Lauridtz Lars Nøchlebye / Hesleberg

Kjønn: Mann

Far:

Mor:

Født: ca 1575

Notater: Antagelig født 1570-80 årene.I Akershus Lensregnskap 1616-17 står Lauridtz oppført som eier av Nøcklebye. "Byggis aff Bunden sielff". Det betyr visstnok at han eide og brukte gården selv - i motsetning til de fleste bønder på Hadeland i det 17de århundrede. De var leilendinger, og gårdene tilhørte rikfolk, embedsmenn, kirken og kronen.

Lauridtz Nøchlebyes barn nevnt i Titus Bulches Folketælling 1664/65 er Olle Lauridtzen, 63 år, født ca. 1601.

Nøchlebye var Helgaard (Fulgaard) og hadde en skyld på 1 1/2 schipd. 1 fj.

Hadelandsboka 1, s 396: Eivind Nøckleby, bruker på Nøkleby i 1591. Brev av 17. april 1591, angående utsending til Kristian IV hylding i Oslo 8. juni 1591.

---

LAURIDTZ (LARS) LAUGESSØN HESLEBERG ( Mannsnavnet Lars er en fornorskning av det finske mannsnavnet Lauri ), var sønn av Sognepresten på Modum i Buskerud, Lauge Thomassøn Heggen. Lauridtz ble født ca. 1575 på Heggen gård i Modum kommune. Slekten HESSELBERG er en av de eldste Ringriksslekter. Den har sitt navn etter gården HESLEBERG, alminnelig skrevet Hesselberg, en gammel gård som omtales 1528 i Norske regnskaper og jordebøker senere i skattemanntall fra det 17de og 18de århundre. Den første av slekten som vi kjenner til har sittet der er Lauidtz Hesselberg (1575-1648). Han var som de fleste oppsittere på den tida leilending, ikke selveier, men visstnok en ansett mann i bygden, fordi han i lensregnskapene fra 1620-åra nevnes som Lensmann i Norderhov. I 1650 overtok svigersønnen Erich, sønn av Christofer Weisten, en av de få «jordeigendes» på Ringerike i første halvdel av 1600-tallet. Erich var gift med Marthe Lauridtzdatter Hesselberg.

 Fra «Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 I, Prins Kristians hyldning 1610, Almuens fuldmagter»: «354. Nordroff og Huolle, 14 mai 12 lagrettesmænd paa egne og menige bønders vegne i Nordroff og Huolle prestegjeld for Lavritz Laugesen, lensmand smstds, Chrestoffer Laugessen (Sætrang) og Chrestoffer Wager, Kell Bøesens (Bønsnes?) Og Jon Stadæn (Stadum). Datum Nordroff den 14 mai 1610». 

 Lars (Lauridtz) Hesleberg  ble også sendt til Fredrik IIIs hylling i 1648, da sammen med Svend Sætrang. Lauritz (Lars) Hesleberg var fortsatt lensmann i 1620-åra. I fogderegnskapene for 1625/26 finnes det tingsvitne datert 15/7 1625 der lensmann Lauritz Heslebergs tegnede bumerke finnes. Det er et hjerte med et kors på toppen og med initialene LL. Dette bygger opp under antagelsen om at Lauritz (Lars) Hesleberg het Lauritz Laugessøn.

 Lars Hesleberg betalte 1 spesidaler i kvernskatt i for 2 kverner i 1625/26.

Fra Norges Rigsregistranter VI s. 118: «C. IV. V. S. G. T. Vider at Laurits Lagessøn paa Ringerike underdanigst haver været begjerendes til Mageskifte at maa bevilges en at vores og Norges Krones Ødegaarde, kaldes Kvernersund paa forne Ringerike, skylder aarligen 15 Lispund Malt, hvorimod han erbyder igjen til Vederlag at ville udlægge en Gaard i Vang Sogn paa Hedemarken, kaldes Blæstad, som aarligen skylder 1 Pund og 1 Fjerding Bygmalt; thi bede vi eder og naadigst ville, at I eder med foderligste erklærer, om samme Mageskifte os uden Skade skee kan, og samme eders Erklæring herneder i vort Kantselli forskikker Kiøbenhavn 10 Februar 1629. T. V. 51. Afskr. VIII. 68.»

Denne gården skal være identisk med Kvernbergsunds-Ødegården. Denne må også være identisk med det «Quernesund» som nevnes som underliggende Hesleberg i 1647. Både Hesleberg og Kvernesund var krongods. I Stattholderarkivet D IS 19 Jordebøker for Akershus len 1642, går det frem at Quernesands(!) øedegrd lå under Hesleberg, og at den skyldte 15 lispund malt, slik det opplyses over. Hesleberg hadde en skyld på 2 ½ Pund malt.

