Erkebiskop Andreas Knophius

• https://en.wikipedia.org/wiki/S%C5%82o%C5%84sk

Hoerschelman states the importance of Andreas Knöpkens work. He was a groundbreaking authority and leader in the movement of the Reformation both connected with the inner circles that developed the new church and with the political leadership. He was as a practical leader in the Baltic region. Based in Riga he worked hands-on with the community of the city and showed efficiency, solidity, strength and firmness as well as humbleness. Martin Luther called him a good friend.

He was also an important scholar and writer. He cooperated with Melanchton and and Bugenhagen who participated in his work and wrote forewords and comments. He had correspondence with Erasmus in his early years.

At the 500-year celebrations of the Reformation Andreas Knöpken was honoured with publications and a Latvian stamp showing Martin Luther and Andreas Knöpken.

The fact that Andreas Knöpken embraced Lutheranism at such an early stage meant that Riga was one of the first towns to become Lutheran. Andreas Knöpken did not deviate from the belief. But a lot of different religious preachers and the counter-reformation movement tried to change the religion. We are all aware of the long lasting wars that followed and the drastic political changes that came as a result.

https://archive.org/details/andreasknopkend00hoergoog

Born circa 1468 in Sonnenburg/Słońsk near Küstrin Died February 18 1539 in Riga

• 1492 Preacher and vicar in Gross-Möllen
• Studied i Treptow under Johannes Bugenhagen who was rector there.
• (His brother Jakob Knopken studied at the same school)
• 1510 Preacher in Riga
• 1515-1517 Studied in Ingolstadt and Frankfurt an der Oder
• Returned to Treptow
• 1521 Returned to Riga as the first Lutheran preacher
• 1522 June 12, Dispute over Andreas Knöpkens 24 theses with Antonius Bomhower a catholic clergyman
• 1524 publish 24 thesis with a foreword of Philipp Melanchton
• 1533 Andreas Knopken and Johannes Briesmann makes new church organization for Riga and Tallin and Tartu.
• Andreas Knopken contributes to the establishment of the evangelical school system.
• Disagreements with Sylvester Tegetmeyer a more fanatical preacher.
• 1525 In Epistolam ad romanos, with foreword Pilipp Melanchton and Johannes Bugenhagen
• 1539 Andreas Knöpken dies on February 18

Andreas Knopken had connections with and knew:

Reformers and humanists:

• Erasmus of Rotterdam
• Martin Luther
• Johannes Bugenhagen
• Philipp Melanchton
• Johan Briesman

The council of Riga

• Jürgen Padell
• Johann Lohmüller, promotor of the Reformation

Local rulers:

• Albrecht of the German Order
• Wolter von Plettenberg Master of the Livonian Order

Family

• Brother: Jakob Knopken
• Wife: Anna

Children:

• Matthias Knopken died 1581 married ?

                      Matthias had two children: 

Andreas died 1678 in Leipzig and

                      Matthias died 1601

* Elisabeth married Anton Baumann

• NN married N Middendorp

Works

• Five hymns, among them
• Hilf, Gott, wie geht's immer zu
• Laß uns in deiner Liebe
• Was kan uns kommen, Orlando di Lasso; Andreas Knöpken
• Der tag der ist so frewdenreich, Orlando di Lasso; Andreas Knöpken;
• In Epistolam Ad Rhomanos Andreae Knopken Costerinensis interpretatio, Wittenberg: [Nickel Schirlentz], 1524
• In Epistolam Ad Romanos Andreae Knopken Costerinensis interpretatio : Rigae apud Liuonios praelecta ... Adiecta Est Ipsa Pavli Epistola / à Philippo Melanchthone, paßim notis quibusdam illustrata, quibus & disputationis ordo, & sermonis co[m]positio indicatur. Author: Andreas Knopken; Philipp Melanchthon; Johannes Bugenhagen; Desiderius Erasmus; Paulus, Apostolus 1525 Bibliotheca Palatina, F4770.
• 24 Thesis

-----------------------------------------------------

Knopke (Knöpke, Knopius), Andreas (ca 1468-1539). Om foreldre i nær Sonnenberg ved Kostrzyn på Oder-fødte presten, deretter ansatt av reformatoren Johannes Bugenhagen (se der) og til slutt første reformator Rigas ikke er kjent. Det er også uklart hvor og hvordan han tilbrakte sin barndom og tidlig ungdom, eller gjorde sin første studiene.

