On Haugland ships rode stuff 13th of December 1624 zones Einar Vestly Tunheim ½ dollars because he beat Mikkel Njå with an ax hammer.

It appears that Einar has managed to "dollars" time off even if it's not in the things the book.

21st of October 1629 was Einar summoned by the neighbor Elling Tollakson Tunheim for "ærerørige words" against Elling's wife Ingri, who was the daughter of Einar's wife Marit Rasmusdtr. Some witnesses said they had heard Einar Ingri had called a whore, - as far as one can understand a pretty restored - if not exactly beautiful - charges form at the time when tensions came to the boil. - Einar troops with the old and eternal youth excuse, that if he really had said anything like that, it had to be taken "ukj druckenskab", - and that he then had gone "vaste in fydlå. The case was postponed.

The authorities could not escape the suspicion as to Einar for complicity in the murder of John Roaldson. Although it's not in the things the books (things the books from 1632 disappeared), so it is fairly certain, that in 1632 was the case up to his wife Marit Rasmusdtr. for the murder of her former husband, and her that year was found guilty and beheaded.

In May 1638 the magistrate judge, Peder Ravn, Einar Vestly for the second time to free himself of "dollar even twelfth", but this time for murder charge!

And Einar manages also the "beef" on 3 September the same year! - People in the village should probably have been so afraid of him, that they would rather risk the hell pole and anguish stirred by false swearing, than they would risk getting Einar Ellingson Vestly Tunheim on his back in here on earth by speaking the truth .- Einar is the ættegranskeren Søren Arneson in Gjestalboka called for "a scum of a humanity."

In 1642 is another of Einar's brother's sons, Hans Omundson Vestly to action. - He sailed Einar "HAD oc affuind, clamps oc tret". At the same meetings he Einar's wife, no.3, Anne, because she had beaten his his wife Gertrude and threatened her life. Einar and that Anne must have been two of a piece. During the trial, now rolled up on the guild thing Corsmis 15 September 1642 revealed a little of everything that came out during court cases against Marit Rasmusdtr. in 1624, and 1632.

A nephew of Marit, Jon Åsland, samples, that during a visit to the deceased Marit in prison in Stavanger, then yelled at her Einar out for a murderer, but would, however, that he should live, when he in that case had promised to look good of the children and help them out.

A brother of Marit, Ole South Kalberg, samples, that she - just before she was put in kasjotten - had told, that both her own brother, Torkel Rasmusson upper Haugland, as Einar's brother, Lars Ellingson Torland, had tried to persuade her to take his confession back. But Marit had refused to do so, because if it was possible that she could get "dollars" in free, ages Einar would later give her the living peace. - She must at the time have been afraid of Einar than for male champion ax.

Knut Gudmestad tested, that Einar's brother, Lars Torland, had said that Einar had sent his little daughter Barbro to Marit with poison, and it had been Marit, who had ensured that Ole Roaldson got the "green drink" in it. When Knut had hinted that it really was strange that Einar had dared to propose at the "dollar" and really done it, - Lars had only drawn on his shoulders and said, "You know - life is dear!" - This had happened when Knut by Marit's imprisonment and confession was sent to Tunheim with 6 men to imprison Einar and deliver him to the sheriff in Haug skipreide, Tørres Vig from Øksnevad, - while he would sign the estate. But when was Einar already fled away with most of the estate.

Helge Tunheim wife, who in 1624 had acted as a defense witness for Marit, was dead before 1642, and now trying her son Roald that he had heard his mother say that Einar was probably the originator of the murder, but that he had given her three shiny coat of dollars for to testify as she did then.

Marit's brother Torkel Haugland tested, that the bailiff had asked him to get his sister to confess that Einar had sent her poison. But when she put the u-acceptable condition, that she would be buried in the churchyard Time, - u-presumably because a murderess ages could be buried in consecrated ground. - She also had that she would Einar should live if only so that her daughter, Guri Olsdtr, - who had testified against her, - not to get Tunheim. And finally Einar allegedly told her that if she confessed the whole truth (ie that he was an accomplice), would both be executed, - and who would then take care of her young children?! - She had then also said that she and Einar had promised 60 dollars to those who would "dollars" with him so that he was acquitted - and 60 dollars was not a little at a time when a cow stood in the two valleys.