Med dette navnet må vi her ha Lage Larsen Moe/Brattvals far, Lauridtz, også fordi Lage satt med godset i Blæstad senere, som visstnok var medgiften til hans mor Eli Arnesdatter Gile, da hun giftet seg med Lauridtz (Lars) Laugessøn Hesleberg. Makeskiftet med Kronen fant altså ikke sted. I NST XVI (1957) skriver Johan Garder om «Slekten Gile i Vang og Paul Torstenssønns «odelsrett» til Sørum i Skedsmo». På side 162 nevnes det at Arne Gile i Vang gift med Maren Helgesdatter Gile, i 1612 bl. A. skatter av Blæstad 1 ½ hud, i 1632 2 huder. I 1624-25 er gården ikke nevnt (hvilket forsåvidt harmonerer med mitt eget funn da jeg gikk gjennom odelsskatten for Vang 1624, men Lars Hesleberg sees heller ikke med noe bondegods i 1624). I 1627 skatter imidlertid enken Maren av 2 ½ hud i Blæstad. I 1633 er Maren borte fra listene. Sønnen Helge Gile, som nevnes sammen med Arne flere år, eier tilsynelatende ikke noe i Blæstad i 1635 (S. 163-167).

 I NST XVII (1959) kommer fortsettelsen av Johan Garders undersøkelser vedr. Gile i Vang i artikkelen «Torstein Colbjørnssøn Arnebergs eller hans hustrus forbindelse med Gile-slekten. Var Helge Gile II lagmann Paul Helgessønns sønn ?». På side 175 nevnes Lars Lagesens søknad om makeskifte fra 1629. Johan Garder resonnerer seg frem til at Lauridtz (Lars) Laugessøn var gift med Arne Giles datter, og at Blæstad er hennes morsarv. Han antar videre at grunnen til at gården senere befinner seg i Maren Giles eie, er at Lauridtz Laugessøn kan ha funnet det upraktisk å bruke Blæstad, og har funnet en ordning med svigermoren Maren slik at denne har ordnet med gårdens bygselmann og betalt odelsskatten av gården. Dette høres litt merkelig ut, men godset må i hvert fall ha kommet tilbake til arvingene innen 1648/49, da Lage Larsen Moe sees å skatte av det første gang. (Lars (Lauridtz) eller hans  sønn Lage har nok eid Blæstad også i 1647, men i skattematrikkelen står det bare om gården at den var bondegods.

 I skattematrikkelen 1647 eier Lauridtz Hesleberg ½ skippund byggmel u.b. I Røseng. I jordeboka 1642 står det under Røseng i Norderhov at skolemesteren i Christiania «bøgger» (er bygselrådig). Enten har Lauridtz fått parten i Røseng etter 1642, eller skolemesteren eide kanskje ikke alt? Bortsett fra godset i Blæstad og i Røseng, vites det ikke hva Lauridtz  Hesleberg til en hver tid eide. Han står oppført med bondegods, men det er uvisst hvor dette var: 

Landskatten 1637/38: Laurids Hesselberg skatter av 2 skp. 3 lpd. 4 skinn. Unionskatten 1639 Mich.: d.o. Unionskatten 1642: 2 pd. 3 lpd. Unionskatt martini 1643: 5 fr. 3 lpd. Båtmannsskatten 1643/44: 1 ½ pd. 8 lpd. Unionsskatt påske 1644: 5 fr. 3 lpd. Rosstjenesteskatten 1644/45: 5 fr. 3 lpd. Odelsskatten 1647/48: 1 skp. 8 lpd. Odelsskatten 1648/49: 1 skp. salt og 1 fr. korn. Odelsskatten 1649/50: Lauritz nevnes ikke, men han nevnes i konstribusjonen. I 1650/51 er han også falt ut der, og Erik nevnes første gang. I virkeligheten fikk svigersønnen Erik Christoffersen bygselbrev på halve Hesselberg 19 Mars 1648, og på den andre halvparten 28 juli 1651. Dette går frem av en sak for tinget i Norderhov 19/7 1652 (fol. 18a).

 Fra og med Unionsskatten jonsok 1643 nevnes Lauge Hesselberg: Han skattet av 1 ½ skp. ½ (!) fr. (da nevnes ikke faren Lauritz). Unionsskatt martini 1643: 1 ½ pd. 1 ½ fr. Unionsskatt påske 1644: 1 ½ pd. 1 ½ fr. Rosstjenesteskatten 1644/45: d.o. I koppskatten 1645 skatter Lauridtz Hesselberg bare for seg selv. Fra samme tid bor sønnen Lage på Moe gård i Jevnaker.

Kilder: RINGERIKSKE SLEKTER bind III. Side 196. Av A. Lagesen. Utgitt 1935 og www.gulden.org (Tronds slektssider) og www.sabjørndal.no