Det var ikke før 1492, møtte han en pastor i Great Mollen nær Küstrin og eier av kirken i nabobyen Stretz enn kommer. Inntil det året han ser ut til å også ha en prest i Bublitz, som tilhørte biskopen av Kammin, hadde tilgang til. Fra dette relativt tilbaketrukket tilværelse befridde ham kort tid etter hans bekjentskap med den humanistiske Bugenhagen, bror til Jakob ble formidlet trolig Ks. Dette serveres i Treptow på Rega (Pomorskie) som sogneprest, Canon St. Peter før han kom til Riga like. Byen skole i Treptow var vellykket arbeidsplassen Bugenhagen siden 1504th K. visste godt at hans kunnskap var fortsatt for lav, i fylket til å samarbeide for å Bugenhagen. Derfor refererer kort til Universitet i Ingolstadt i 1515, så for nesten to år, Universitetet i Frankfurt a. O.

Etter hjemkomsten til Treptow han var første ansatte i 1521 endelig lyktes Bugenhagen. Perioden før 1520 f.ielen kontakter med Erasmus av Rotterdam som den ubestridte leder av den humanistiske og en første to-års opphold i Riga for å lette bror i der og kanskje å finne seg en god posisjon. Overgangen fra den kritiske humanismen til den lutherske reformasjonen blir som i tilfellet Bugenhagen under påvirkning av Luthers Fangenskap babylonica sent høsten 1520 er gjort. Den påfølgende arbeidet med å reformere skolen kalles ortodokse forståelig motstand på den ene siden og radikale protestantiske tendenser ut den andre. Etter stormende diskusjoner var det stengt, K. gikk igjen til Riga. Også der er nå lutherske og reformerte andre skrifter lese og ofte funnet å være korrekt. K. lyktes så snart, basert på tidligere relasjoner, forpliktelser tidligere Treptowschüler, brev av Melanchthon og personlig overbevisning, støttespillere for å samle tenkende reformasjonen.

Mot slutten av 1521, sa han i en preken, før en liten sirkel av romerne, og den effektive kommentaren ble 1524, med en introduksjon Melanchthon, trykt i Wittenberg. Han levde til tre opptrykk. Spesielt takket være to innflytelsesrike støttespillere, nemlig byskriver og ordfører Anton Johann Lohmüller Muther, K. var 12. Juni 1522 i St. Peter med representanter for den gamle kirken på 15 av hans reformatory etablerte teorier hevder vellykket. Så han valgte Rådet og laugene til erkediakon av St. Peter. Vedkommende ortodokse erkebiskop Thomas Schöning var verken et valg eller hindre den etterfølgende reformasjonen Ks stoppe aktiviteten. Var midlertidig farlig for den lutherske erobringen av byen, bare opptøyer, som infiltrasjon av radikale ideer og de første fanatisme siden høsten 1522 i St. Jakobs forkynnelse reformatoren Sylvester Tegetmeyer fra Rostock ble utløst av den. K. Wittenberg foretrakk den forsiktige løpet av gradvis endring og institusjonalisering av den nye ordren som interessene til oligarkiet komme mot byen, for å unngå sosial uro. Sammen med den prøyssiske reformatoren Dr. John Brießmann, 1531 som predikant og inspektør i Riga jobbet til han jobbet i denne forbindelse våren 1529 på vegne av rådet Kurtze en orden i kirken tjenesten, 1533 beslutningen om dette for Reval og Dorpat bindende, var en av. Hans spesielle interesse var også den protestantiske salmer og skoleverket. Kirken Orden 1529, som følger i resten av tendensen Bugenhagen, individuelle samfunnet på grunn av det relativt høye selvstyre ble ledsaget av en salme, der fem sangene er skrevet av K. også inkludert. K. og Brießmann så også opprinnelig, pastor komiteen, som skulle presidere samfunnet, gjennom den øverste presten (i dette tilfellet være veiledet K.,) til. Så tidlig som i 1532, men Rådet vedtok en politikk for å drive Ministerii, som ga en alternativ stol. Denne løsningen viste seg å være gunstig. Når K., 18 Døde i februar 1539, var Riga ikke bare fast forankret i reformasjonen, men ble preget av Koadjutorentätigkeit markgreve Wilhelm av Brandenburg på siden av erkebiskopen allerede reformasjonen av den totale bestillingen fra landet.