Marit's brother, Mikkel Frøyland and Mogens Alvsson Tjensvold on his father's behalf to tell of a mountain as 3-kløveret Ola Roaldson, Marit and Einar Vestly had made on looking for lost horses. They had sat down up hills to get a breather and then had Einar cited ax say and thoughtfully known on the edge with your fingers. - When John was afraid that it might be reasonable, that Einar was to go at him and raised him up and said he heard people around and then laid on the jump. - Einar would run after him, but then had Marit allegedly "held Einar Bogserne that hand Icke came back Giora Olle some damage." It must indeed have been a nice little heiatur!

Mikkel else could tell that his father blessed Rasmus Njå at the time had sent him to Tunheim after a load of hay that Ivar Tunheim had promised him. When was John Roaldson so sick that it was about life. - Then Mikkel came home and told this, rode his mother Bergitte Njå immediately to Tunheim, but John was dead before she arrived. When her mother had called Einar "a dieffuells meniscus" and accused him of having murdered John. - The same had Marit said, she had blamed on Einar. She had allegedly initially only given John a little of the poison that Einar had given her, threatened her life and given her a larger portion, which thus avstedkom the forønskede result. "God better me, - the evil gierning is giort and I will now dragon from the small and poor children", had then said Marit .- One day Mikkel had visited his sister Marit after she was married to Einar, when she had told that he had recently put her on a chopping blocks and threatened to chop off her head if she did not do as he wanted - but when she turned away.

Elling Tunheim had been in the city while the case was on with Einar, who had bought an amber butter of him. It had gone to the magistrate Peder Ravn with to bribe him. But the magistrate had spoken harshly to Einar, who later said that the magistrate had said that he had to get money and not butter, if he were to get him free .-

Marit's son John Roaldson: Rasmus Tjensvoll, said now that he had bid between Einar and his mother, when she was imprisoned in the Royal Palace. Einar had asked her not to tell the truth, as it probably was better that he live and be able to give their children the farm. - Einar had promised Rasmus a silver spoon and a field to use when he came to squint year and age, if only he would persuade his mother to do as Einar said, and Rasmus had for that reason "in his youthful foolishness" nothing to put it in Einar during the trial of her mother. Among other things had Einar Rasmus sent Marit the words of comfort, that "al the while, she no bekjendte, so the she was not aflivet, although the lod may see both Oxe and chopping block."

Next in the witness box was his brother, Rasmus, Peder Olsson, who had also visited her mother in prison. She had asked him how he and the other children did, and it was small comfort he could give her, "Those who leffuet fatige birds," said Peder. - When her mother had cursed Einar and said, "Would I say anything, when Einar was suffering before me - but I guess it's still better that he will live for the children's sake." - You can say whatever they want about Marit and her sinister deeds, - her love for the young minor children must have been of the kind that surpasses all understanding.

Now taking storks Fosse and his female courage and tested, that Einar in 1640 had threatened them with axes and said that he had killed people before and been safely removed from it - he would probably do it again! .-

Anders Tunheim tested, that later had been enmity between Einar and daughter Barbro due a "snørlif with eyelets" that Barbro had laid claim to. It would Einar have left (probably to give it to his new wife, Anne!), And on that occasion he had gone away on Barbro Husband: Rasmus Eivindson Tunheim from Re. Then Barbro been very angry and had shouted: "Vor lord's death, see my man, in his own house. Skalt You never slaae Mender more. Dieffuelen enterprises you for everything you haffuer magnificent. My moeder had to haffue leffuet end this day. You haffuer Icke giort och direction of the Post ieg brought to Tunem, - speaks ieg, when schaltu faae andet that viide ".

When Anders upbraided her and said, "God forlade you, - you motte well haffue tied with the words you counted today, and charged Althing weather still, medens it showed!" - But Barbro had hardened him and said, "Damn enterprises hannem - hand motte charge os bliffue - hand betaller us for what we haffuer dullt with hannem.

Christen Jonsson Tunem from Nærland able to witness all that Anders Tunem were tested.

Actually one would think that the authorities here and now had material enough to get worn Einar Vestly. But no, this time also, he is in some way away. It looks otherwise like that magistrate Peder Ravn in 1632 had acquitted him of murder charges on the basis of the 12-man doll he managed to pulling together - it has made it difficult for the jury to have convicted him now 10 years later.

