Erik Jacobsen Koll

opphav er diskutert i Sjernarøy , jfr gard og ætt for Finnøy. bok 4 side 50 og 51 sjå også om familien hans på Byre på Finnøy, jfr gard og ætt for Finnøy bok 3 side 367

Erik giftet seg med Magnhild Olavsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

i. Ola Eriksen Byre ble født ca 1580 i Byre, Finnøy, Rogaland og døde ca 1638 i Nedstrand, Rogaland i en alder av omkring 58 år. Ola giftet seg med Kari Bjørnsdatter Riskedal.

ii. Jakob Eriksen ble født ca 1585 i Byre, Finnøy, Rogaland og døde ca 1643 i Ringja, Nedstrand i en alder av omkring 58 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Koll.

iii. Karen Eriksdatter Byre. Karen giftet seg med Ole Henriksen ca 1610.

iv. Berete Eriksdatter døde i 1674. Et annet navn for Berete var Beritte. Berete giftet seg med Anders Bjørnsen Riskedal. Berete giftet seg deretter med Holger Tollaksen.

Erik giftet seg deretter med Siri Andersdatter.

Eirik Jakobson Koll ble gift med Magnhild Olsdatter Foss, datter av Ola Jonson Tøtland og Siri Oddsdatter Fevoll.1 Han ble født circa 1560 i Koll, Indre Nessa, Skjold, Vindafjord, Rogaland, Norge.1,3 Han var sønn av Jakob (?) Koll og Liva Olavsdatter Indre-Nessa.2 Han var nevnt i 1586 ; Erik er sammen med Orma Olavson Skiftun nevnt i 1586, ved salget av Amblegodset i Sogn. Selv eide han ikke noe i dette godset, han var fullmektig for sine søsken som enda ikke var myndige.3 Erik bor i 1586 på Hauge i Hjelmeland, men i 1601 er han flyttet til Byre, og er da lensmann i Søbæ skipreide. Han var lensmann til 1626. Mellom 1586 og 1601.3 Han var nevnt i 1605/6 ; I 1605/06 utskiper han trelast som de fleste storbønder i Ryfylke gjorde, og i 1610 er han bøndenes representant ved kongehyldningen i Oslo.3 Erik er 14. mars 1661 utsendt som lagrettesmann til hesby Fjerdingsting fra Sæbø skipreide. Han er også lagrettesmann 3. juni 1616 i Hjemeland.3 Om Erik Koll (Byre) og endel andre av våre forfedre har vi noen interessante opplysninger i forbindelse med oppbyggingen av Norges forsvar i begynnelsen av 1600-årene. jfr. «Ætt og Heim» 1954.

Kristian IV ville som bekjent bygge opp en norsk hær og flåte. Han ga i 1618 ordre om at alle bygder og byer ved kysten skulle rede ut krigsskip. På Hesby fjerdingsting den 3. desember 1618 ble der fra lensherren Gabriel Kruse lest endel brev om utredning av disse krigsskip eller galeier, som de kaltes, hvori det bl. a. heter: «Och schall Erich Byrre och Anders Mortenssenn nu først kominde thissdag lade dennem finde wdj Staffuanger och der vdj juncherenss neruerilse hoos vere ... »

På fjerdingstinget på Hesby den 20. mars 1619 blir det igjen lagt ansvar på Erik Koll og det heter: «Erich Byrre er aff juncjkerenn thilsagd at schall haffue thilsyun och giøre regenschaff for galleye pendingens opbørsel och dess omkostninger och vdgifft effter lougen med hans velb. och laugmandenn».

Erik Koll var som adelsmann en av Ryfylkes fremste menn, så det var jo rimelig at han i første rekke fikk ansvaret for disse galeiene. Ifølge en artikkel i N.H. og S.T. av ll. desember 1953 kan vi sitere: «Disse dokumentene fra Stavangers Statsarkiv er meget interessante saker. De forteller at galeiene den 12. august ble overlevert på almuens vegne av følgende lensmenn i Ryfylke: Lauridts Hogenuigh, Halldordt Througellszenn, Erik Byre, Olaf Øuklanndt, Anders Mortensenn, Johanis Stoke og Bendixts Vignesz. Den ene galeien førte 30 årer, den andre 34. Begge hadde tre master med underseil og toppseil på de to forreste og mesan på aktermasten. Regner en med en avstand mellom toftene på 4 fot, må fartøyene ha vært minst 90 fot lange, årene omkring 30 fot lange.».4,5

