Even Thorsen

Fra Wikipedia: Even Thorsen (1778–1867) var en norsk bonde og matros, men er også kjent for å være en av representantene på Eidsvoll under grunnlovsskrivningen i 1814.

Han vokste opp på småbruket Bjornes i Østre Moland ved Arendal, i fattige kår. Tidlig i livet drog han også til sjøs, da som matros. Under Napoleonskrigen satt han som krigsfange i England fra 1807. Etter hjemkomsten i 1810 var han i orlogstjeneste, noe han var frem til grunnlovsskrivningen.

inf: i FT 1801finner vi hans familie under Åbelvigen hus nr. 1: da er han so sønn i huset innrullert som matros, like som hans eldre bror og nabo Peder Arnesen som han senere skal sitte i fangenskap med. Even og Peder var på vei hjem fra Spanien med en brigg lastet med salt og ble tatt til fange og endte opp på fangeskipet "Bahama" .Peder fikk tæring og ba Even ta seg av kona. Peder døde snart etter de var frigitt og Even giftet seg senere med enken. Even var siden matros på orlogskipet "Kiel" og valgt som utsending til Eidsvold på Stavern.

I Riksforsamlingen 1814

36 år gammel ble Even Thorsen valgt inn i Riksforsamlingen, hvor han representerte Søe-Deffensionen (Sjødefensjonen); i tillegg hadde Thorsen sympati for Selvstendighetspartiet. I debattene holdt han seg i bakgrunnen, men var sammen med Peder Johnsen om å legge frem en erklæring om verneplikten. Even Thorsen underskrev på Grunnloven med ført Pæn, som betydde at navnet hans ble skrevet mens han selv holdt på pennen. Han var den eneste av Eidsvollmennene som verken kunne lese eller skrive.

Senere virke

Etter 1814 fortsatte han i sjøforsvaret. Som voksen bodde han med sin familie på et småbruk i Flosta.

Thorsen ble etterhvert arbeidsufør, og Stortinget bevilget ham i 1857 en årlig pensjon. Tre år før sin død ble han invitert til Grunnlovens 50-års jubileum, men han var så skrøpelig at han ikke deltok. I 1867 døde han, 89 år gammel.

I NRK-serien 1814, fra 175-års jubileet, var Even Thorsen en av hovedpersonene.

Fra Store norske leksikon: Even Thorsen, Matros, småbruker og eidsvollsmann. Foreldre: Småbruker («husmann med jord») Thor Evensen (f. 1745) og Ingeborg Madsdatter Holte. Gift 22.12.1812 med enke Else Hansdatter Watneboe (1779 (døpt 22.8.)–5.8.1861), datter av Hans Pedersen Watneboe (1730–99) og Ingeborg Olsdatter (1734–96).

Matros Even Thorsen møtte i Riksforsamlingen på Eidsvoll, valgt som utsending fra «Søedefensionen», og undertegnet grunnlovsprotokollen med påholden penn. Les mer her

Fra Eidsvoll 1814: Even Thorsen hadde vokst opp under trange kår på småbruket Bjornes i Østre Moland. Tidlig tok han hyre som matros og reiste til sjøs. Fra 1807 til 1810 satt han i krigsfangenskap i England. Da han kom hjem til Norge, ble han umiddelbart utkommandert til orlogstjeneste. I denne ble han stående frem til han ble valgt til riksforsamlingen våren 1814.

Thorsen hadde fått lite opplæring under oppveksten og var den eneste av eidsvollmennene som ikke var skrivefør. Derfor måtte han undertegne Grunnloven med påholden penn. I debattene holdt han seg i bakgrunnen, men var sammen med Peder Johnsen om å legge frem en erklæring om verneplikten.

Etter at riksforsamlingen var oppløst vendte Thorsen tilbake til orlogstjenesten. Siden slo han seg ned på gårdsbruket i Flosta. Denne tiden ble svært vanskelig for Thorsen som etterhvert også ble arbeidsufør. I 1857 bevilget Stortinget ham en årlig pensjon på 100 spesidaler. I 1864 ble Thorsen invitert til Grunnlovens 50-års-feiring, men var for skrøpelig til å reise. Tre år senere døde han, 89 år gammel.

Se alle eidsvollsmennene på eidsvoll1814.no

-----------------------------------------

Even Thorsen (1778-1867) var en norsk bonde og matros, men er også kjent for å være en av representantene på Eidsvoll under grunnlovsskrivningen i 1814.

Han vokste opp på småbruket Bjornes i Østre Moland ved Arendal, i fattige kår. Tidlig i livet drog han også til sjøs, da som matros. Under Napoleonskrigen satt han som krigsfange i England fra 1807.
Kameraten hans, Peder Arnesen døde i engelsk fangenskap. På dødsleiet skal Peder Arnesen ha bedt Even Torsen om å ta seg av hans kone. Og etter hjemkomsten ble disse to gift hvoretter Even Torsen bosatte seg på Blekstrand hvor hans kone hadde en eiendom. Even Torsen må ha sluppet ut av fangenskap straks etter Peders død og etter hjemkomsten i 1810 var han i orlogstjeneste, noe han var frem til grunnlovsskrivningen.
36 år gammel ble Even Thorsen valgt inn i Riksforsamlingen, hvor han representerte Søe-Deffensionen (Sjødefensjonen); i tillegg hadde Thorsen sympati for Selvstendighetspartiet. I debattene holdt han seg i bakgrunnen, men var sammen med Peder Johnsen om å legge frem en erklæring om verneplikten. Even Thorsen underskrev på Grunnloven med ført Pæn, som betydde at navnet hans ble skrevet mens han selv holdt på pennen. Han var den eneste av Eidsvollmennene som verken kunne lese eller skrive. Etter 1814 fortsatte han i sjøforsvaret. Som voksen bodde han med sin familie på et småbruk i Flosta.

Thorsen ble etterhvert arbeidsufør, og Stortinget bevilget ham i 1857 en årlig pensjon. Tre år før sin død ble han invitert til Grunnlovens 50-års jubileum, men han var så skrøpelig at han ikke deltok. I 1867 døde han, 89 år gammel.

I NRK-serien 1814, fra 175-års jubileet, var Even Thorsen en av hovedpersonene.