Kilde: nermo.org

http://www.dendanskesalmebogonline.dk/biografi/662/146

Knöpken, Andreas (Efternavnet findes skrevet i flere variationer: Knopf, Knoppen, Knöpfchen, Cnophius) menes født i Küstrin. Man ved at han var latinskolelærer hos Bugen­hagen i Treptow, Pommern. Inspireret af Luthers skrift om kirkens babyloniske fangenskab angreb Bugenhagen og K. den lokale helgendyrkelse, og måt­te flygte. K. drog til Riga, hvor han skabte nyt røre ved at gendrive munkene i en disputation. Der udnævntes han – af byrådet! – til ærkediakon, senere luthersk superintendent v. St. Petri Kirke, og var nøglepersonen i reformationens indførelse i byen og oplandet. K. døde i Riga 1539.

I Burkhard Waldis rimede kirkespil om den fortabte søn 1527 findes et tillæg: Volgen ethlike psalme dorch Andream Knöpken. Salmedigtning var en del af det liturgiske arbejde, og 1530 udgav K. sammen med to andre præster en luthersk kirkeordning for Riga: Kurtz Ordnung des Kirchendiensts, Sampt eyner Vorrede von Ceremonien, An den Erbarn Rath der löblichen Stadt Riga ynn Leifflandt. Mit etlichen Psalmen, vnd Götlichen lobgesengen, die yn Chri­stlicher versamlung zu Riga ghesungen werden. Salmerne er navnlig davidssalmer omsat på tysk, og 4 har K.’s navn under, heriblandt „Wat kan vns kamen an vor noth“. A 662

Kilde: Jørgen Kjærgaard, Salmehåndbog bd. I, Det Kgl. Vajsenhus' Forlag 2003

{geni:occupation} Erkebiskop i Riga.Rektor i Treptow, superintendent i Riga i 1522, Erkebiskop