Den 25. juni 1623 var han m. fl. stevnet av sognepresten til Hinderå hr. Anders Kjelsen angående skillet mellom ytre og midtre Kvam. Og her finnes en del interessante opplysninger. Midkvarn skulle tilhøre Hinderå prestebol mente hr. Anders, men dette benektet Erik Koll, og det gikk nok temmelig varmt for seg på dette rettsmøtet. Ved en vitneforklaring opptatt på skipredetinget 15. november s. å. vitnet Eiluf Baustad at Erik Koll hadde sagt at han hadde skattet av det hele og at han ikke visste at det var noe Midkvam til. Dernest hadde han bannet hr. Anders både det som var viet og uviet og svinget sine hansker for hans nese. Han sa også at hver mann kjente hans (Eriks) mor, men han kjente ikke hr. Anders'. Av andre vitneprov fremgår at Erik sa «at Anders ikke behøvde å tribulere seg for mitt gods, men dra til Danmark og tale om sitt eget der». Erik «duede» ham også skammelig sier Anders Bjelland, skjønt hr. Anders sa I til Erik, så sa han du til presten. Erik berømmede seg også meget av sin mor, som må ha tilhørt en god ætt, og sa at presten kunne vinne godset i djevelens navn og beholde det i djevelens navn, hvortil hr. Anders sa at han ville vinne eller tape det i Guds navn. Hr. Anders begjærte ikke dom, men kun vitner ble avhørt. Saken ble endelig avgjort på tinget 5. april 1624 ved forlik. Uten dom overlot Erik Midkvarn til presten, da den var lite verd og alt skulle være oppgjort dem imellom mot at Erik betaler presten for bryderiet m. v. 20 riksdaler. Dog skal jorden ligge til bruk under ytre Kvam for tilbørlig landskyld som skal være 1/2 pund smør. I saken var fremlagt det før omtalte pergamentbrev utstedt på Vestvold i Vats i 1438, hvori sies at Thorberger Narffueson har solgt til Euind Anbjørnson to marnataboll i Midkvarn i Hinderå sogn og den før nevnte ættlegg: Eivind Anbjørnson - Olav Eivindson - Liva Olavsdatter.6

Han døde circa 1650 i Byre, Hjelmeland, Rogaland, Norge.3

Citations

[S47] HJELMELAND 1 - Gardar og folk, Side 221, nr 8c.

[S89] Bergesen-ætten, Side 75, nr. 2.1.

[S50] BERGE-VELDE slekten, Side 124.

[S50] BERGE-VELDE slekten, Side 125.

[S51] ÆTT OG HEIM, Årgang 1954.

[S50] BERGE-VELDE slekten, Side 125-126.

________________________________________--

25.07.1623 er han med på en sak om "Marcke Besichtning" på Kvam. Han eide en større eiendom på Nessa i Nedstrand, og har visstnok arvet visse retter i Ytre Kvam etter sin mor. Sammen med sine to sønner Oluf Nesse og Jacob Øverland, svogeren Knut Sigmundstad og flere slektninger i Nedstrand skal Erik Byre være med på grenseoppgangen mellom Ytre Kvam og Midt Kvam. Men han akter ikke å gi fra seg noen av rettene. Han er nok også hissig av seg, og han har nok sagt et og annet hardt ord i striden. Begge parter legger frem skriftlige dokumenter. Retten finner saken vanskelig, og det ser ikke ut til at partene vil inngå forlik. Derfor blir saken lagt frem for lagmannen.

På skipreidetinget på Leiranger 15.11.1623 blir Erik Byre innstevnet av presten i Nedstrand, Anders Kieldson, for ord og uttalelser Erik kom med på Kvam den 25.06 samme år. Saken ble utsatt fordi fogden Anders Hansson var syk og ikke kunne være til stede.

På Sæbø skipreideting 06.12 samme år er fogden til stede der saken ble tatt opp. Erik sa at han ikke hadde noe vondt å si om presten, og ba om unnskyldning dersom han hadde sagt eller gjort noe urett mot ham. 11.02.1624 kom saken opp for Stavanger Domkapitel. Her benekter Erik Byre å ha sagt noe som helst ufordelaktig om presten, og sier at dette bøe en avsporing av selve saken. Den 05.04.1624 ble det ny grensegang på Kvam, og Erik påtar seg å dekke omkostningene for presten.

I Rogaland Historie- og Ættesogelags Årshefte for 1988 side 123 står det at Erik Jakobson Koll la frem på Byre 05.04.1624 et pergament fra 1437 der han i tillegg kom med opplysninger om slekten sin: "Erik Byrre sønn av Liffue Olufsdater, Oluff Euindsen, Euind Anbiørnsen". Men i bygdeboken for Finnøy bind III blir Erik oppført som trolig barn av Marit Ormsdatter og Jakob Knutson som senare bodde på Jørstad.

