Eli Arnesdatter Gile

Fra Norges Rigsregistranter VI s. 118:

«C. IV. V. S. G. T. Vider at Laurits Lagessøn paa Ringerike underdanigst haver været begjerendes til Mageskifte at maa bevilges en av vores og Norges Krones Ødegaarde, kaldes Kvernersund paa forne Ringerike, skylder aarligen 15 Lispund Malt, hvorimod han erbyder igjen til Vederlag at ville udlægge en Gaard i Vang Sogn paa Hedemarken, kaldes Blæstad, som aarligen skylder 1 Pund og 1 Fjerding Bygmalt; thi bede vi eder og naadigst ville, at I eder med foderligste erklærer, om samme Mageskifte os uden Skade skee kan, og samme eders Erklæring herneder i vort Kantselli forskikker Kiøbenhavn 10 Februar 1629. T. V. 51. Afskr. VIII. 68.»

Denne gården skal være identisk med Kvernbergsunds-Ødegården. Denne må også være identisk med det «Quernesund» som nevnes som underliggende Hesleberg i 1647. Både Hesleberg og Kvernesund var krongods. I Stattholderarkivet D IS 19 Jordebøker for Akershus len 1642, går det frem at Quernesands(!) øedegrd lå under Hesleberg, og at den skyldte 15 lispund malt, slik det opplyses over. Hesleberg hadde en skyld på 2 ½ Pund malt.

Med dette navnet må vi her ha Lage Larsen Moe/Brattvals far, Lauridtz, også fordi Lage satt med godset i Blæstad senere, som visstnok var medgiften til hans mor Eli Arnesdatter Gile, da hun giftet seg med Lauridtz (Lars) Laugessøn Hesleberg. Makeskiftet med Kronen fant altså ikke sted. I NST XVI (1957) skriver Johan Garder om «Slekten Gile i Vang og Paul Torstenssønns «odelsrett» til Sørum i Skedsmo». På side 162 nevnes det at Arne Gile i Vang gift med Maren Helgesdatter Gile, i 1612 bl.a skatter av Blæstad 1 ½ hud, i 1632 2 huder. I 1624-25 er gården ikke nevnt (hvilket forsåvidt harmonerer med mitt eget funn da jeg gikk gjennom odelsskatten for Vang 1624, men Lars Hesleberg sees heller ikke med noe bondegods i 1624). I 1627 skatter imidlertid enken Maren av 2 ½ hud i Blæstad. I 1633 er Maren borte fra listene. Sønnen Helge Gile, som nevnes sammen med Arne flere år, eier tilsynelatende ikke noe i Blæstad i 1635 (S. 163-167).

I NST XVII (1959) kommer fortsettelsen av Johan Garders undersøkelser vedr. Gile i Vang i artikkelen «Torstein Colbjørnssøn Arnebergs eller hans hustrus forbindelse med Gile-slekten. Var Helge Gile II lagmann Paul Helgessønns sønn ?». På side 175 nevnes Lars Lagesens søknad om makeskifte fra 1629. Johan Garder resonnerer seg frem til at Lauridtz (Lars) Laugessøn var gift med Arne Giles datter, og at Blæstad er hennes morsarv. Han antar videre at grunnen til at gården senere befinner seg i Maren Giles eie, er at Lauridtz Laugessøn kan ha funnet det upraktisk å bruke Blæstad, og har funnet en ordning med svigermoren Maren slik at denne har ordnet med gårdens bygselmann og betalt odelsskatten av gården. Dette høres litt merkelig ut, men godset må i hvert fall ha kommet tilbake til arvingene innen 1648/49, da Lage Larsen Moe sees å skatte av det første gang. (Lars (Lauridtz) eller hans sønn Lage har nok eid Blæstad også i 1647, men i skattematrikkelen står det bare om gården at den var bondegods.

I skattematrikkelen 1647 eier Lauridtz Hesleberg ½ skippund byggmel u.b. I Røseng. I jordeboka 1642 står det under Røseng i Norderhov at skolemesteren i Christiania «bøgger» (er bygselrådig). Enten har Lauridtz fått parten i Røseng etter 1642, eller skolemesteren eide kanskje ikke alt? Bortsett fra godset i Blæstad og i Røseng, vites det ikke hva Lauridtz Hesleberg til en hver tid eide. Han står oppført med bondegods, men det er uvisst hvor dette var:

Kilde: www.gulden.org > Slekt > getperson (Tronds slekt)