{geni:about_me} Knopke (Knöpke, Knopius), Andreas (ca 1468-1539). Om foreldre i nær Sonnenberg ved Kostrzyn på Oder-fødte presten, deretter ansatt av reformatoren Johannes Bugenhagen (se der) og til slutt første reformator Rigas ikke er kjent. Det er også uklart hvor og hvordan han tilbrakte sin barndom og tidlig ungdom, eller gjorde sin første studiene. Det var ikke før 1492, møtte han en pastor i Great Mollen nær Küstrin og eier av kirken i nabobyen Stretz enn kommer. Inntil det året han ser ut til å også ha en prest i Bublitz, som tilhørte biskopen av Kammin, hadde tilgang til. Fra dette relativt tilbaketrukket tilværelse befridde ham kort tid etter hans bekjentskap med den humanistiske Bugenhagen, bror til Jakob ble formidlet trolig Ks. Dette serveres i Treptow på Rega (Pomorskie) som sogneprest, Canon St. Peter før han kom til Riga like. Byen skole i Treptow var vellykket arbeidsplassen Bugenhagen siden 1504th K. visste godt at hans kunnskap var fortsatt for lav, i fylket til å samarbeide for å Bugenhagen. Derfor refererer kort til Universitet i Ingolstadt i 1515, så for nesten to år, Universitetet i Frankfurt a. O. Etter hjemkomsten til Treptow han var første ansatte i 1521 endelig lyktes Bugenhagen. Perioden før 1520 f.ielen kontakter med Erasmus av Rotterdam som den ubestridte leder av den humanistiske og en første to-års opphold i Riga for å lette bror i der og kanskje å finne seg en god posisjon. Overgangen fra den kritiske humanismen til den lutherske reformasjonen blir som i tilfellet Bugenhagen under påvirkning av Luthers Fangenskap babylonica sent høsten 1520 er gjort.Den påfølgende arbeidet med å reformere skolen kalles ortodokse forståelig motstand på den ene siden og radikale protestantiske tendenser ut den andre. Etter stormende diskusjoner var det stengt, K. gikk igjen til Riga. Også der er nå lutherske og reformerte andre skrifter lese og ofte funnet å være korrekt. K. lyktes så snart, basert på tidligere relasjoner, forpliktelser tidligere Treptowschüler, brev av Melanchthon og personlig overbevisning, støttespillere for å samle tenkende reformasjonen. Mot slutten av 1521, sa han i en preken, før en liten sirkel av romerne, og den effektive kommentaren ble 1524, med en introduksjon Melanchthon, trykt i Wittenberg. Han levde til tre opptrykk. Spesielt takket være to innflytelsesrike støttespillere, nemlig byskriver og ordfører Anton Johann Lohmüller Muther, K. var 12. Juni 1522 i St. Peter med representanter for den gamle kirken på 15 av hans reformatory etablerteteorier hevder vellykket. Så han valgte Rådet og laugene til erkediakon av St. Peter. Vedkommende ortodokse erkebiskop Thomas Schöning var verken et valg eller hindre den etterfølgende reformasjonen Ks stoppe aktiviteten. Var midlertidig farlig for den lutherske erobringen av byen, bare opptøyer, som infiltrasjon av radikale ideer og de første fanatisme siden høsten 1522 i St. Jakobs forkynnelse reformatoren Sylvester Tegetmeyer fra Rostock ble utløst av den. K. Wittenberg foretrakk den forsiktige løpet av gradvis endring og institusjonalisering av den nye ordren som interessene til oligarkiet komme mot byen, for å unngå sosial uro. Sammen med den prøyssiske reformatoren Dr. John Brießmann, 1531 som predikant og inspektør i Riga jobbet til han jobbet i denne forbindelse våren 1529 på vegne av rådet Kurtze en orden i kirken tjenesten, 1533 beslutningen om dette for Reval og Dorpat bindende, var en av. Hans spesielle interesse var også den protestantiske salmer og skoleverket. Kirken Orden 1529, som følger i resten av tendensen Bugenhagen, individuelle samfunnet på grunn av det relativt høye selvstyre ble ledsaget av en salme, der fem sangene er skrevet av K. også inkludert. K. og Brießmann så også opprinnelig, pastor komiteen, som skulle presidere samfunnet, gjennom den øverste presten (i dette tilfellet være veiledet K.,) til. Så tidlig som i 1532, men Rådet vedtok en politikk for å drive Ministerii, som ga en alternativ stol. Denne løsningen viste seg å være gunstig. Når K., 18 Døde i februar 1539, var Riga ikke bare fast forankret i reformasjonen, men ble preget av Koadjutorentätigkeit markgreve Wilhelm av Brandenburg på siden av erkebiskopen allerede reformasjonen av den totale bestillingen fra landet.

Kilde: nermo.org

http://www.dendanskesalmebogonline.dk/biografi/662/146

Knöpken, Andreas (Efternavnet Xndes skrevet i Xere variationer: Knopf, Knoppen, Knöpfchen, Cnophius) menes født i Küstrin. Man ved at han var latinskolelærer hos Bugen­hagen i Treptow, Pommern. Inspireret af Luthers skrift om kirkens babyloniske fangenskab angreb Bugenhagen og K. den lokale helgendyrkelse, og måt­te Xygte. K. drog til Riga, hvor han skabte nyt røre ved at gendrive munkene i en disputation. Der udnævntes han X af byrådet! X til ærkediakon, senere luthersk superintendent v. St. Petri Kirke, og var nøglepersonen i reformationens indførelse i byen og oplandet. K. døde i Riga 1539.