In December the same year (1642) attempts Einar's brother's son, Hans Vestly, on new charges of murder, but Einar is far too clever for him. On Haug ships rode things December 7 1642 following Einar the old tactic: "Attack is the best defense." He contrasts his abilities that he might have said that Einar was the real culprit in the murder of John Tunheim Roaldson 19 years ago. That tactic is wise, it shows vitneprovene. The ravages of time have worn them and they are quite uncertain and frayed edge.

Murder accusation is up several times until 1650, but it appears that Einar ride of all storms and die a natural death at sotteseng in 1650.

 Notes Siri Einarsdtr: 

Notes: Time, Vestly 167.39. Tunheim, 341.29.

First wife of Einar Ellingson Highland Vestly Tunheim.

Children of Einar Vestly and Siri Einarsdtr are:

 1101 i. Gitlaug Einarsdtr, born in Highland in Time; dead in Highland in Time, married Erik Jensen. 

Gift første gang med Siri Einarsdtr. Det er trolig henne som er mor til Barbro Einarsdtr. Ree. Rundt 1623 gifter Einar seg for andre gang med enken Merete Rasmusdtr. Tunheim og flytter til Tunheim. Fra 1625 - 40 er Einar tiltalt flere ganger for giftmord på Merete sin avdøde mann Ole Roaldson Tunheim. Einar greidde å frikjenne seg alle gangene, men kona Merete ble trolig henrettet i 1640. Einar har antagelig vært velstående fordi det flere ganger kommer frem ved vitneforklaringer at han har bestukket myndighetene flere ganger med kjøtt, smør og penger.