Erik tok over på Byre da Jakob Knutson flyttet til Jørstad. Erik var gift første gang med Magnhild Olsdotter fra Nedre Fevoll i Hjelmeland og hadde fire barn med henne. Erik må ha gifta seg igjen, for yngste datteren Siri var ca. 50 år yngre enn eldste datteren Karin. Siri var trolig født litt før 1650.

I følgje bygdeboka for Strand ble Erik Koll på Byre gift igjen med enken Siri Andersdatter (hun blir kalt Endresdotter i boken til Berge Velde). Siri var enke etter Sæbjørn Jonson Jøssang som døde ca. 1639. Siri Andersdotter blir i denne boken ført som født ca. 1590, og kan vel neppe være mor til Erik sin datter som da må være født i tiden 1642-1650, for Siri Andersdotter blir nevnt på Jøssang i skatten for 1640 til 1642. Siri Eriksdotter fra Byre var nok datter til "Unge Erik", Erik Olson. Berge Velde skriver at det er kjent tre sønner og to døtre etter Erik Jakobson Koll. (Sjå også: Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte 1978 side 129-133)

---------------------------------------------------------------

Erik Jakobson budde på Hauge i Hjelmeland i 1586, men i 1601 er han på Byre og er lensmann i Sæbø skipreide til 1626. 25.07.1623 er han med på ei sak om "Marcke Besichtning" på Kvam. Han åtte ein større eigedom på Nessa i Nedstrand, og har visstnok arva visse rettar i Ytre Kvam etter mor si. Saman med sine to søner Oluf Nesse og Jacob Øverland, svogeren sin Knut Sigmundstad og fleire slektningar i Nedstrand skal Erik Byre vere med på grenseoppgangen mellom Ytre Kvam og Midt Kvam. Men han akter ikkje å gje frå seg nokon av rettane. Han er nok òg hissig av seg, og han har nok sagt eit og anna hardt ord i striden. Begge partar legg fram skriftlege dokument. Retten finn saka vanskeleg, og det ser ikkje ut til at partane vil inngå forlik. derfor vert saka lagt fram for lagmannen. På skipreidetinget på Leiranger 15.11.1623 vert Erik Byre innstemna av presten i Nedstrand, Anders Kieldson, for ord og uttalelsar Erik kom med på Kvam den 25.06 same år. Saka vart utsett avdi fogden Anders Hansson var sjuk og ikkje kunne vere til stades. På Sæbø skipreideting 06.12 same år er fogden til stades der saka vart teken opp. Erik sa at han ikkje hadde noko vondt å seia om presten, og ba om undskyldning dersom han hadde sagt eller gjort noko urett mot han. 11.02.1624 kjem saka opp for Stavanger Domkapitel. Her benektar Erik Byre å ha sagt noko som helst ufordelaktig om presten, og seier at dette vert ei avsporing av sjølve saka. Den 05.04.1624 vart det ny grensegang på Kvam, og Erik påtar seg å dekka kostnadane for presten. I Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte for 1988 side 123 står det at Erik Jakobson Koll la på Byre 5.04.1624 fram eit pergament frå 1437 der han i tillegg kom med opplysningar om slekta si: "Erik Byrre sønn av Liffue Olufsdater, Oluff Euindsen, Euind Anbiørnsen". Men i bygdeboka for Finnøy bind III vert Erik oppført som truleg barn av Marit Ormsdotter og Jakob Knutson som seinare budde på Jørstad. Erik tok over på Byre då Jakob Knutson flytta til Jørstad. Erik var gift første gong med Magnhild Olsdotter frå Nedre Fevoll i Hjelmeland og hadde fire barn med henne. Erik må ha gifta seg opp att, for yngste dottera Siri var ikring 50 år yngre enn eldste dottera Karin. Siri var truleg fødd noko før 1650. I følgje bygdeboka for Strand vart Erik Koll på Byre gift opp att med enka Siri Andersdotter (ho vert kalla Endresdotter i boka til Berge Velde). Siri var enke etter Sæbjørn Jonson Jøssang som døydde ikring 1639. Siri Andersdotter vert i denne boka ført som fødd ikring 1590, og kan vel neppe vere mor til Erik si dotter som då må vere fødd i tida 1642-1650, for Siri Andersdotter vert nemnt på Jøssang i skatten for 1640 til 1642. Siri Eriksdotter frå Byre var nok dotter til "Unge Erik", Erik Olson. Berge Velde skriv at det er kjent tre søner og to døtre etter Erik Jakobson Koll. (Sjå også: Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte 1978 side 129-133)