I Burkhard Waldis rimede kirkespil om den fortabte søn 1527 Xndes et tillæg: Volgen ethlike psalme dorch Andream Knöpken. Salmedigtning var en del af det liturgiske arbejde, og 1530 udgav K. sammen med to andre præster en luthersk kirkeordning for Riga: Kurtz Ordnung des Kirchendiensts, Sampt eyner Vorrede von Ceremonien, An den Erbarn Rath der löblichen Stadt Riga ynn LeifXandt. Mit etlichen Psalmen, vnd Götlichen lobgesengen, die yn Chri­stlicher versamlung zu Riga ghesungen werden. Salmerne er navnlig davidssalmer omsat på tysk, og 4 har K.Xs navn under, heriblandt XWat kan vns kamen an vor nothX. A 662

Kilde: Jørgen Kjærgaard, Salmehåndbog bd. I, Det Kgl. Vajsenhus' Forlag 2003

SOURCES

• LenonidArbuzowJr.•Die Einführung der Reformation in Liv-, Est-und Kurland
• D. F. Hoerschelmann•Andreas Knopken, Der Reformator Rigas: Ein Beitrag Zur Kirchengeschichte Livlands

Andreas Knöpken, Hoerschelman,

https://archive.org/details/andreasknopkend00hoergoog

https://archive.org/stream/andreasknopkend00hoergoog/andreasknopken...

The Reformation reached Livonia in 1521 with Luther's follower Andreas Knöpken. During the Protestant riot of 1524 Catholic churches were attacked and in 1525 freedom of religion was allowed. First Latvian parishes were established and services held in Latvian. Protestants gained support in the cities, and by the middle of the 16th century the majority of the population had converted to Lutheranism.

The Livonian Confederation ceased to exist during the long Livonian War of 1558–82. The Livonian Order was dissolved by the Treaty of Vilnius in 1561. The following year, the Livonian Landtag decided to ask protection from King Sigismund II of Poland and Grand Duchy of Lithuania. With the end of government by the last Archbishop of Riga, William of Brandenburg, Riga became a Free Imperial City[6] and the rest of the territory was divided into Polish-Lithuanian vassal states - Duchy of Courland and Semigallia (Polish vassal) and the Duchy of Livonia (Lithuanian vassal)

• History of Latvia

https://www.wikiwand.com/en/History_of_Latvia

Hymns Andreas Knöpken https://hymnary.org/person/Knoepken_A1?tab=texts

https://core.ac.uk/display/80762463

Epistula Andreae Cnophae Sacerdoti Erasmus Roterodamus 1520 https://core.ac.uk/reader/80762467

A. Knopkens Rīgas reformators. Komentārs vēstulei RomiešiemDainis Zeps https://core.ac.uk/reader/84771026

Andreass Knopke https://lv.wikipedia.org/wiki/Andreass_Knopke

Andreas Knopke https://www.ebaznica.lv/kas-bija-andreas-knopke-891/

Knopke Web-archive https://web.archive.org/web/20041109200016/http://www.historia.lv/a...

Sources from Uģis Šulcs Riga 2001.

Information in other encyclopedias:

Latvian conversion dictionary. 16852.-16854.

Literature:

Dunsdorfs, E., Spekke, A. History of Latvia 1500-1600. Stockholm: Daugava, 1964. pp. 83, 84, 86, 87, 92, 98, 99, 653.

Feudal Riga. Ed .: T.Zeids. Riga: Science, 1978. pp. 117-118.

Straubergs, J. History of Riga. Riga: A Friend of Books, [1937]. 260-264, 267-268.

Strods, H. History of the Latvian Catholic Church 1075-1995. Riga, 1996. 131-132, p. 134.

Vaivods, J. History of the Catholic Church in Latvia . Vol. 1: History of the Christian Church in Ancient Livonia. Recatholization of Latvia. Riga: Riga Metropolitan Curia, 1994. 160-162, p.

Zanders, O. Book and Culture of Ancient Riga in the Context of Hanseatic Cities (13th-17th Centuries). Riga: Science, 2000. pp. 120-121.

[There are no sources for Andreas Knopkens birth, his son Hieronymus or his wife Ingeborg Schultz. Can anyone help?]/RH

• https://de.wikipedia.org/wiki/Andreas_Kn%C3%B6pken
• https://bbld.de/0000000101860481
• https://www.deutsche-biographie.de/gnd119731789.html#ndbcontent