GEDCOM Note

<p>Ætt & Heim 1962 s.79. Time, Høyland 203.31, Vestly 167.39 & 165.5b, Tunheim 341.29.Son til Elling Omundson Opstad Vestly. Einar er nemnd på Høyland i 1610,11 og 12, sistnemnde år måtte han bøta fordi han hadde skåre bror sin, Omund Vestly med ein kniv. Han var domsmann fleire gonger i 1620 og 30-åra. G.1)med Siri Einarsdtr. (sjå denne), g.2) m. Marit Rasmusdtr.Njå (sjå denne), g.3) m. Anne. Garden på Høyland overlet han til eldste dottera Gitlaug. Budde på Vestly til omkring 1623 då han gifte seg med enkja etter Ola Roaldson, Marit, og flutte til Tunheim. S</p><p><p>einare, i 1634, bytte han gard med brorson sin, Anders Omundson, som var g.m. dotter til Marit Rasmusdtr. (2.dre kona hans), og flutte til Vestly. Born:</p></p><p><p>a. Elling, nemnd på Vestly, budde der truleg saman med far sin.</p></p><p><p>b. Einar, bonde på Løge.</p></p><p><p>c. Ivar, bonde på Mauland</p></p><p><p>d. Gitlaug, g.m. Erik Jensson, bonde på Høyland.</p></p><p><p>e. Barbro (sjå denne), g.1)m. Rasmus Eivindson Tunheim Re (sjå denne), g.2)m. Peder Toreson Re.</p></p><p><p>f. Torkel, var bonde på Løge i 1652.</p></p><p><p>g. Hans, budde i Stavanger.</p></p><p><p>h. Laurits.</p></p><p><p>i. Rasmus.</p></p><p><p>j. Siri.Det er sikkert mange bra og skikkelige mennesker som vil få en smule gåsehud av følgende historie når de leser om sine forfedre som i 1624 moret seg med åforgifte Ola Roaldson på Tunheim i Time på Jæren med "grønn drikke" (kuvask med arsen</p><p><p>ikk), fordi Marit Rasmusdtr. Njå, gift med Ola, hadde så gruverdig lyst på Einar Ellingson VestlyTunheim, og han på henne. Og nå skal vi høre litt om hvordan det foregikk i.h.t. tingbøkene fra begynnelsen av det 17. århundret:</p></p><p><p>Den 12.juni 1624 var det målstevne på Tunheim. Lensmannen i Haugland skipreide beklaget seg for retten over at han var blitt overfalt med skjellsord av Marit Rasmusdtr. Saken ble henvist til Haug fjerdingsting den 9. oktober samme år.Lensherren hadde innstevnet Oluf Vig i anledning av den "skjælds sak" som han er beskyldt for av Einar Vestlys kvinne Marit. Hun hadde kalt ham en tyv (angivelig skulle han ha stjålet en tønne smør fra et vrak)og "det skulde han være til han kunde bevise at hun var en hore", - det hadde han nemlig beskyldt henne for å være. Jon Nærland vitnet at han hadde hørt Marit kalle Ole Vig en strandtyv, mens Ole hadde beskyldt Marit for å ha forgiftet sin forrige mann Ola Roaldson, hv</p><p><p>ilket Ole Vig på ingen måte benektet å ha gjort.</p></p><p><p>Eivind Hognestad vitnet, at Helge Tjåland i et bryllup på Tunheim dagen etter Alle Helgens Dag (3.november) forleden år hadde kalt Marit en hore og en morder, mens hun kalte ham en tyv. Flere vitner stadfestet dette.</p></p><p><p>Ole Risa vitnet at han hadde vært til stede i Ola Roaldsons dødsstund, - da var han "målløs".</p></p><p><p>Johannes Nese hadde hørt Ola klage over at an følte seg syk og ussel da han red fra Tunheim til Sele 8 dager før han døde. Andre sa det samme.</p></p><p><p>Maritte Helgesdtr og Helge Tunheim på sin kvinnes vegne vitnet at Ola Roaldson i sin dødsstund sa til sin kone:"Marit, min dannekvinde, godt har vi levd sammen, meget godt har vi hatt sammen, - Gud styrke alle gode venner."</p></p><p><p>Om en del av vitnene står det at de er Einar Vestlys vitner til fordel for hans kone Marit.Halvor Halleland og Ljød Åse vitnet, at 8 dager før St.Hansdag i et bryllup på Halleland, der sa Ola Roaldson's søster, Mari Taksdal, at Marit Rasmusdtr. var en hore og en morder. - Mari var stevnet, men møtte ikke, og ble omgående dømt til</p><p><p> å bøte 1 mark sølv ("stevnefald").Ivar Tunheim provet, at Ola hadde sagt til sin søster Mari, at han fremdeles hadde vondt av den drikk hans kone haddegitt ham den dagen han drog til Sele og skulle leie en ødegard av klosterfogden. Ola hadde også sagt til Ivar om lørdagen</p><p><p>før han døde om mandagen, at han hadde hatt vondt hele natten og ikke hatt noen hvile. - Noen ganger hadde han gått over gulvet, noen ganger ligget over krakken, og han håpet at han aldri noensinne skulle oppleve en lignende natt.