Erik Theodor Christian Bernhardus Anker

Slaget på Københavns red 2. april 1801 mellom den danske og engelske flåte under kommando av admiral. Nelson gjorde et uutslettelig inntrykk på den gang 16-årige Erik Theodor Christian Bernhardus Anker.

Høsten samme året ble Anker utnevnt til kornett ved garden i København, og den offiserseksamen som han måtte forplikte seg til å ta før han kunne begynne offiserstjenesten, fullførte han ved Det danske Militærinstitut i juni 1806. I august i807 deltok han i forsvaret av København mot den overmektige fienden. Etter å ha vært ansatt som premierløytnant ved kavaleriet i Norge siden 1810, tjenstgjorde han fra 1813 atter i Danmark inntil han ved freden i Kiel ble løst fra troskapsløftet til Fredrik VI, og meldte seg fra den danske tjeneste.

Et privatbrev med politiske ytringer som han sendte med kurer til sin far, den senere statsråd Carsten Tank Anker, ble oppsnappet i Sverige og sendt den svenske minister i København. Denne foredro det for Frederik VI, og 7. mai 1814 ble Anker strøket av det danske hoffs lister.

Anker dro så over England hjem til Norge og meldte seg på sin 29-års fødselsdag 8. august 1814 for Christian Fredrik som hadde sitt hovedkvarter i Spydeberg prestegård. Dagen etter var han til stede under fektningen ved Onstad sund. 26. november 1814 ble han sekondrittmester og adjutant hos kronprins Carl Johan, overhoffintendant 1. januar 1818 og på Carl Johans kroningsdag 7. september samme år kabinettskammerherre.

Allerede ved utnevnelsen til sekondrittmester var han befalt å overta Næsiske eskadron. Han ble rittmester 18. januar 1819, sjef for eskadronen 16. mars 1820, major 30. september samme år.

Ved kong Georg IV's kroning i London var Anker ambassadekavaler hos grev G. Løvenhjelm, gjorde 1823 tjeneste som adjutant hos Kongen i en leir i Vestergøtland.

4. juli 1824 ble han utnevnt til oberstløytnant, ble sjef for Oplandske ridende jegerkorps 4. februar 1826, oberst 24. juni 1828, generaladjutant 29. august 1832, generalmajor og 1. adjutant hos Kongen 26. januar 1839, og kommandant på Kongsvinger 6. september 184·9 til sin død 25. august 1858.

Om Anker i det fatale brev til sin far hadde skrevet at det var likegyldig hvilken konge som styrte i Norge bare nordmennene selv fikk råde, og var norsk i sinn og skinn, så han med stor forargelse på at adelsloven ble opphevet i 1821. Han trøstet seg med at det bare var en overgang. Men om loven ikke ble forandret igjen mente han at det var juridisk og logisk ugjørlig at en norsk lov kunne berøve de «notabiliterede» familier deres arvelige adelsskap, - da adelen utelukkende var dansk!

Kilde: Oslo Militære Samfund ved W. P. Sommerfeldt