

Anker er en norsk slekt som innvandret fra Sverige. Dens stamfar Erich Olufsson Ancher (1644-99) var sønn av kjøpmann Oluf Eriksson (død 1682) med hustruen Kirsten i Göteborg. Erich Olufsson Ancher kom til Christiania som representant for kjøpmann Peter Bahrum i Lübeck. I Christiania ble Erik Anker en rik kjøpmann og han ble gjennom ekteskap med Maren Lauritzdatter inngiftet i byens rike kjøpmannskretser. Av deres sønner ble Bernt Anker (1680–1724), prest til Land, stamfar til slektens hovedgrener gjennom sønnene Erik Anker (1709–85) og Christian Ancher (1711–65). Ved storhandel, utstrakte kjøp av jordegods og rike giftermål, fikk disse brødrene i slutten av 1700-tallet slekten til å bli den ledende og uten sammenligning mektigste innenfor det såkalte handelspatrisiatet i Norge.
Medlemmene av de to hovedgrenene ble ved adelsbrev av 14. januar 1778 tatt inn i den dansk-norske adel under navnet Anker. De påberopte seg å stamme fra en svensk adelsslekt Anckar, men slektsforskere har ikke kunnet påvise noen slektsforbindelse med den slekten.
Det vesentlige av slektsmedlemmenes næringsvirksomhet og eiendommer gikk ut av slektens eie i løpet av 1800-tallet. Det såkalte "Ankerske fideikommiss" i Christiania opphørte, mens godskomplekset knyttet til Bogstad gård og Nordmarka ved Oslo ble arvet gjennom kvinneledd i slektene Wedel Jarlsberg, Løvenskiold og Egeberg. Rød herregård ved Halden gikk over til å bli en stiftelse på siste del av 1900-tallet.
Fra 1800-tallet har slektsmedlemmer gjort seg bemerket bl.a. som landskapsmaler, ambassadør, leger, arkitekt, finansvirksomhet og i andre yrker.