</p></p><p><p>Tabor og Ane Tunheim vitnet at de hadde, i førnevnte bryllup på Tunheim, hørt at Lasse Tjåland kalte Marit en "hoere og en mand drabere", - noe Lasse nå nektet å ha gjort "med mindre det var scheed udj druckenschaff."Sven Hognestad provet, at i et bryllup på Tjåland for 7 eller 8 år siden (altså 1616 eller 17), der så han og Anders Mauland om "midafften" at Einar og Marit lå sammen under et åklede. - Natten etter lå de sammen på flatseng: Ola Roaldson p</p><p><p>å den høyre siden, Einar Vestly på den venstre siden, og Marit midt i mellom. (Det er vel høyst tvilsomt om det går an å snakke om "dyden i midten" ved det arrangementet?).Anders Mauland provet videre, at dan han var ute som snarest i et mindre ærend den natten, da var Ola kommet etter og beklaget seg over Einar og Marit og deres gjerninger. Samtidig hadde han spurt ham hva i all verden han dog skulle gjøre f</p><p><p>or sine små barns skyld, "thi hand haffde fornemmet, at Einar haffuer hafft klederne offuen for kneerne på hinde, och spurde Anders, om hand icke haffuer fornemmet det samme?" (Anders må antagelig ha ligget ved siden av Einar).Sven Hognestad provet som Anders "och end ydermere, at Ola Roaldsøn for hannem haffuer sagt, at hans quinde for hannem haffuer bekient, at Einar Vestlye haffuer verret paa veyen och ville fulkomme hans villie, dogh di icke haffuer fuldkomme</p><p><p>t deris villie som de haffde vilt." Det samme sa Alf Tjensvold.Flere vitner sa at Ola hadde beklaget seg over jevnlige smerter i magen før hand døde, og at han hadde sagt at han hadde fått vondt av den drikken Marit haddegitt ham, men at han dog ikke kunne få seg til å tro så galt som at hans egen kon</p><p><p>e ville forgifte ham.Den opprinnelige saken mellom lensmannen Ole Vig og Marit Rasmusdtr. ble utsatt til 29.oktober, - likeså mordanklagen mot Marit, - mens Einar Vestly bel dømt til innen 10 uker "å lovverge seg selv tolvte" og på den måten fri seg fra beskyld</p><p><p>ningen om å ha forsyndet segmot det sjette bud på flatsengen.</p></p><p><p>Han måtte selv skaffe 5 mann til å "dølle" med seg, dvs, til sammen med ham med hånden på bibelen å sverge på at han var uskyldig i det han ble anklaget for, - de øvrige 6 ble oppnevnt av lagretten.</p></p><p><p>Ola Roaldson nevnes i live i februar i 1623 og mordet må ha skjedd engang i tiden mellom februar og St.Hans 1623.</p></p><p><p>PåHaugland skipreideting 13.desember 1624 soner Einar Vestly Tunheim ư daler fordi han slo Mikkel Njå med en øksehammer.</p></p><p><p>Det ser ut til at Einar har klart å "dølle" seg fri selv om det ikke står i tingboka.21.oktober 1629 ble Einar stevnet av naboen Elling Tollakson Tunheim for "ærerørige ord" mot Ellings kone Ingri, som var datter til Einars kone Marit Rasmusdtr. Noen vitner sa at de hadde hørt Einar hadde kalt Ingri en hore,- så vidt man kan forstå en temmelig gjens - om ikke akkurat vakker - tiltaleform på den tiden når gemyttene kom i kok. - Einar troppet opp med den gamle og evigunge unnskyldningen, at hvis han virkelig hadde sagt noe slikt, så måtte det være skjedd "ukj d</p><p><p>ruckenskab", - og at han dengang hadde gått og "vast i fydlå". Saken ble utsatt.Øvrigheten kunne liksom ikke slippe mistanken til Einar for delaktighet i mordet på Ola Roaldson. Selv om det ikke står i tingbøkene (tingbøkene fra 1632 er forsvunnet), så er det temmeligsikkert, at det i 1632 var sak oppe mot hans kone M</p><p><p>arit Rasmusdtr. for mord på hennes tidligere mann, og at hun det året ble funnet skyldig og henrettet ved halshugging.</p></p><p><p>I mai 1638 dømmer lagmannen, Peder Ravn, Einar Vestly til for annen gang å fri seg ved "døll selv tolvte", men denne gangen for mordanklagen!Og Einar klarer også den "biffen" den 3.september samme året! - Folk i bygda må antagelig ha vært så redde for ham, at de heller ville risikere helvetes pøl og pine hisset ved å sverge falsk, enn de ville risikere å få Einar Ellingson Vestl</p><p><p>yTunheim på nakken i her på jorden ved å si sannheten.- Einar blir av ættegranskeren Søren Arneson i Gjestalboka kalt for "eit avskum av eit menneskje."I 1642 går en annen av Einars brorsønner,Hans Omundson Vestly, til aksjon. - Han stevnet Einar for "had oc affuind, klammer oc trete". Samtidig stevner han Einars hustru nr.3, Anne, fordi hun hadde slått Hans sin hustru Gjertrud og truet henne på livet. Einar og denne Anne må ha vært to alen av samme stykket. Under den rettsaken som nå rulles opp på Corsmis laugting 15. september 1642 åpenbares litt av hvert som ikke kom fram under rettsakene mot Marit Rasmusdtr. i 1624 og 1</p><p><p>632.En søstersønn av Marit, Jon Åsland, provet, at under et besøk hos avdøde Marit i fengselet i Stavanger, da skjelte hun Einar ut for en manndraper, men ville allikevel at han skulle leve, da han i så fall hadde lovet å ta seg godt av barna o</p></p><p><p>g hjelpe dem fram.En svoger av Marit, Ole sør Kalberg, provet, at hun - like før hun ble puttet i kasjotten - hadde fortalt, at så vel hennes egen bror, Torkel Rasmusson øvre Haugland, som Einar sin bror, Lars Ellingson Torland, hadde forsøkt å overtale henne til å ta sinbekjennelse tilbake. Men Marit hadde nektet å gjøre det, for hvis det skulle hende at hun kunne få "døllet" seg fri, så ville Einar aldre senere gi henne levende fred. - Hun må på det tidspunktet ha vært reddere for Einar enn</p><p><p> for mestermannens øks.Knut Gudmestad provet, at Einars bror, Lars Torland, hadde sagt at Einar hadde sendt sin lille datter Barbro til Marit med giften, og det hadde vært Marit som hadde sørget for at Ole Roaldson fikk den "grønne drikke" i seg. Da hadde Knut ymtet om at det i grunnen var rart at Einar hadde våget å fri seg ved "døll" og virkeligklart det, - da hadde Lars bare trukket på skuldrene og sagt:"Du vet, - livet er kjært!" - Dette var hendt da Knut etter Marits fengsling og bekjennelse</p><p><p>var sendt til Tunheim med 6 mann for å fengsle Einar og levere ham til lensmannen i Haug skipreide, Tørres Vig fra Øksnevad, - samtidig skulle han registrere boet. Men da var Einar allerede rømt sin vei med det meste av boet.Helge Tunheims hustru, som i 1624 hadde opptrådt som forsvarsvitne for Marit, var død før 1642, og nå provet hennes sønn Roald at han hadde hørt sin mor si at Einar nok var opphavsmannen til mordet, men at han hadde gitt henne 3 blanke riks</p><p><p>daler for å vitne slik som hun dengang gjorde.Marits bror Torkel Haugland provet, at fogden hadde bedt ham få sin søster til å bekjenne at Einar hadde sendt henne giften. Men da hadde hun satt den u-antagelige betingelsen, at hun selv skulle bli gravlagt på Time kirkegård, - u-antagelig, fordi en morderske aldre kunne bli gravlagt i innvidd jord. - Hun hadde også at hun ville Einar skulle leve om ikke annet så forat hennes datter, Guri Olsdtr, - som hadde vitnet mot henne,- ikke skulle få Tunheim. Og endelig hadde Einarangivelig sagt henne, at hvis hun bekjente hele sannheten (dvs at han var medskyldig), da ville begge to bli henrettet, - og hvem skulle da ta seg av hennes små barn?! - Hun hadde dengang også sagt at hun og Einar hadde lovet 60 daler til d</p><p><p>em som ville "dølle" med ham slik at han ble frikjent, - og 60 daler var ikke så lite i en tid, da ei ku sto i 2 daler.Marits bror, Mikkel Frøyland, og Mogens Alvsson Tjensvold på sin fars vegne kunne berette om en fjelltur som 3-kløveret Ola Roaldson, Marit og Einar Vestly hadde foretatt på leiting etter bortkomne hester. De hadde satt seg ned oppi heia for å få en pust i bakken og da hadde Einar trukket fram øksa si og ettertenksomt kjent på eggen med fingrene. - Da ble Ola redd, som rimelig kunne være, for at Einar skulle gå løs på ham, og reist seg opp og sagt han hørte folk i nærheten og</p><p><p> så lagt på sprang. - Einar ville løpe etter ham, men da hadde Marit angivelig "holdt Einar i Bogserne at hand icke kom til att giøre Olle nogen Skade". Det må i sannhet ha vært en koselig liten heiatur!Mikkel kunne ellers fortelle, at hans far: salig Rasmus Njå på den tiden hadde sendt ham til Tunheim etter et lass høy som IvarTunheim hadde lovt ham. Da lå Ola Roaldson så syk at det sto om livet. - Da Mikkel kom hjem og fortalte dette, red hans mor Bergitte Njå straks til Tunheim, men Ola var død før hun kom fram. Da hadde moren kalt Einar "et dieffuells meniske" og beskyldt ham for å ha myrdet Ola. - Det samme hadde Marit sagt, hun hadde skyldt på Einar. Hun hadde angivelig først bare gitt Ola litt av den giften som Einar hadde gitt henne, truet henne på livet og gitt henne en større porsjon, som altså avstedkom det forønskede resultat. "Gud bedre mig, - den onde gierning er giort og jeg skal nu drage fra de smaa og stakkels børn", hadde Marit da sagt.- En dag Mikkel hadde besøkt sin søster Marit etterat hun var blitt gift med Einar, da hadde hun fortalt, at han nylig hadde lagt henne på en hoggestabbe og truet med å hogge hodet av henne, hvi</p><p><p>s hun ikke gjorde slik som han ville, - men da hadde hun vridd seg unna.Elling Tunheim hadde vært i byen mens saken sto på sammen med Einar, som hadde kjøpt en amber smør av ham. Den hadde han gått til lagmannen Peder Ravn med for å bestikke ham. Men lagmannen hadde snakket hardt til Einar, som senere sa, at la</p><p><p>gmannen hadde sagt at han måtte få penger og ikke smør, hvis han skulle skaffe ham fri.-Marits sønn med Ola Roaldson: Rasmus Tjensvoll, fortalte nå at han hadde gått bud mellom Einar og sin mor, da hun sattfengslet i Kongsgården. Einar hadde bedt henne ikke si sannheten, da det vel var bedre at han fikk leve og kunne gi barna gården. - Einar hadde lovet Rasmus en sølvskje og en aker å bruke når han kom til skjels år og alder, hvis han bare ville overtale sin mor til å gjøre som Einar sa, og Rasmus hadde av den grunn "i sin ungdoms uforstand" intet sagt på Einar</p><p><p> under rettsaken mot moren. Bl.a. hadde Einar med Rasmus sendt Marit de trøstens ord, at "al den stund hun intet bekjendte, saa blev hun heller ikke aflivet, selvom de lod hende se baade øxe og stabbe."Nestemann i vitneboksen var Rasmus sin bror, Peder Olsson, som også hadde besøkt moren i fengslet. Hun hadde da spurt ham hvordan han og de andre barna hadde det, og det var mager trøst han hadde kunnet gi henne:"De leffuet som fatige fugler", sa Peder. - Da hadde moren forbannet Einar og sagt:"Vilde jeg si alt, da skulde Einar lide før mig, - men det er vel allikevel bedre at han faar leve for barnas skyld." - Man kan si hva man vil om Marit og hennes uhyggelige gjerning, -</p><p><p>hennes kjærlighet til de små umyndige barna må ha vært av den sorten som overgår all forstand.</p></p><p><p>Nå tok Størker Fosse og hans kvinne mot til seg og provet, at Einar i 1640 hadde truet dem med øks og sagt, at han hadde drept folk før og kommet velberget fra det, - han skulle nok klare det en gang til!.-Anders Tunheim provet, at senere var det blitt uvennskap mellom Einar og datteren Barbro p.g.a. et "snørlif med maljer", som Barbro hadde lagt beslag på. Det ville Einar ha igjen (antagelig for å gi det til sin nye kone Anne!), og i den anledning hadde han gått løs på Barbros ektemann: Rasmus Eivindson Tunheim frå Re. Da var Barbro blitt helt rasende og hadde skreket:"Vor herres død, slaar du min mand i hans eget hus. Du skalt aldrig slaae mender flere. Dieffuelen tage dig fo</p><p><p>r alt du haffuer slagen. Min moeder maatte haffue leffuet end denne dag. Du haffuer icke giort ret och lige for den Post ieg bar til Tunem, - taler ieg, daa schaltu faae andet at viide".Da Anders bebreidet henne og sa:"Gud forlade dig, - du motte vel haffue tied med de ord du talde idag, og ladet alting veret still, medens det er stillt!" - Men Barbro hadde forherdet seg og sagt:"Fanden tage hannem, - hand motte lade os bl</p><p><p>iffue - hand betaller os for det vi haffuer dullt med hannem".</p></p><p><p>Christen Jonsson Tunem fra Nærland kunne bevitne alt det som Anders Tunem hadde provet.I grunnen skulle man vel tro at myndighetene her og nå hadde fått materiale nok til å få has på Einar Vestly. Men nei, også denne gang klarer han på en eller annen måte unna. Det ser ellers ut som om at lagmannen Peder Ravn i 1632 hadde fri</p><p><p>kjent ham for mordanklagen på grunnlag av den 12-mannsdøll han klarte å raske sammen, - det har gjort det vanskelig for lagretten å få dømt ham nå 10 år senere.I desember samme år (1642) forsøker Einars brorsønn, Hans Vestly, seg på ny med mordanklagen, men Einar er altfor lur for ham. På Haug skipreideting 7.desember 1642 følger Einar den den gamle taktikken: "Angrep er det beste forsvar". Han kontrastevner Hans for at han skulle ha sagt at Einar var den egentlige skyldige i mordet på Ola Roaldson Tunheim for 19 år siden. At taktikken er klok, det viser vitneprovene. Tidens tann har tæret på dem og de er blitt temmelig usikre og fr</p><p><p>ynset i kanten.</p></p><p>Mordanklagen er oppe flere ganger frem til 1650, men det ser ut til at Einar rir av alle stormer og dør en naturlig død på sotteseng i 1650.</p>